På denne siden kan du lese om:
______________________________________________________________________________
Beskrivelse av tema
Inngrepsfrie naturområder (INON) er alle områder som ligger mer enn en kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep.
Inngrepsfrie naturområder er inndelt i soner basert på avstand til nærmeste inngrep:
|
Soneinndeling |
Antall kilometer
fra tyngre
tekniske inngrep |
|
Inngrepsfri sone 2: |
1-3 km |
|
Inngrepsfri sone 1: |
3-5 km |
|
Villmarkspregede områder: |
> 5 km |
Inngrepsnære naturområder er områder som ligger mindre enn en kilometer fra tyngre tekniske inngrep
- Les om definisjoner av tyngre tekniske inngrep her
- Les om inngrepsfri natur på Miljøstatus.no
Status og utvikling
I Europeisk sammenheng - fremstår Norge som et land med relativt store sammenhengende naturområder, fjellvidder og skoger. Disse inngår som en viktig del av vår norske identitet og naturarv.
Områdene er i tillegg nødvendige for opprettholdelse av et rikt plante- og dyreliv, og er av stor betydning for bl.a. friluftsliv og turisme. Derved er inngrepsfri natur også en viktig ressurs for den enkelte, næringsliv og sysselsetting. Den teknologiske utviklingen og den stadige økende utnyttelsen av naturressursene har imidlertid ført til en gradvis reduksjon av inngrepsfrie naturområder i Norge, spesielt etter 2. verdenskrig.
Mister mange kvaliteter: Etter hvert som inngrepene eter seg inn i norsk natur, mister vi mange kvaliteter. Arealer som tas i bruk til utbyggingsformål vil vanskelig kunne bringes tilbake til naturtilstanden, noe som betyr at inngrepene i praksis ikke lar seg reversere. I en del områder kan det biologiske mangfoldet bli redusert. Områdenes verdi for friluftsliv, turisme og forskning vil bli påvirket av økt inngrepsaktivitet.
Rundt århundreskiftet - kunne om lag halvparten av Norges areal betegnes som villmarksprega, i den forstand at områdene lå mer enn fem kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep. Per januar 2003 var det ca. 11,7 prosent igjen av de villmarksprega områdene. Villmarksprega områder ble på landsbasis redusert med ca. 1730 kvadratkilometer, eller ca. 4,4 prosent i perioden fra 1988 til 2003. I perioden 1998-2003 var reduksjonen ca. 300 kvadratkilometer. Reduksjon og oppstykking av de inngrepsfrie områdene skjer bit for bit over hele landet, men det er i Sør-Norge reduksjonen har vært størst. Gamle kulturspor og for eksempel tradisjonelt beite kan finnes i villmarksprega områder.
- Les mer om temaet landskap og kulturlandskap på dette nettstedet.
- Les mer om gjenværende inngrepsfrie naturområder per januar 2003 og bortfall av slike områder i perioden 1988-2003 og 1998-2003 på DNs hjemmesider
- Les mer om statistikk for bortfall av inngrepsfrie naturområder i kvadratkilometer for ulike årstall, fordelt på fylker og samfunnssektorer.
Se animasjon om hvordan områder påvirkes når det skjer inngrep i slike områder.
Tre viktige årsaker til reduksjon av inngrepsfrie naturområder
De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfrie naturområder i perioden 1988-2003 var:
- veibygging
- vannkraftproduksjon
- kraftoverføring
Det er særlig veibygging i skogbruket som stykker opp tidligere relativt urørte områder.
Viktigheten av å bevare inngrepsfrie naturområder
Det er flere grunner for å bevare naturområder uten tyngre tekniske inngrep. De viktigste er:
- Naturen må ses på som en nasjonal arv som ingen generasjon har rett til å ødelegge eller forbruke
- Vi har ansvar for sårbare arter og naturtyper. (Norge har eksempelvis et spesielt ansvar for å bevare et representativt utsnitt av våre fjellområder, fjord- og kystområder)
- Ivaretakelse av biologisk mangfold (det er imidlertid ikke alltid en direkte sammenheng mellom inngrepsfrie naturområder og verdien for biologisk mangfold)
- Verdi for forskning, overvåking og undervisning
- Verdi for friluftsliv og reiseliv
Kommunens rolle
I følge St. meld nr 29 (1996-97) om "Regional planlegging og arealpolitikk" - skal kommunene så langt som mulig unngå inngrep i naturområder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep. Dette ble også forsterket i Energi- og miljøkomiteens innstilling til meldingen.
Når det gjelder kommunenes arealplanlegging og forvaltning - betyr dette at det vil være en forventning fra statlige sektormyndigheter om at det tas tilbørlig hensyn til at disse områdene i mest mulig grad skjermes mot utbygging og inngrep. Når det fra 2004, på landbruksområdet, er overført myndighet og oppgaver til kommunene, vil disse bl.a. få ansvar for fordeling av tilskuddsmidler til jord- og skogbrukstiltak. Dette gjør at kommunene får et ansvar for at disse virkemidlene ikke brukes i strid med den nasjonale miljøpolitikken.
Nyere kartlegging viser - at det ble gjort færre inngrep i de inngrepsfrie områdene i kommunene i perioden 1998-2003, enn tilfellet var på slutten av 1980-tallet og begynnelsen på 1990-tallet. Likevel bygges det en del veier og andre installasjoner inne i inngrepsfrie områder, noe som fører til at områdene bli mindre år for år.
INON som verktøy i arealplanleggingen
Kart over gjenværende inngrepsfrie naturområder (INON) - må i første rekke ses på som et verktøy for å kunne følge opp sentrale politiske målsettinger om forvaltning av arealene. Det er viktig å være klar over at kartproduktet "inngrepsfrie naturområder" gir et standardisert bilde av forekomst og beliggenhet av arealer som etter denne definisjonene er inngrepsfrie.
Kartene forteller - rett og slett hvordan tekniske inngrep "eter" seg inn i naturen fra alle kanter. Meningen er at kartene skal si noe om samfunnsutviklingen i forhold til forbruk av natur. Siden det fra politisk hold er krevd at de som arbeider med arealforvaltning skal kjenne til utstrekningen av og ta hensyn til INON, har DN oppfordret kommunene og andre om å ta i bruk kartene i sitt beslutningsgrunnlag ved arealplanlegging, ressursdisponering og saksbehandling.
Forekomst av inngrepsfrie naturområder - er, sammen med flere andre momenter, en del av det totale beslutningsgrunnlaget når avgjørelser skal tas om inngrep og utbygginger av ulike slag. Inngrepsfrie områder overvåkes, og det skal jevnlig legges fram kart og statistikk som viser status for og bortfall av disse områdene.
Fortsatt kartlegging og dokumentasjon - av utviklingen for inngrepsfri natur vil være et verdifullt beslutningsgrunnlag for den lokale arealplanleggingen når nasjonale miljøpolitiske mål skal følges opp.
Miljøpolitiske føringer og målsettinger
I St. meld. nr. 29 (1996-97) om "Regional planlegging og arealpolitikk" - er det fokusert sterkt på at de resterende inngrepsfrie naturområdene må forvaltes som en viktig del av vår nasjonale arv. Videre er det sagt at kommunene så langt som mulig må unngå inngrep i naturområder som er tilnærmet fri for tyngre tekniske inngrep.
I St. meld.nr. 58 (1996-97) om "Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling", er det også uttrykt som et mål at inngrepsfrie naturområder skal bevares. Regjeringen og Stortinget peker på at inngrepsfrie naturområder er viktig av flere hensyn; bl.a. nasjonal arv og identitet, friluftsliv og biologisk mangfold.
I St.meld. nr. 42 (2000-2001) om "Biologisk mangfold "- er bevaring av inngrepsfrie områder nevnt som en viktig del av en bærekraftig arealbruk.
I St.meld.nr.39 (2000-2001) om "Friluftsliv" - blir det pekt på at det er spesielt viktig å beholde gjenværende inngrepsfrie områder og de kvalitetene man finner i disse områdene. Ikke minst gjelder dette fred og ro.
I St.meld.nr. 21 (2004 - 2005) om "Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand" - står det bl.a. at ...."I dag framstår fysiske inngrep og endret arealbruk som den viktigste negative påvirkningen av det biologisk mangfold. Summen av mange små inngrep som hver for seg synes ubetydelige, kan få betydelige følger for arters og bestanders muligheter til å overleve og for økosystemenes produksjonsevne.
Inngrepsfrie naturområder inngår også som en viktig indikator når det gjelder sektorenes rapportering til Rikets miljøtilstand, en Stortingsmelding som gis ut annet hvert år. Status for inngrepsfrie områder har siden 2001 vært et nasjonalt nøkkeltall.
Internasjonale forpliktelser
Norge har den største naturmessige variasjonen blant de nordiske landene. Vi har også et internasjonalt ansvar for å forvalte unike og sjeldne naturtyper, arter og bestander av planter og dyr som kun finnes her i landet, eller har sin hovedutbredelse her. Norge har eksempelvis et spesielt ansvar for å bevare et representativt utsnitt av våre fjord- og kystområder og fjellområder, områder en ikke finner tilsvarende andre steder. Å hindre at det skjer tyngre tekniske inngrep er et av tiltakene som er nødvendig for å ivareta denne variasjonen.
Villreinen - er en dyreart som er avhengig av store og lite berørte naturområder for å opprettholde levedyktige bestander. Norske fjellområder utgjør nå de siste opprinnelige naturlige leveområdene for villrein i Europa, og Norge har dermed et spesielt ansvar for å ta vare på disse villreinområdene.
For trua arter, vegetasjonstyper og naturtyper i kulturlandskapet - hvor opprettholdelse av drift og skjøtsel først og fremst er nødvendig for å ivareta det biologiske mangfoldet, vil tyngre tekniske inngrep også være en trussel, særlig der dette landskapet fremdeles er i god hevd.
Juridiske virkemidler
Det er nasjonal politikk - at en ved planlegging og utbygging skal ta hensyn slik at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida.
Plan- og bygningsloven (PBL) og forholdet til særlovene - som for eksempel Skogloven, vil være det viktigste virkemiddelet for å regulere bruken av arealene på en måte som gjør at minst mulig inngrepsfri natur bygges ned og splittes opp.
For skogbruket - konkretiseres dette ved retningslinjer for veiplanlegging i skogbruket, jf. forskrift om veier for landbruksformål, og også skogsdrift generelt. Ved jordbruksoppgjøret for 2001 ble det avklart at det ikke skal gis statstilskudd til skogs- og traktorveier som fører til reduksjon av gjenværende villmarkspregede områder (områder som ligger mer enn fem kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep). Dette er et viktig signal og virkemiddel for å nå målene om å hindre videre reduksjon av slike områder.
Ved større utbygginger - som krever konsekvensutredninger, for eksempel offentlig vegutbygging og annen infrastruktur, energiutbygging, massetak og næringstiltak, vil planlagte inngrep i inngrepsfrie områder kunne bli viktige, jf. forskriftene til konsekvensutredningsbestemmelsene i plan- og bygningsloven (§17-1).
På bakgrunn av planlovutvalgets lovforslag i NOU 2003:14 "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II". vil det våren 2007 bli foretatt endringer i plan- og bygningsloven, som bl.a. kan styrke loven som verktøy for å ivareta natur- og friluftslivshensyn og oppnå en langsiktig god forvaltning av grønnstruktur, nærområder og større naturområder gjennom arealplanleggingen.
Gå til NOU 2003:14
Bedre kommunal og regional planlegging etter plan- og bygningsloven II.
Økonomiske virkemidler
Ved jordbruksoppgjøret - for 2001 ble avklart at det ikke skal gis statstilskudd til bygging av skogsveier som fører til reduksjon av gjenværende villmarkspregede områder (områder som ligger mer enn fem kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep).
Det kan gis spesielle tilskudd for å drive tømmer ut av skogen uten å bygge permanent vei. Dette gjelder merutgifter bl.a. ved bruk av hest, snøskuter og kjøring på frossent underlag.
|
Utdrag fra forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket:
Fastsatt av Landbruksdepartementet den 4. februar 2004 med hjemmel i §§ 3 og 18 i Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23.
§ 5 Tilskudd til veibygging
2.punkt:
Det skal ikke gis tilskudd til bygging av permanente veier som fører til reduksjon av ”villmarkspregede områder”, dvs. områder som ligger mer enn 5 km i horisontal avstand fra eksisterende tekniske inngrep.
§ 6 Tilskudd til miljøtiltak i skog
I områder der det drives skogbruk kan det gis tilskudd til å ivareta og videreutvikle miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner.
Tilskudd kan gis til følgende tiltak:
- Dekning av merkostnader eller tap ved å gjennomføre skjøtselstiltak for å ivareta og utvikle miljøverdier.
- Delvis dekning av økonomiske tap knyttet til langsiktig bevaring av spesielle miljøverdier, der hensyn til disse krever at skogeieren avstår fra hogst eller legger om skogsdriften.
Dekning av merkostnader ved skogsdrift for å unngå veibygging som vil redusere ”villmarkspregede områder”. |
Langsiktig planlegging nødvendig
Tap av inngrepsfri natur - representerer et godt eksempel på "de små vedtaks tyranni". Enkeltdispensasjoner eller tillatelser til enkelttiltak som medfører mindre reduksjon av inngrepsfrie områder kan i seg selv virke ubetydelige. Summen av alle disse tilsynelatende små inngrepene er imidlertid regnet som en av de største truslene man står overfor i arbeidet med å bevare bl.a. friluftsområder og biologisk mangfold. For å hindre videre uheldige inngrep er det nødvendig med langsiktige strategier og planlegging for å ivareta de gjenværende, tilnærmet urørte områdene (dvs. fri for tyngre tekniske inngrep) I denne sammenheng vil plan- og bygningsloven være et viktig instrumentet, og den beste måten å delta og påvirke utviklingen på, vil være gjennom planprosesser etter dette lovverket.
Figur: Villmarkspregede områder i Norge i 1900, 1940 og 2003
Dvs. områder som ligger mer enn 5 km i luftlinje unna tyngre tekniske inngrep.
Kilde: Brun, M. NOU-1986, Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk/ Geodatasenteret AS 2004.
Aktuelle lenker:
Tilbake til hovedside Naturforvaltning i kommunene.
English
Utskrift
