Da Gutulia ble fredet i 1968, var det først og fremst ”urskogen” som var i fokus. Midt på 1970-tallet begynte en også å interessere seg for å restaurere setrene, som til da i lang tid hadde vært ute av drift, og hvor forfallet hadde kommet langt.
Etter en formidabel innsats med økonomisk støtte fra Miljøverndepartementet, faglig ledelse fra Konservatorer, praktisk arbeidsledelse fra Statens skoger og ikke minst innsatsen fra de lokale skogskarene som gjorde jobben framstår Gutulivollens 13 hus som de gjør i dag.
For at ikke seterhusene skal framstå som utilgjengelige museumsbygg, og for at vollene ikke skal gro igjen, har vi siden 1984 forsøkt å ha såkalt ”åpen seter”. Dette går ut på at SNO tilsetter et par personer som for en godtgjørelse får ansvaret for å holde setra oppe på dagtid i juli/august, og å informere om verneområdet. I tillegg drives det vedlikehold av seteranlegget. For egen regning selger de da ofte i tillegg kaffe og vafler.
Med et anslått besøk på ca. 2000 personer i året, får en da på en positiv måte befestet verdien av vernet i den besøkende.
Tilbake til SNO Drevsjø