• Målsetning
• Tanzania
• Zambia
• Kina
• Nepal
• Indonesia
• Sør-Afrika

For mer informasjon gå til MoU mellom Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Ministry of Natural Resources and Tourism (MNRT) i Tanzania.

Samarbeidet mellom MNRT og DN var i første omgang fokusert på rådgiving knyttet til bruk av informasjonsteknologi (IT) og utvikling av fysisk IT-infrastruktur i departementet. Samarbeidet er så langt ikke regulert i form av en egen avtale mellom MNRT og DN.

I september 2003 gjorde imidlertid MNRT en henvendelse til DN hvor de ga uttrykk for et ønske om å inngå et mer forpliktende samarbeid med DN om kapasitetsbygging innenfor områder av felles interesse. Som en oppfølging av denne henvendelsen besøkte en delegasjon fra DN Tanzania og MNRT i november 2003 for å diskutere muligheter for et framtidig institusjonelt samarbeid. Det foreligger et underskrevet referat fra møtet mellom MNRT og DN 27.11.03. I referatet identifiseres flere mulige samarbeidsområder i tillegg til IT-rådgiving.

I oppfølgingen av dette besøkte så en delegasjon fra MNRT Norge i februar 2004. Delegasjonen besøkte DN og andre norske institusjoner som NINA, FM-ST, Norsk Romsenter, Miljøverndepartementet, KS, Riksantikvaren, NIJOS og Norad. Besøket resulterte i en intensjonsavtale (MoU) mellom MNRT og DN, som uttrykker ønske om å videreføre IT-samarbeidet, og i tillegg identifiserer andre områder for framtidig samarbeid om kapasitetsbygging (kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, økoturisme, desentralisert naturressursforvaltning og internasjonale forhandlinger).

Arbeidet så langt
Arbeidet med å konkretisere aktiviteter innenfor MoU har tatt lengre tid enn antatt. Hovedårsakene til dette var at Norge meddelte Tanzania under årlig møte for MNRP i mars 2004, at man ville avslutte støtten til miljøsektoren og MNRP innen utgangen av 2006. Vedtaket om å avslutte støtten til miljøsektoren i Tanzania er nå omgjort av den nye norske regjeringen som tiltrådte oktober 2005. I løpet av denne tiden har MNRT og DN opprettholdt dialogen om et framtidig samarbeid, og aktiviteter knyttet til IT-samarbeidet har vært videreført.

Samarbeidet innen IT har pågått kontinuerlig siden det ble innledet i 1999 og ble videreført i 2006. Gjennom IT-samarbeidet har DN bidratt til kartlegging og dokumentasjon av eksisterende infrastruktur, rådgiving mht til oppgradering og installasjon og løpende teknisk rådgiving. DN har også bidratt med innspill i forhold til strategisk organisering og utvikling av IT- funksjonen i organisasjonen.

Samarbeidet har etter hvert blitt utvidet til å omfatte kartlegging og overvåking av biologisk mangfold med særlig vekt på bruk av Geografisk Informasjonssystemer (GIS)

Bakgrunn for og beskrivelse av prosjektet
Bakgrunnen for prosjektet var en forespørsel fra NISIR til norske myndigheter via ambassaden i Lusaka om bistand til implementering av protokollen om biosikkerhet. Til grunn for NISIRs henvendelse var et klart ønske om å bygge opp kapasitet og kompetanse i Zambia når det gjaldt analyser av GMOs, bistand til prosessen med utvikling av en lov om biosafety og diverse forvaltningsoppgaver knyttet til generell oppfølging av Zambias ansvar når det gjaldt protokollen om biosikkerhet.

DN gjennomførte høsten 2002 en "factfinding mission" til Zambia hvor det ble konkludert med at anmodningen fra Zambia var berettiget og at norske institusjoner kunne bidra med den kompetansen som var etterspurt. I desember 2003 ble en delegasjon fra Zambia invitert til Norge hvor flere norske institusjoner ble besøkt. Delegasjonen ble ledet av departementsråden i MSTVT og besto ellers av representanter både fra MSTVT og NISIR.  På dette grunnlag ble det av Zambia utviklet et prosjektdokument med to komponenter; Komponent 1 med MSTVT som ansvarlig instans og hvor målsettingen var å utvikle et lovgrunnlag for biosikkerhet og involvering av allmennheten og Komponent 2 hvor NISIR var ansvarlig og hvor målsettingen var etablering av et moderne analyselaboratorium for GMOs inkludert utstyr og opplæring av personell.

Prosjektforslaget ble godkjent av ambassaden i Lusaka våren 2004 og prosjektet startet opp 1. juli 2004, med en tidsramme på 2 år fram til 1. juli 2006. DN ble gjennom separate MoUer med MSTVT og NISIR hovedsamarbeidspartner for prosjektet med Veterinærinstituttet og Bioteknologinemda som underkontraktører.

Arbeidet så langt
Framdriften så langt må for komponent 1 karakteriseres som tilfredsstillende, mens den for komponent 2 har vært mindre tilfredsstillende. Begge komponentene er influert av at prosesser i offentlige organer krever tid. Biosikkerhet er i utgangspunktet et hett politisk tema for landene i det sørlige Afrika. Zambia har i denne sammenheng tatt et klart standpunkt ved at de ønsker kontroll med all innførsel av GMOs til landet. Inntil den nasjonale kontrollen er tilfredsstillende etablert tillates ingen import. Denne enstemmige politiske støtten fra regjeringen til arbeidet med et lovverk for biosikkerhet har lettet MSTVTs arbeid, men samtidig er selve prosessen med å etablere et nytt lovverk i seg selv tidkrevende. Det er i prosessen lagt vekt på informasjon og samarbeid med allmennheten, berørte institusjoner og organisasjoner, politikere og regjeringsmedlemmer og andre. MSTVT har i dette arbeidet bygget mye på erfaringer gjort av Bioteknologinemda i Norge på dette feltet.

Tiltakene under komponent 2 er forutsatt finansiert felles av Zambia og Norge. I september 2004 foretok Veterinærinstituttet en befaring til NISIR og andre relevante institusjoner i Zambia. Det er utarbeidet en utførlig rapport fra besøket. Hensikten var råd og veiledning når det gjaldt bygging og utstyr for det nye laboratoriet samt holde et seminar med regional deltagelse om analysering av GMOs.

Zambia var forutsatt å finansiere ombyggingen og oppgraderingen av laboratoriefasilitetene etter anvisninger fra norsk side. Kostnadene med utstyr, kjemikalier og opplæring var forutsatt dekket av den norske bevilgningen. Ombyggingen av laboratoriene er nå gjennomført, men det viste seg anbudsprosessen på zambisk side knyttet til ombyggingen tok vesentlig lengre tid enn forutsatt. Klargjøringen av laboratoriet og opplæringen av personell er derfor forsinket.

I samsvar med forutsetningene ble et lovutkast til ny lov om biosikkerhet ferdigstilt i 2005. Lovutkastet har vært forelagt departementene, er foreløpig behandlet i regjeringen og er nå oversendt Justisdepartementet for en endelig gjennomgang og korreksjon. Det er ventet at forslaget blir framlagt for og vedtatt av parlamentet våren 2006. Samtidig med utarbeidelsen av lovutkastet ble det gjennomført en rekke møter med institusjoner, organisasjoner, allmennheten mv, hvor lovutkastet ble drøftet. Zambia mottok også gjennom 2005 forespørsler fra andre land i det sørlige Afrika med spørsmål om lovutkastet. I hele prosessen har Zambia hatt kontakt med andre land i regionen, i første rekke Namibia.

For komponent 2 var det i 2005 mye ventetid knyttet til ferdigstillelsen av laboratoriefasilitetene. Ettersom opplæring av personell og testing av utstyr er direkte knyttet til laboratoriene er derfor også disse funksjonene forsinket. Selve laboratoriet ble imidlertid ferdigstilt i november 2005 og det er etter hvert bestilt utstyr og kjemikalier.

Status/resultater i inneværende år  
Innredningen av laboratoriet og innkjøpet av nødvendige instrumenter ble gjennomført i 2006. Arbeidet med laboratoriet var forsinket noe som ifølge NISIR og MSTVT, de samarbeidende zambiske institusjonene, skyltes seine anbudsrutiner hos det ansvarlige anbudskontoret.

• I alt 4 laboratorieteknikere fra Zambia, hvorav to personer fra NISIR, deltok i en lengre laboratorieopplæring ved Veterinærinstituttet tidlig i 2006 som en del av opplæringen for driften av laboratoriet.
• Av ulike årsaker som DN ikke er kjent med i detalj, har laboratoriet ikke utviklet forutsatt analysekapasitet i løpet av 2006. Verken DN eller Veterinærinstituttet som fagorganet på laboratorieutviklingen har mottatt informasjon eller forespørsler fra NISIR/MSTVT i saken. Situasjonen er at laboratoriet ikke er operativt og at dette dels skyldes mangel på personale og dels at utstyret ikke fungerer som forutsatt. Det vil bli lagt opp til et besøk på laboratoriet tidlig i 2007 for å klarlegge forholdene.
• For øvrig var prosjektet forutsatt avsluttet pr. 1. juli 2006. Fra de zambiske institusjonene er det søkt om en forlengelse av prosjektet inntil et år.     

Bakgrunn for og beskrivelse av prosjektet
Bakgrunnen for fokuset på Dongting-sjøen er flere forhold. For det første at sjøens størrelse og rolle som flomdempningsmagasin for Yangtseelven er blitt betydelig redusert de seneste tiår. Dette har ført til store oversvømmelser i områdene nedstrøms. Dernest at sjøen med sine gruntvannsområder har et uvanlig rikt plante- og dyreliv med flere endemiske arter som tildels er truet og at den har betydning som overvintringsområde for fuglearter fra hele Sentral-Asia og Sibir. Videre er det betydelige utslipp av forurensninger til sjøen fra byer og industri i nedslagsfeltet.

Med dette som utgangspunkt ble det fra kinesisk side tatt kontakt med den norske ambassaden i Beijing og med Peter Johan Schei som medlem i biomangfoldgruppen i China Council og daværende internasjonal forhandlingsleder i DN, med sikte på å etablere et samarbeid vedrørende Dongting-sjøen.

Etter flere møter med FECO og med Hunan EPB ble det i juni 2005 undertegnet en kontrakt om institusjonelt samarbeid i Dongting-sjøen mellom FECO og DN med Hunan EPB som implementerende institusjon for prosjektet på provinsnivå. Det var tidligere samme år inngått en avtale mellom ambassaden i Beijing og MOFCOM (Ministry of Commerce of P.R.China) om samarbeid mellom landene vedrørende Dongting-sjøen.

Prosjektet har en tidsramme på to år fram til 1. juni 2007.

Målsetningen er kapasitetsbygging i Hunan EPB hva gjelder forvaltningen av biomangfoldet i Dongting-sjøen, etablering av et nært samarbeid mellom Hunan EPB og sektorene for skogbruk, jordbruk og for vannsektoren om forvaltningen av biomangfold og utvikling av sektoransvar for biomangfold innen de samme sektorene. Målet er at det skal utarbeides sektorvise handlingsplaner for biomangfold relatert til Dongting-sjøen innen disse sektorene.

Arbeidet så langt
Det ble både i 2003 og 2004 holdt forberedende møter mellom Hunan EPB og DN med deltagelse fra FECO. Utgiftene for DN i tilknytning til møtene er dels dekket av NORAD. Møtene er fulgt opp med avrapportering til ambassaden før hjemreise. Møtene med Hunan EPB og FECO var i utgangspunktet vanskelige ettersom det fra kinesisk side ble lagt stor vekt på gjennomføring av måleprogrammer med tilhørende ønsker om innkjøp av utstyr og bruk av personell. Etter hvert og senest ved møtet mellom DN og de kinesiske institusjonene i mars 2005, ble det enighet om innholdet i prosjektet og budsjettet. Kapasitetsbygging relatert til biomangfold i Dongting-sjøen er gitt en sentral plass foruten sektorsamarbeid ledet av Hunan EPB og utvikling av sektoransvar for prioriterte sektorer på provinsnivå.

Programmet for 1ste halvår av prosjektet dvs. høsten 2005, inneholdt to betydelige elementer relatert til kapasitetsbygging. Det første var avholdelse av et seminar om biomangfold og Dongting-sjøen og det andre elementet var besøk av en kinesisk delegasjon til Norge i oktober 2006.

Seminaret ble holdt i Changsha 12. - 14. september 2005 hvor alle relevante sektorer, institusjoner og organisasjoner var invitert og med bred deltagelse fra norsk side. Det ble på siste dag av seminaret holdt separate møter mellom FECO, Hunan EPB, DN og de involverte sektorene på provinsnivå. Det er oppnevnt kontaktpersoner i DN for de enkelte sektorene som gjennom en kontinuerlig dialog skal sikre framdriften av prosjektet.

Besøket av en kinesisk delegasjon i Norge ble gjennomført i tidsrommet 23. - 29. oktober 2005. Foruten besøk til relevante norske institusjoner var det lagt inn tid til en gjennomgåelse og diskusjon av framdriften i programmet og til en avsluttende diskusjon og oppsummering etter at de planlagte institusjonsbesøkene var gjennomført

Prosjektarbeidet startet opp i oktober 2002 når DN rådgiveren etablerte seg i MOPE. En gjennomføringsrapport (Inception Report) ble utarbeidet i prosjektets første fase og godkjent av partene på første årlige møte i mars 2003. I 2003 ble det gjennomført fagbesøk for ledere fra Nepal til Norge og spesialdesignet kurs for seniorsaksbehandlere på KU. Arrangementene var organisert og ledet av DN og med samarbeid fra NVE. En rekke andre institusjoner bidro også til besøket og kurset; NINA, NTNU, ICH, NIBR, Noragric, MD, og NORAD. Flere saksbehandlere fra Nepal deltok på kurs i miljø og kraftutbygging arrangert i Norge av ICH.

Prosjektet arrangerte i 2003-04 fire spesialkurs på miljøkonsekvensanalyser i Kathmandu for et stort antall saksbehandlere, kraftverksledere, utredere, studenter og NGO’er. To av disse ble gjennomført i samarbeid med et parallelt prosjekt finansiert og ledet av USAID. To mindre kurs for regionale myndigheter ble også gjennomført. Til sammen har over 130 nepalere deltatt i ulike kurs i Nepal og Norge arrangert av prosjektet, samt et i Sverige og Canada hvor deltagelsen ble betalt av prosjektet.

Til sammen har prosjektet utgitt 23 rapporter hvorav 16 er trykket. Av disse er 8 veiledere til ulike deler av KU prosessen. Prosjektet har dessuten mottatt 13 publikasjoner over høyere og lavere grads embetseksamener fra universiteter i Nepal hvor studentene mottok støtte fra prosjektet til gjennomføring av relevante EIA oppgaver.

Kontrakten for prosjektet gikk ut 31. oktober 2004, men MOPE fikk forlenget avtale med den norske ambassaden til å fullføre noen gjenværende oppgaver.

Status/resultater i inneværende år
EIA Capacity Building prosjektet i Nepal ble avsluttet i hht. kontakt 31. oktober 2004, men HMG Ministry of Population and Environment (MoPE) fikk tillatelse til å fortsette ut 2005 for å avslutte trykking av prosjektrapporter og noen andre ikke helt fullførte oppgaver. Imidlertid ble ministeriet nedlagt og EIA seksjonen overflyttet til det nye Ministry of Environment, Science and Technology (MoEST). De siste trykte rapportene ble derfor først levert i 3. kvartal 2006.

Arbeidet så langt
Det nå avsluttede programmet ”Cooperation in Sustainable Environmental Management 2001-2005” har konsentrert innsatsen til oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfold. Programmet har hatt 2 prosjekter. Det ene gjelder forvaltningen i og rundt nasjonalparken Bukit Tigapuluh, mens det andre gjelder integrert kystsoneforvalting på øyene BARELANG og Bintang i Malakkastredet. Begge områdene ligger i provinsen Riau på Sumatra. Det 4-årige programmet har hatt en økonomisk bistandsramme på 20 mill hvorav om lag 5,2 millioner er satt av til norske partnere. Programmet bygger på en MoU med Norad, mens Direktoratet for naturforvaltning (DN) har bistått KLH med gjennomføringen basert på en avtale mellom de 2 institusjonene. Flere andre norske institusjoner er engasjert i det praktiske arbeidet (NINA, NIBR, NIVA, Fylkesmannen i Hordaland). Programmet har ved et samarbeid mellom KLH, lokale myndigheter og interesseorganisasjoner utviklet omforente planer (Strategic Action Plans, SAP) for hvordan man gjennom tiltak i områdene kan ivareta biologisk mangfold og bidra til fattigdomsbekjempelse.

Status/resultater i inneværende år
Etter vel 5 år ble det 4. arbeidsprogrammet ”INS 0008 Cooperation in Sustainable Environmental Development” under miljøsamarbeidet mellom Indonesia og Norge (MoU mai 1990) avsluttet med en ”final meeting” i Jakarta 7. desember 2006. Under følger et kort sammendrag av resultater, erfaringer og vurderinger fra norske samarbeidsparter fra programperioden.

Resultater:
Det er utarbeida SAP (Strategic Action Plan) for nasjonalparken Bukit Tigapuluh med buffersoner og for kystsonene rundt øyene Barelang og Bintan. Planene er godt forankret lokalt og regionalt og miljøverndepartementet i Indonesia (KLH) og lokale myndigheter ved Bupatier har undertegnet avtaler om oppfølging av tiltak som står i planene. Planene holder god standard etter internasjonale retningslinjer.

• Det er etablert lokale og regionale strukturer for interessemedvirkning mellom myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og urbefolkning.
• I enkelte områder har lokale myndigheter opprettet egne miljøavdelinger, og noen Bupatier har åpent erklært krig mot ulovlig hogst i områdene.
• Det er utarbeidet godt informasjonsmateriell om naturverdiene i nasjonalparken Bukit Tigapuluh både på indonesisk og engelsk.
• KLH uttrykker at de gjennom programmet har styrket kapasitet og kompetanse i sitt forhold til miljøarbeid lokalt og regionalt. Det er spesielt viktig i KLHs rolle som koordinator for praktisk oppfølging av CBD forpliktelser i Indonesia

Samarbeid med Department for Environmental Affairs and Tourism (DEAT) i Sør Afrika

Bakgrunn for og beskrivelse av prosjektet
En ny avtale for miljøsamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika ble ferdigstilt i 2005. I ”Framework Business Plan” er biodiversitet identifisert som ett av tre hovedsamarbeidsområder. De andre to hovedsamarbeidsområdene er; a) forurensning og avfall, og b) godt styresett (environmental governance). Både den norske ambassaden i Pretoria og Miljøverndepartementet har gitt klart uttrykk for at de ser DN som hovedsamarbeidspartner når det gjelder biodiversitet i forhold til DEAT, men at det også eventuelt gis muligheter for involvering av andre norske institusjoner ut fra en nærmere vurdering av de samarbeidsoppgaver som blir identifisert.

DN har derfor tatt initiativ ovenfor DEAT om en ”fact finding mission” fra DN til Sør Afrika. Denne vil bli gjennomført i løpet av uke 9, 26.februar – 2. mars 2007.