_____________________________________________________________
|
NB! Med fiskeforvaltning menes her forvaltning av anadrome laksefisk og innlandsfisk, samt fiskens leveområder. Den omfatter også forvaltning av andre ferskvannsorganismer enn fisk. Fra 1. januar 1993 ble kommunen det lokale fiskeforvaltningsorgan, og gjennom senere delegering av myndighet har kommunene fått større ansvar og flere virkemidler på området |
Kommunens rolle og utfordringer
Kommunen er en svært viktig aktør i forhold til å bevare og forvalte fiskeressursene. Mange steder er det registrert en negativ bestandsutvikling på grunn av uheldige menneskelige inngrep. Denne utviklingen er det viktig å snu. Særlig er det viktig å påvirke utviklingen gjennom kommunal planbehandling og stimulering til utarbeiding av lokale driftsplaner.
Kommunene har etter lakse- og innlandsfiskloven av 1992 (se link under) og senere delegering av myndighet, fått større ansvar i forhold til:
- akutte krisesituasjoner
- inngrep i friløpet
- kultivering
- fastsetting av grenser
- merking av grenser
- dispensasjon fra kravet om å betale fiskeravgift
- ivaretakelse av inndratt fisk
Kommunen bør:
- sikre fiskeressursene mot inngrep som kan redusere eller ødelegge bestander
- arbeide for en aktiv lokal fiskeforvaltning, blant annet gjennom driftsplanlegging
- kartlegge bestandene
- ha oversikt over laksevassdrag og fjorder
- sikre forsvarlig forvaltning gjennom kultivering
- tiltak mot trusler
- tilskudd til fiskeformål
- Bedre allmennhetens adgang til fiske (se allemannsretten)
Nasjonale mål
Lovens formål - er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes slik at naturens mangfold og produktivitet bevares.
Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere:
- Det skal sikres levedyktige bestander av alle arter som hører naturlig hjemme i norsk natur
- Utnyttelse av levende ressurser skal skje innenfor biologisk og økologisk forsvarlige rammer
- Introduksjoner av fremmede organismer skal minimaliseres
- Den lokale fiskeforvaltningen skal utvikles med sikte på å styrke betydningen av fiskeressursene som grunnlag for næring og rekreasjon
Internasjonale forpliktelser
Konvensjonen til vern av laks i det nordlige Atlanterhav
Konvensjonen trådte i kraft i 1983. Konvensjonsteksten finnes på norsk i St.prp.nr.31 (1982-83) (ikke tilgjengelig elektronisk). Konvensjonens hjemmesider (på engelsk- se link under).
Fiskeressursene i kommuneplanen
Planleggingsansvar etter lakse- og innlandsfisklovens § 7 (se link under).
Hensynet til fiskeinteressene : "Hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder - skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven i kommune og fylke" (§ 7. Regulering av utbygging og annen virksomhet). Denne lovbestemmelsen skal gjøre kommunen oppmerksom på at fiskeinteresser og fiskens leveområder er viktige samfunnsinteresser, og skal sikre at kommunen ivaretar disse interessene på en tilfredsstillende måte i sin planlegging. For å kunne ivareta kravet i loven, må kommunene ha oversikt over fiskeressursene og de viktigste gyte og oppvekstområdene for fisk.
Begrepet fiskeinteressene - inkluderer både hensynet til fisken og hensynet til fritidsfiske og næringsfiske. Ofte vil det også være økonomiske interesser i å bevare et godt fiske i forhold til turisme. I tillegg til å gjelde anadrom laksefisk, (laks, sjøørret eller sjørøye) innlandsfisk og kreps, gjelder planleggingsansvaret etter § 7 også for andre ferskvannsorganismer, jf. forskrift om utvidelse av lovens saklige virkeområde av 18 desember 1992 § 1 (se link under). Elvemusling er et eksempel på en annen ferskvannsorganisme som omfattes av loven. Med offentlige oversiktsplaner menes her fylkesplan, kommuneplan og kommunedelplaner. For kommuneplanene vil arealdelen (kart) være viktigst, se plan- og bygningslovens (Pbls) § 20-4.
Kartlegging av fiskeinteressene
Det vil ofte være nødvendig med innsamling av informasjon og annet forberedende arbeid før fiskeinteressene og fiskens leveområder innarbeides i kommuneplanleggingen. Dette kan være registreringsarbeid for å få en oversikt over fiskeressursene, viktige gyteplasser, leveområder og fiskeplasser. Fylkesmannen vil i mange tilfeller sitte inne med data som kan brukes i dette arbeidet. Enkelte steder vil det allerede finnes driftsplaner for fiske (laget av grunneiere /rettighetshavere /organisasjoner) eller vassdragsplaner som er laget for å avklare bruksforhold i vassdraget. Da kan det være naturlig å ta utgangspunkt i disse i arbeidet med oversiktsplaner. Eksisterende vassdragsplaner og driftsplaner kan gjøres juridisk bindende ved at deler innarbeides i kommuneplanen. I kommuner hvor det allerede har vært gjennomført en kartlegging av viltinteressene eller andre naturressurser, kan systematikken videreføres i kartleggingen av fiskeinteressene.
Arealbetegnelser i kommuneplanen for ivaretakelse av fiskeinteressene og fiskens leveområder
Plan -og bygningsloven - har en rekke arealbetegnelser som er egnet til å ivareta disse interessene f.eks,
* § 20-4 nr. 2 LNF-områder (Landbruk, natur- og friluftsliv- områder)
* § 20-4 nr. 4 Båndlagte områder
* § 20-4 nr. 5 Områder for særskilt bruk eller vern av sjø eller vassdrag
* § 20-4, 2. ledd bokstav f, Utfyllende bestemmelser i 100-metersonen langs vassdrag
Å regulere til områder for særskilt bruk eller vern av sjø eller vassdrag (§20-4 nr. 5) vil normalt være den beste løsningen. Områder kan settes av til ferdsel, fiske, akvakultur eller natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon. Dette gir større fleksibilitet til å begrense skadelig virksomhet enn regulering til LNF-områder (§ 20-4 nr.2).
Langs vassdrag kan kommunen gi bestemmelser som sier at det skal være forbudt å sette i gang enkelte bygge- og anleggstiltak i et område inntil 100 meter fra strandlinjen (målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannstand). Regulering av allerede igangsatt virksomhet kan i enkelte tilfeller medføre erstatningsansvar.
Eksempel:
I kommune A finnes ei elv med mye sjøørret. De siste årene har bestanden gått drastisk ned. Etter å ha undersøkt elva fant man ut at de viktigste gyteplassene var i ferd med å bli ødelagt. Elvestrekningen med gode gyteplasser ble satt av som område for vern av fisken i kommuneplanens arealdel, jf. § 20-4 pkt 5. Nye ødeleggende inngrep i elva, slik som masseuttak og bekkelukking, er i strid med dette formålet, og kan derved nektes.
Fylkesmannen og fylkeskommunen har en viktig oppgave i å gi veiledning til kommunene i plansaker. Fylkesmannen vil også kunne bidra med informasjon og veiledning til kommunens kartlegging av fiskeressursene og være høringsinstans til planer. Direktoratet for naturforvaltning (DN) kan gi faglig veiledning i vassdragsplanlegging og ivaretakelse av fiskeinteressene. Ivaretakelse av fiskeinteressene må sees som en del av kommunenes alminnelige planleggingsansvar. Det kan søkes om støtte til fiskeformål, se Miljøverndepartementets årlige rundskriv om tilskuddsordninger. For 2004: Rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004 "".
Nasjonale laksevassdrag og laksefjorder
Stortinget vedtok den 25.02.03 opprettelse av 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder (link under).
Formålet med ordningen – "er å gi et utvalg av de viktigste laksebestandene en særlig beskyttelse mot ytre påvirkning som rømt oppdrettslaks, sykdomsspredning, lakselus, vassdragsutbygging, landbruksvirksomhet mm. Ordningen skal utvides slik at den vil omfatte om lag 50 vassdrag med tilhørende fjordområder. Stortingsproposisjon om utvidelsen vil etter planen bli fremmet i 2006."
De bestandene som inngår i ordningen - skal også prioriteres i det generelle arbeidet med å styrke villaksen, i første rekke tiltak mot G. Salaris (link under), restaurering av leveområder, revisjon av konsesjonsvilkår, kompensasjonstiltak i regulerte vassdrag, vassdragskalking, og regionale programmer for bekjempelse av lakselus (link under) og bestandsovervåking.
De fleste vassdragene som er, eller blir innlemmet i ordningen, er fra før varig vernet.
De nasjonale laksefjordene (link under) - erstatter i all hovedsak nåværende midlertidige sikringssoner for laksefisk.
Beskyttelsesregime
I de nasjonale laksevassdragene er det ikke tillatt - med tiltak eller aktiviteter som kan være til skade for villaksen. I St.prp. Nr 79 (2001-2002) om "opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder"(Link under), gir en oversikt over alle inngrep og aktiviteter som kan skade produksjon eller overlevelse av laks i vassdragene.
Det angitte beskyttelsesregimet (jf stortingsproposisjonen) - vil bli lagt til grunn for nødvendige lov- og forskriftsendringer, og for nye retningslinjer når det gjelder praktisering av regelverket.
Matfiskanlegg: I de nasjonale laksefjordene tillates ikke nye matfiskanlegg for laksefisk. Etablerte matfiskanlegg, kan, med enkelte unntak, fortsette virksomheten. Tilleggslokaliteter for etablerte matfiskkonsesjoner for laksefisk kan tillates innenfor en nasjonal laksefjord dersom dette er nødvendig for å få til generasjonsatskillelse og brakklegging. Nye slakterier og tilvirkningsanlegg tillates ikke, men eksisterende slakterier og tilvirkningsanlegg kan fortsette virksomheten. Oppdrett av ål i sjø tillates ikke. Annen oppdrettsvirksomhet vil være tillatt, men skal med unntak av skjelloppdrett ikke lokaliseres nærmere enn fem km fra munningen til de nasjonale laksevassdragene. Det skal innføres strengere krav til rømmingssikring og helsekontroll for all oppdrettsvirksomhet. Større inngrep i elvenes munningsområder og virksomhet med risiko for alvorlig forurensing vil ikke være tillatt.
Konsekvenser av ordningen for kommunene
Ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder vil ha betydning i plansammenheng. Det er derfor viktig at kommunene gjør seg kjent med ordningen og de forutsetninger Stortinget har lagt til grunn.
Videre arbeid
Et mer utfyllende regelverk / beskyttelsesregime skal utarbeides innenfor de rammer som Stortinget har fastsatt. Forslag til nødvendige lovendringer vil bli lagt frem så snart som mulig etter at ordningen er ferdigstilt. Ordningen skal evalueres innen ti år etter at den er opprettet.
Organisering og drift av vassdrag, driftsplaner
I henhold til lakse- og innlandsfisklovens § 25 (link under) skal fiskeforvaltningen arbeide for en forsvarlig og rasjonell forvaltning av fiskeressursene. Når utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter rettighetshaverne å gå sammen om felles forvaltning. Kommunen har et særlig ansvar for å bidra i arbeidet med organisering på rettighetshaversiden. Blant annet vil kommunen få myndighet til å gi pålegg om felles forvaltning av fiskeressursene. Kommunene vil bli underrettet når denne hjemmelen trer i kraft.
Fiskerettshaverne har selv ansvar for en forsvarlig og rasjonell forvaltning av eget vassdrag. Fiskeforvaltningens hovedoppgave er å yte faglig bistand for å oppnå dette.
En felles fiskeforvaltning kan etableres på følgende måter:
- Enighet om etableringen mellom alle fiskerettshaverne
- Flertallsvedtak ved uenighet mellom fiskerettshaverne, f.eks om etablering av felles fiskeforvaltning eller om driftsplan
- Tvangsgjennomføring fra det offentliges side, f.eks. pålegg om felles forvaltning eller utarbeiding av offentlig driftsplan.
- Tvangsbestemmelsen skal i første rekke virke som et "ris bak speilet" og vil på den måten kunne bidra til en økning av antall frivillige organiseringer.
Avgrensing av driftsplanområde
En naturlig avgrensing for en driftsplan kan være hele vassdraget eller et fiskeområde. For vassdrag hvor det går anadrom laksefisk (laks, sjøørret eller sjørøye), skal som regel hele strekningen taes med i planen. Småvassdrag med anadrom laksefisk som ut i fra beliggenhet eller eiendomsforhold hører naturlig sammen, bør inngå i en driftsplan.
Driftsplanens innhold kan f.eks. være:
- oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området
- kultiverings- og utnyttelsesplan
- fordeling av fiskerettighetene i vassdraget
- organisering av fiskeinteressene
- bortleie eller salg av fiskekort
- mengden av fisk som skal taes opp
- redskapsbruk
- minstemål for fisk
- fredningstider
- økonomiske forhold ved tiltaket
Trusler mot fiskebestander
Generelt om trusler
Mennesket står bak store endringer av naturen. En del av disse endringene medfører også trusler mot fiskebestander. Det kan dreie seg om naturinngrep som hver for seg, eller sammen med andre, kan medføre utryddelse eller vesentlige reduksjoner i fiskebestandene.
Kommunen har en viktig rolle i å hindre uheldige inngrep som kan ramme fisken. Eksempelvis gjelder dette i forhold til inngrep i vassdrag, som kommunen i stor grad kan styre gjennom bruk av Plan- og bygningsloven (se også omtalen av lakse-og innlandsfisklovens § 7, s. 132) (linker under). Andre trusler, som for eksempel sur nedbør, kan bare fjernes gjennom regional, nasjonal eller internasjonal innsats.
Trusler mot fiskebestandene er for eksempel
Tiltak i akutte krisesituasjoner
Kommunen har ansvar for å ivareta fiskeinteressene i akutte krisesituasjoner, eksempelvis ved forurensning, se lakse- og innlandsfiskloven § 12 (link under). Kommunen fikk den 1/2-96 myndighet til å gripe inn og sette i verk tiltak når det oppstår plutselige trusler mot fisk og dens livsmiljø. Et eksempel på slike tiltak kan være oppfisking og oppbevaring av fisk. Der hjemmel til tiltak følger av annen lovgivning, f.eks. forurensningsloven (link under), skal denne brukes. Kommunens ansvar er begrenset til lokale, akutte krisesituasjoner. Fylkesmannen har ansvar for regionale akutte krisesituasjoner. Ved akutte krisesituasjoner må kommunen underrette fylkesmannen umiddelbart.
Forebyggende arbeid og beredskapsplaner - vil være viktig for å forhindre akutte krisesituasjoner. Lignende planer vil ofte finnes for forurensningssituasjoner. Kopi av alle vedtak fattet av kommunen etter lakse- og innlandsfisklovens § 12 skal sendes til fylkesmannen og til Direktoratet for naturforvaltning.
Grunneiere/rettighetshavere - som har blitt påført skade ved f.eks. akutt utslipp, må rette krav mot den som er ansvarlig for utslippet. Skade på tredjemanns eiendom som følge av tiltak kommunen setter i verk, erstattes av kommunen etter alminnelige erstatningsprinsipper. Kommunen kan søke å få tilbakebetalt sine utgifter fra den eller de ansvarlige. Det kan søkes om dekning av utgifter hos Direktoratet for naturforvaltning når det ikke kan påvises hvem som har voldt skaden. Kommunen kan også søke om støtte til beredskap hos fylkesmannen.
Fiske i friløpet, tilstopping
For å sikre fiskens frie gang i et vassdrag - er det gitt særlige regler i lakse- og innlandsfisklovens § 36 som definerer den midtre delen av vassdrag som et friløp, og som forbyr visse typer inngrep og fiskemetoder i dette området. Kommunen skal hindre at det skjer ulovlige tiltak i friløpet, og kan pålegge gjenoppretting der ulovlige inngrep har skjedd. Det kan gies tillatelse til tiltak i friløpet etter vassdragsloven. Et friløp skal omfatte minst en åttendedel av vassdragets bredde på hver side av midstrømslinjen ved middels sommervannsstand, til sammen to åttendedeler. Hvis redskaper er satt ut fra hver sin bredd med kortere avstand enn 100 meter regnet langs vassdraget, skal friløpet omfatte en sjettedel på hver side av midtstrømslinjen, tilsammen to sjettedeler av elvens bredde, se § 35. Midtstømslinjen påvises av kommunen, se § 31. Ulovlige tiltak i friløpet er utsetting av garnredskaper, ledegarn, stein eller annet som kan være et hinder for fiskens frie gang. Det er også forbudt å utdype friløpet. Der ulovlige inngrep har skjedd er det ulovlig å fiske inntil den naturlige tilstanden er gjenopprettet. I friløpet er det bare tillatt å fiske med stang, håndsnøre, oter, drivgarn, kastenot som trekkes inn straks, eller håv som umiddelbart heves, der slik redskap ellers er tillatt i vassdraget.
Kommunen har ansvar for:
- Forhindre inngrep
- Påse at fisket stanser inntil gjenoppretting har skjedd
- Gi pålegg om gjenoppretting
Eksempel:
En fiskerettshaver har forsøkt å bedre fisket på sitt område ved å plassere store steiner ut i friløpet. Dette vil være ulovlig etter § 36, og kommunen kan pålegge gjenoppretting.
Gjenåpnes ikke friløpet til tross for pålegg, kan arbeidet utføres for skadevolders regning. Det kan taes utlegg for dekning av krav.
Kopi av alle vedtak fattet av kommunen etter lakse- og innlandsfisklovens § 36 skal sendes til fylkesmannen og til Direktoratet for naturforvaltning.
Fiskekultivering
Lakse- og innlandsfisklovens § 28 om fiskekultivering skal sikre en forsvarlig forvaltning av fiskeressursene i vassdrag. Rettighetshaverne har hovedansvaret for iverksettelse av nødvendige fiskekultiveringstiltak. Kommunen kan pålegge dem å gjennomføre tiltak hvis det er nødvendig.
Oppsyn med organisering og arbeid
Fiskeforvaltningen skal ha oppsyn med hvordan fiskekultiveringsarbeidet blir organisert og utført. Med fiskeforvaltningen menes Miljøverndepartementet, Direktoratet for naturforvaltning, fylkesmannen og kommunen. Det er laget kultiveringsplaner av fylkesmennene i de enkelte fylker. Nå har kommunen fått et særlig ansvar på dette området ved at de har fått myndighet til å pålegge tiltak (fra 1. februar 1996).
Overføring av driften av vassdraget til egnet lokalt fiskeorgan
Med begrepet "det lokale fiskeorgan" i § 28 tredje ledd, menes kommunen. I de tilfellene kommunens pålegg om kultiveringstiltak ikke blir etterkommet av rettighetshaverne, vil kommunen kunne søke Miljøverndepartementet om å få overta driften av vassdraget.
Pålegg om fiskekultiveringstiltak
Kommunenes adgangen til å gi pålegg etter § 28 skal kun brukes i tilfeller der rettighetshaverne ikke er villige til å oppfylle sitt ansvar. Det er her snakk om rimelige pålegg som står i forhold til de enkeltes fiskerettigheter. Følgende vilkår må være oppfylt før pålegg kan gis:
- Tiltakene må være påkrevd av hensynet til fiskestammene
- Det har ikke vært mulig å oppnå en avtale
- Det må være utarbeidet driftsplan
- Tiltaket må være godkjent av fylkesmannen
Fiskekultiveringsarbeid
Fiskekultiveringsarbeid omfatter en rekke tiltak for å verne og fremme fiskebestandene. Tiltakene kan f.eks. være nødvendige fordi den naturlige produksjonen i vassdraget er negativt påvirket av menneskelig aktivitet. Det vil ofte være nødvendig å lage en kultiveringsplan før arbeidet starter. Planen kan også inneholde tiltak som ikke er hjemlet i lakse- og innlandsfiskloven, f.eks. tiltak mot forurensning etter forurensningsloven (link under) eller mot sjukdommer etter den nye matloven (link under). Ideelt sett bør det ikke være behov for omfattende fiskekultiveringstiltak, og fisket bør begrenses til det de naturlige bestandene i vassdraget tåler. De fleste fiskekultiveringstiltak krever tillatelse fra fylkesmannen. Der slik tillatelse kreves, må kommunen innhente denne før det fattes vedtak om tvangsgjennomføring etter § 28 i lakse- og innlandsfiskloven.
Fiskekultiveringstiltak kan være
- Utsetting av fisk for å bedre fiskebestanden
- Tynningsfiske, f.eks. med garn og ruser
- Biotopjusterende tiltak som opprensking i elver og bekker, fjerning av kunstige vandringshindre, utplassering av stein, gjenåpning av bekker som er lukket med rør, kulverter eller andre vandringshindrende.
- Habitatrestaurerende tiltak som gjenoppretting av naturtilstanden på gyteplasser, reetablering av kantskog, bedring av vannkvaliteten ved å stoppe forurensing (f.eks. silo avrenning, gjødsel og kloakk)
- Tekniske tiltak for å øke biotopens omfang eller for å avbøte skadevirkningen av tekniske inngrep som vassdragsregulering m.m, eksempelvis bygging av fisketrapper.
- Kalking i sure vassdrag
- Tiltak mot sykdom og uønskede parasitter slik som furunkulose og Gyrodactylus salaris
Stedfesting av innsjølokaliteter der tiltak ønskes iverksatt
Ved søknader om tillatelse til kultiveringstiltak eller økonomisk støtte til slike tiltak (f.eks kalking), er det viktig å gi en god kartreferanse til innsjølokaliteten. Mer om dette finnes i retningslinjer gitt i Direktoratet for naturforvaltnings brev til kommunene av 20/9-96 (fåes ved henvendelse til Direktoratet for naturforvaltning). Retningslinjene finnes også i Direktoratet for naturforvaltnings informasjonsperm om kommunal fiskeforvaltning.
Kopi av alle kommunale vedtak etter lakse- og innlandsfisklovens § 28 skal sendes til fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning. Rettighetshavere kan forlange at erstatningsspørsmålet avgjøres ved rettslig skjønn hvis ikke annet avtales, jf. § 28 fjerde ledd. Normalt vil et pålegg om fiskekultiveringstiltak ikke gripe inn i fiskeretten på en slik måte at det gir grunnlag for erstatning, da pålegget øker verdien av fiskeretten. Grunneier/tiltakshaver dekker kostnadene ved pålagte tiltak. Hvis kommunen har overtatt drift av et vassdrag, vil kommunen måtte dekke kostnadene ved gjennomføring av tiltak. Da vil man imidlertid kunne få inntekter gjennom fiskekortsalg og utleie. Det kan gis tilskudd fra fiskefondet til kultiveringstiltak.
Utøvelsen av fiske
Dispensasjon fra plikt til å betale fiskeravgift:
I henhold til lakse- og innlandsfisklovens § 30 (link under) skal det betales fiskeravgift til staten. Avgiften skal gi inntekter til fiskefondet, som brukes til gunst for fiskeressursene og allmennhetens fiske. Kommunen har fått myndighet til å dispensere fra plikten til å betale fiskeravgift. Fiskeravgiften er et vilkår for å utøve en del former for fiske, men gir ikke rett til å fiske i noe bestemt område.
Betaling av fiskeravgift
Alle som er fylt 16 år, og som fisker etter anadrome laksefisk i vassdrag, må i utgangspunktet betale fiskeravgift. Ved fiske etter anadrome laksefisk i sjøen betales bare avgift ved bruk av faststående redskap (lakseverp, kilenot og krokgarn). For annet fiske i saltvann betales ikke avgift.
Ingen må stille fiskerett til rådighet uten at den som skal fiske har vist kvittering for betalt fiskeravgift. Et unntak er salg av fiskekort fra kortautomater. Kvittering for betalt avgift skal taes med på fiske og vises på forlangende til politi eller oppsynspersonell. Overtredelse av bestemmelsene om fiskeravgift er straffbart.
Følgende kan gis dispensasjon fra plikten til å betale avgift:
- Skoler eller institusjoner som har fiske som en del av undervisning, behandling eller aktivitetstilbud. Dispensasjonen gjelder bare i sammenheng med organisert undervisning og behandling, for elever eller klienter sammen med leder.
- Asylmottak.
Det kan ikke gis dispensasjon til fiskekonkurranser, fiskekurs, utflukter, organiserte fisketurer eller andre former for organisert fiske. Dispensasjonen fra betaling av fiskeravgift gjelder i hele Norge slik at søkeren slipper å søke i flere kommuner. Kopi av alle gitte dispensasjoner og avslag sendes til Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmannen. Mer om fiskeravgiften finnes i forskrift om fiskeravgift (link under) og i retningslinjer gitt av Direktoratet for naturforvaltning den 01.10.96.
Merking av grenser for fisketrapp, fiskerenne og lignende
Lakse- og innlandsfisklovens § 15 (link under) skal hindre uttak av fisk i fisketrapp, og sikre fiskens frie gang i vassdraget. Det er forbudt å fiske, øke eller minske vannføring og å hindre eller forsøke å hindre fisk å komme gjennom fisketrapper, fiskerenner o.l. Forbudet gjelder i anlegget samt 50 meter ovenfor og nedenfor anlegget. Fylkesmannen kan fastsette særlig forbudssone.
Fredningssoner ved fisketrapper o.l. skal merkes. Ansvar for merking av grenser ble delegert til kommunen fra og med 1. februar 1996. Kommunen har, som resten av fiskeforvaltningen, et ansvar for å hindre ulovligheter i fredningssoner. Kommunen har også fått ansvaret for å gjennomføre merking og vedlikehold av eksisterende merker i fredningssonene ved laksetrapper o.l. innenfor kommunens grenser. Kostnadene til merking av fredningssoner dekkes av staten. Utgifter må godkjennes av Direktoratet for naturforvaltning før merking starter. Merkemateriell fås av Direktoratet for naturforvaltning.
Tvist om grenser m.m.
Lakse- og innlandsfisklovens § 31 skal sikre oversiktlige bruksforhold og gjøre det enklere å håndheve regler om fiske. Kommunen fikk ansvaret for å avgjøre grensespørsmål, som eksempelvis grense mellom sjø og elv, den 1. februar 1996. Avgjørelser etter denne bestemmelsen vil ikke innvirke på vurdering av eiendomsgrenser mellom private rettighetshavere. Bestemmelsen vil kun ha virkning i forhold til offentligrettslige regler.
Avgjørelse om et områdes status
Bestemmelsen innebærer at det kan kreves en avklaring av et områdes status. Når noen krever en slik avklaring, må kommunen foreta den nødvendig saksbehandling for å fatte et begrunnet vedtak i saken.
Bestemmelsen kan påberopes av grunneier, bruker av rettighet i sjø og vassdrag, det lokale fiskeorgan (kommunen selv), fylkesmannen, politimesteren eller Direktoratet for naturforvaltning.
Kommunen har ansvar for følgende forhold:
- Fastsetting av midtstrømslinje
- Om elvestrekning skal anses for å være en foss
- Fastsetting av bredde på vassdraget, fjord eller sund
- Fastsetting av grense mellom elv og sjø
Om et vassdrag eller deler av det har anadrom laksefisk avgjøres forsatt av fylkesmannen.
Omgjøring av vedtak i kommunen
- Når forholdene i vassdraget eller tilstøtende sjøstrekningen er vesentlig endret
- Når det har gått 10 år siden forrige vedtak
Det er ikke alminnelig klageadgang på vedtak etter lakselovens § 31, men spørsmålet kan kreves avgjort ved rettslig skjønn innen 3 måneder fra vedtaket er fattet. Uten forutgående klage kan kommunen omgjøre eget vedtak. Kopi av alle vedtak fattet av kommunen etter lakse- og innlandsfisklovens § 31 (link under) skal sendes til fylkesmannen og til Direktoratet for naturforvaltning. Det gies normalt ikke erstatning for innskrenkninger i fiskeretten som følge av fastsatte grenser, og det vil normalt ikke medføre utgifter å fastsette grenser etter § 31, utover det rent administrative.
Ulovlig fanget fisk
Etter lakse- og innlandsfisklovens § 47skal ulovlig fanget fisk kastes ut igjen, for å hindre urettmessig gevinst. Inndratt fisk skal tas vare på. Kommunen fikk den 1/2-96 ansvar for å ta vare på ulovlig fanget fisk som er inndratt av fiskeoppsynet eller politiet, og kan overlevere mindre kvanta fisk til statlige, fylkeskommunale, kommunale eller ideelle organisasjoner/institusjoner vederlagsfritt. Større kvanta forutsettes avhendet mot vederlag, fortrinnsvis til de samme institusjoner. Inntektene tilfaller fiskefondet. Kommunen bør ha tilgang til et egnet sted for oppbevaring av ulovlig fanget fisk.
Biotopvern
Det finnes ulike bestemmelser om biotopvern i dagens lovverk, jf naturvernloven § 9, viltloven § 7 og lakse- og innlandsfiskloven § 7 (linker under). For vern etter samtlige nevnte bestemmelser gjelder saksbehandlingsreglene i naturvernloven. Av de ovennevnte bestemmelser er det naturvernloven § 9 som har vært mest brukt. Den har blitt brukt til vern av reservatlignende områder som ikke har oppfylt reservatets krav til urørthet.
Hensikten med viltlovens og lakse- og innlandsfisklovens bestemmelser har vært å få muligheten til å verne viktige områder for en eller flere arter.
Lakse- og innlandsfisklovens bestemmelser er til nå ikke tatt i bruk. Viltlovens bestemmelser har også vært lite brukt. Det er i stedet prioritert å bevare områdene ved hjelp av vern etter naturvernloven og gjennom påvirkning av den kommunale planleggingen etter plan- og bygningloven.
Viltloven og lakse- og innlandsfiskloven tar utgangspunkt i - hensynet til vilt og fiskeressursene, jf § 7 i begge lover, og naturvernloven tar utgangspunkt i sjeldne og truede arter og samfunn, jf §§ 9, 13 og 14. Biologisk mangfold i seg selv og særegne naturtyper dekkes ikke av dagens biotopvernbestemmelser.
Juridiske virkemidler
Klikk her for juridiske virkemidler og myndighetsområder særskilt delegert til kommunene.
Økonomiske virkemidler
Fiskefondet:
For 2003 var fiskefondet på ca 14,1 millioner kroner. Det vesentlige av dette kommer fra fiskernes innbetalinger av fiskeravgiften.
Midlene brukes til:
- forvaltning og tiltak knyttet til bærekraftig bruk av de utnyttbare bestandene av laks, sjøaure og sjørøye til beste for fiskere og de som har fiskeretten, herunder:
- investeringer
- driftsutgifter til fiskefremmende tiltak
- forskning
- overvåking
- rekrutterings – og stimuleringstiltak
Kalkingsmidler:
Det ble i 2003 bevilget ca 98 millioner kroner til kalking av vassdrag i Norge. Behovet for kalking er størst i områder med kalkfattige bergarter og stort nedfall av sur nedbør på Sørlandet og Vestlandet.
Kalkingen skal:
? redusere negative effekter på det biologiske mangfold som skyldes sur nedbør
? styrke og gjenskape naturlige fiskestammer som kan høstes gjennom fritidsfiske
Den store satsingen på kalking har berget mange lokale fiskebestander fra utryddelse, og gjort det mulig å opprettholde et akseptabelt livsmiljø i ellers sure vassdrag.
Tilskudd fra fiskefondet til se tilskuddsordninger 2006.
Søknadsskjema for tilskudd
Litteratur
Se også:
- Retningslinjer vedrørende stedfesting av innsjølokaliteter i kommunene av 20. september 1996.
- Retningslinjer vedr. dispensasjon fra kravet om å betale fiskeravgift av 1. oktober 1996.
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
