Det arktiske miljø
CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) definerer Arktis langs polarsirkelen på land og noe lenger sør i de marine områdene.
Arktis som geografisk område har mange likheter i de naturlige økosystemene
- Det finnes bl.a. få arter i Arktis sammenlignet med mer tempererte økosystemer, men antall individer innenfor hver art kan dog variere stort. Disse er særdeles tilpasset for å kunne tåle ekstreme klimatiske forhold, lange perioder med kontinuerlig lys samt lange perioder med lite eller ingen føde tilgjengelig.
- Mange arktiske arter vokser langsomt, er langtlevende og har lav reproduksjonsrate.
- Noen få arter er nøkkelledd i overføring av energi til høyere dyr i næringskjeden.
- For å kunne møte de variable forholdene er de fleste arktiske arter generalister, eller om man vil, spesialister i å utnytte mange mulighter for å overleve.
- Næringskjedene er i mange tilfeller enklere og mindre sammensatt, mens næringsnettet kan likevel være komplisert.
Kort sagt er det fysiske miljøet i Arktis en yttergrense for hva biologiske organismer kan tåle. De faktorer som er nevnt foran gjør at arktiske økosystem er mer følsomme for menneskelig påvirkning. Fysisk/kjemiske endringer, slik som forurensning, kan derfor gi større effekt på økosystemet enn de ville gjort i tempererte strøk.
Arktiske økosystemer blir stadig mer utsatt for menneskelig påvirkning som foreksempel utnyttelse av biologiske ressurser, mineral- og hydrokarbonressurser, forstyrrelser og forurensning skapt av befolkningsvekst og urbanisering, utbygging av infrastruktur og turisme.
Arktis er blitt betydelig mer interessant for uttak av fornybare og ikke fornybare ressurser. Dette på grunn av at områdene stadig blir mer tilgjengelig, og at det globale behovet for energi er økende.
Likevel er arktiske økosystem ennå svært intakte, sett i et globalt perspektiv. Disse områdene representerer en verdi i internasjonal sammenheng og verdien vil uten tvil øke ettersom uberørte områder blir stadig sjeldnere.
Arktisk råd
Arktisk Råd ble etablert i 1996 med de samme medlemmene som deltar i det arktiske miljøvernsamarbeidet (se Canada, USA, Danmark. Russland og Norge). Formålet med opprettelsen var å utvide det vellykkede samarbeidet innen miljø til også å gjelde andre områder, slik som utvikling, helse og sosiale forhold, innenfor rammen av bærekraftig utvikling.
Det arktiske miljøsamarbeidet under Arktisk Råd omfatter naturvern, vern av det marine miljø, miljøovervåking og samarbeid om håndtering av miljøulykker.
Miljøarbeidet under Arktisk Råd er basert på seks arbeidsgrupper:
- AMAP (Arctic Monitoring and Assessment Programme) overvåker tilstanden i det arktiske miljø.
- PAME (Protection of Arctic Marine Environment) arbeider for vern av det marine miljøet i Arktis.
- CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) skal bidra til å bevare arktisk flora og fauna, deres mangfold og leveområder.
- EPPR (Emergency Prevention, Preparedness and Response) er et krisehåndteringsprogram for miljøkatastrofer i Arktis.
- SDWG (Sustainable Development Working Group) skal fremme bærekraftig økonomi, kultur og helse i Arktis.
- ACAP (Arctic Contaminants Action Program) skal fremme en handlingsplan mot forurensning i Arktis.
Bevaring av arktisk fauna og flora (CAFF)
Arbeidsgruppen CAFF (Conservation of Arctic Flora and Fauna) ble etablert i 1991. Formålet var å samarbeide om å bevare arktiske arter og leveområder i en verden hvor trykket fra menneskeskapt påvirkning øker. Hovedmålene er å: Bevare arktisk flora og fauna, beskytte arktiske økosystemer mot trusselfaktorer, samarbeide om mer effektiv forskning, samt bærekraftig utnyttelse og bevaring. Integrasjon av Arktis i globale fora for bevaring er også sentrale arbeidsoppgaver.
DN er norsk kontaktpunkt og myndighet for CAFF i Norge, med Norsk Polarinstitutt som sentral faglig rådgiver.
For mer informasjon gå til CAFF sin hjemmeside
Studie om konsekvenser av klimaendringer i Arktis (ACIA)
Arktisk Råd har gjennom arbeidsgruppene AMAP og CAFF, og i samarbeid med International Arctic Science Committee (IASC), gjennomført en omfattende analyse av klimaendringene i Arktis. "Arctic Climate Impact Assessment" (ACIA) ser både på virkningene for nordområdene og verden for øvrig. Arbeidet foregikk i perioden 2001-2004, og studieområdet inkluderte Nord-Norge og Svalbard med tilhørende havområder. Resultatene er fremlagt i den populærvitenskapelige rapporten ”Klimaendringer i Arktis” og den mer omfattende vitenskapelige rapporten ”Arctic Climate Impact Assessment”. Det er satt i gang et nasjonalt program i Norge for å følge opp anbefalingene fra ACIA-arbeidet.
Norsk formannskap i Arktisk råd 2006 - 2008
Arktisk råds ministermøte i Salekhard, Russland 26. oktober 2006
Norge tok over formannskapet i Arktisk råd den 26. oktober. Det norske formannskapet vil ha fokus på noen av nøkkelutfordringene i Arktis, dvs behovet for helhetlig ressursforvaltning og effekten av klimaendringene.
Under følger ministererklæringen fra Arktisk råds ministermøte 26. oktober og polarrådgivernes (SAO) rapport til ministrene, samt tekstavsnittene i disse som går spesielt på CAFF.
Ministererklæringen fra Arktisk råds ministermøte 26.oktober
Polarrådgivernes (SAO) rapport til ministrene
Tekstavsnittene om CAFF i ministererklæringen og i polarrådgivernes råd til ministrene
På den norske formannskapssiden (www.arctic-council.org) kan man dessuten finne det norske formannskapsprogrammet og de to innleggene statsråden holdt på ministermøtet.
Sist oppdatert: 15.02.2007
|
English
Utskrift
