Undertegning og ikrafttredelse
Bern-konvensjonen ble åpnet for undertegning den 19. september 1979 og ble undertegnet av Norge samme dato. Norge ratifiserte konvensjonen i 1986.
Den norske ikrafttredelsesdatoen er 1. september 1986.
Konvensjonen er gjort gjeldende for den kontinentale delen av kongeriket. Den omfatter ikke Svalbard og Jan Mayen, men Norge har forpliktet seg til for disse områdene å fremme en nasjonal naturvernpolitikk med hensyn til den ville floraen og faunaen (med unntak av fjellreven) og deres leveområder som er i samsvar med bestemmelsene i konvensjonen.
I dag har EU, 40 europeiske og 4 afrikanske stater tiltrådt konvensjonen.
Hvordan virker konvensjonen?
De dyre- og plantearter som i første rekke skal sikres et vern er samlet i tre lister (Liste I – III). En fjerde liste (Liste IV) omhandler fangstredskaper som skal være forbudt;
Liste I
Planter som skal gis et strengt vern. Artene er så truede at medlemslandene har forpliktet seg til å gi disse artene og deres levesteder en særlig beskyttelse gjennom egnede lovgivnings- og administrative tiltak. Listen omfatter i hovedsak sydeuropeiske plantearter men inneholder også flere norske arter. Disse er, med hjemmel i lov om naturvern av 19. juni 1970, gitt et artsvern i Norge, jf forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.
Liste II
Dyrearter som skal gis et strengt vern. Listen omfatter flere hundre arter av pattedyr, fugler, krypdyr, padder, fisk, insekter og andre lavere dyr. Blant de norske artene på listen kan nevnes ulv, bjørn, jerv, nise, alle arter av lommer, rovfugler og ugler samt enkelte sommerfugler. Land som har disse artene skal sikre både artene og deres levesteder. Det gjelder både i forhold til jakt, innsamling av egg, forstyrrelse av deres leveområder og handel med dem dersom dette er av betydning.
I Norge er alle viltlevende landpattedyr, fugler amfibier og krypdyr fredet med hjemmel i lov om viltet av 29. mai 1981 (viltloven). Det ikke åpnet for ordinær jakt eller fangst på arter av som omfattes av konvensjonens liste II. Aktuelle virvelløse dyr (eksempelvis sommerfugler) er fredet i forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.
Liste III
Arter hvor fangst og jakt skal reguleres. Listen omfatter nesten alle de europeiske arter av pattedyr, fugler, krypdyr og padder som ikke omfattes av Liste II. I tillegg kommer noen fiskearter, bl a laks. Konvensjonen forutsetter ikke totalt forbud mot jakt eller innsamling av disse artene, men at utnyttelsen reguleres slik at bestandene ikke blir truet. I Norge blir slike reguleringer i hovedsak foretatt med hjemmel i lov om viltet av 29. mai 1981 og lov om laksefisk og innlandsfisk m.v. av 15. mai 1992.
Liste IV
Fangstredskaper og jaktmetoder som skal være forbudt. Medlemslandene er forpliktet til å forby bruken av en rekke ikke selektive fangstmetoder og andre metoder som kan forårsake at den lokale bestanden av en art forsvinner eller forstyrres alvorlig, spesielt gjelder det de metodene som er angitt i Liste IV.
Norge har reservert seg mot forbudet i Liste IV om bruk av halvautomatisk våpen med mer enn to skudd i magasinet når det gjelder jakt på hjort, rådyr elg samt sel og hvalfangst i samsvar med norske lover og bestemmelser.
Gjennomføring og betydning
Konvensjonen har hatt vesentlig betydning for utformingen av viltloven som ble vedtatt i 1981 og som bl a innfører prinsippet om at alle landpattedyr, fugler, amfibier og krypdyr er fredet dersom det ikke særskilt er åpnet for jakt, fangst eller innsamling på enkelte arter. Viltloven gir også hjemmel for å forby og regulere jakt og fangstmetodene i samsvar med konvensjonen. Konvensjonen har hatt stor innvirkning på norsk rovviltforvaltning, da den ikke tillater ordinær jakt og fangst på ulv, jerv og bjørn. Konvensjonen har også hatt betydning for enkelte deler av forslaget til ny lov om naturmangfold som har vært på høring men som ennå (vinteren 2007) ikke er vedtatt.
Forvaltning i regi av Europarådet
Konvensjonen forvaltes av en komité som består av representanter fra medlemslandene og for land med observatørstatus. Komiteen har årlige møter og skal sikre at landene lever opp til konvensjonens bestemmelser. Den skal også foreslå hvordan bestemmelsene kan innarbeides i medlemslandenes lov- og regelverk. NGOer har ikke plass i komiteen men spiller likevel en stor rolle. Faglig kvalifiserte organisasjoner har i hovedsak anledning til å delta på møtene som observatører, dersom generalsekretæren i Europarådet blir varslet om dette minst tre måneder før komiteens årlige møte og det ikke blir nedlagt protest fra minst en tredjedel av medlemslandene. Nasjonale organisasjoner skal godkjennes av forvaltningsmyndigheten i det enkelte medlemsland, før Europarådet varsles om ønsket deltagelse. Vanligvis er det organisasjonene som ber om at komiteen vurderer enkeltsaker, hvor et medlemsland etter organisasjonens mening ikke overholder konvensjonens bestemmelser.
Ansvarlig myndighet i Norge
Miljøverndepartementet har ansvar for konvensjonen og har delegert forvaltningsansvaret til Direktoratet for naturforvaltning som deltar på møtene i komiteen og har ansvar for nasjonal oppfølging og implementering.
Sist oppdatert: 15.02.2007
|
English
Utskrift
