Ettermerking av eldre preparater, ny frist 31. desember 2007
I amnestiperioden frem til 31. desember 2007 vil det være mulig å få etterregistrert og – merket de sjeldne artene dverggås, havørn, kongeørn, jaktfalk, vandrefalk, lappugle, slagugle og snøugle.
Registreringen og merkingen foretas av autorisert preparant og hos fylkesmannen. Disse artene av eldre preparater blir registrert i en sentral database, og de utstyres med et merke i form av en mikrochip. Det påløper ingen kostnader for den som besitter viltet i forbindelse med denne merkingen. DN krever ingen dokumentasjon på preparatets lovlighet i forbindelse med denne registreringen og merkingen før 31. desember 2007.
Etter 31. desember 2007 vil det være den som besitter disse artene å føre bevis for at det er hans/hennes eiendom. I motsatt fall tilfaller det Viltfondet.
Ivaretakelse av dødt vilt
Miljøverndepartementet fastsatte 10. juni 2004 forskrift om ivaretakelse av dødt vilt. Den inneholder bl.a. bestemmelser om autorisasjon av preparanter, registrering og merking av dødt vilt. Døde individer av vilt har verdi for forskning, undervisning og informasjon, og er derfor viktig.
Hva omfatter disse bestemmelsene?
Forskriften omfatter dødt vilt som finnes i naturen og vilt som lovlig avlives i nødverge eller for å unngå/ redusere skade, samt ulovlig felt og ulovlig fanget vilt. Bestemmelsene omfatter også egg, og produkter av vilt som for eksempel preparater eller skinn av fugl. Forskriften inneholder bestemmelser om eiendomsrett til og håndtering av dødt vilt, om autorisasjon av preparanter og deres plikter og rettigheter, samt om merke- og registreringsplikt av dødt vilt.
Forskriften innebærer at det offentlige ikke hevder eiendomsretten til like mange arter som tidligere, kun arter med nasjonal/internasjonal bevaringsstatus jf. Nasjonal rødliste 1998.
Merkesystem
Det er utarbeidet en artsliste som vedlegg til den nye forskriften, der enkelte arter er registreringspliktige og noen er merkepliktige, mens andre fritt kan beholdes. Registreringspliktig vilt er døde individer av viltarter som Viltfondet hevder eiendomsretten til, og som skal føres i et sentralt register før det kan prepareres. Merkepliktig vilt er registreringspliktig vilt som skal merkes med godkjent merke etter preparering. Alle nye preparater som Viltfondet hevder eiendomsretten til, herunder deler av dødt vilt og egg, merkes med micro-chips som identifiserer viltet.
Hvem angår bestemmelsene?
Utgangspunktet er at alt dødt vilt som ikke er jaktutbytte, tilhører Viltfondet (= staten v/DN) eller kommunene (hjortevilt og bever). Viltarter som forekommer sjelden og som det offentlige har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for, representerer større verdier for staten enn vanlig forekommende arter. Derfor skilles det mellom arter som Viltfondet ikke hevder eiendomsrett til og arter som Viltfondet vil sikre seg retten til å beholde, eller overdra eiendomsretten til institusjoner som bidrar til å sikre et slikt formål. Individer av sjeldne og truede arter registreres derfor i en database og individene merkes med et unikt merke for å kunne identifisere individet i framtida. Den statlige eiendomsretten kan overdras til andre, og det er utviklet en elektronisk registrerings- og håndteringsprosedyrer.
Sentral database for dødt vilt, preparantar etc.
Fallviltdatabasen er internettbasert for å forenkle saksbehandlingen. Basen inneholder alle relevante data rundt håndteringen av dødt vilt som Viltfondets eiendom, preparanter og preparantvirksomhet.
Besitter av fallvilt som er Viltfondets eiendom, leverer fallviltet til preparant. Preparanten legger inn alle data i basen. Dersom det ønskes å beholde viltet, hentes saken opp av saksbehandlingsorganet som vurderer saken. Saksbehandler beslutter om eiendomsretten til viltet skal oppgis. Preparanten som oppbevarer viltet kan deretter ferdigstille preparatet og sende skrotten til obduksjon der det er ønskelig.
For de få artene som er merkepliktig, skal det betales et gebyr på kr 400,-. Kostnaden ved merkingen av preparatet dekkes av gebyret som skal betales av den som overtar eiendomsretten til det døde viltet. Preparanten merker viltet, skriver inn merkechipnummer i basen og sender skrotten videre til den direktoratet har bestemt. Preparanten preparerer viltet og utleverer det merkede viltet når gebyr er betalt.
De vanligst forekommende artene er kun registreringspliktige i den forstand at preparanten legge kun inn opplysninger om individet i den sentrale databasen.
Ulike brukere vil ha ulik tilgang til denne databasen. Publikum vil på sikt ha lesetilgang til definerte datalister på Internett.
Merking av eldre preparat
Forskriften gir også hjemmel til å merke eldre preparater. Dette vil kun gjelde de sjeldne og truede artene snøugle, slagugle, lappugle, vandrefalk, jaktfalk, kongeørn, havørn og dverggås. Når slik merking av eldre preparater er gjennomført i en overgangsfase, vil det være den som besitter preparatet som må føre bevis for at det er hans/hennes eiendom. I motsatt fall tilfaller det Viltfondet.
Autorisasjon som preparant
Det kreves autorisasjon fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) for å foreta ervervmessig preparering av vilt samt preparering av registreringspliktig vilt. Autorisasjon kan bare utstedes til enkeltpersoner, ikke til selskaper eller andre sammenslutninger.
Med preparering menes all bearbeiding av dødt vilt med sikte på varig konservering. Koking og bleking av hodeskaller av lovlig jaktbytte omfattes ikke av begrepet preparering. Det samme gjelder buntmaker- og garverivirksomhet. Med ervervmessig preparering menes enhver preparering mot gjenytelse, herunder ethvert salg eller annen overføring av eiendomsretten til vilt som preparanten selv har preparert.
Autorisasjon;
- skal utstedes til den som har avlagt og bestått svenneprøve i taxidermistfaget
- skal utstedes statsborger som omfattes av EØS-avtalen og derved EUs direktiv 92/51/EØF og direktiv 2001/19/EF i den grad vedkommende tilfredstiller direktivene
- kan utstedes til den som har avlagt prøve i annet land som tilsvarer nivået i norsk svenneprøve.
Direktoratet, eller den direktoratet bemyndiger, kan føre tilsyn med autoriserte preparanter, herunder kontrollere vilt som oppbevares.
 Tilbake til hovedside Jakt og fangst
Autoriserte preparanter i Norge
Her finner du listen over autoriserte preparanter i Norge sortert etter fylke. Vi gjør oppmerksom på at ikke alle er aktive i faget. Noen jobber også kun på museer og tar ikke private oppdrag.
Autoriserte preparanter i Norge
Sist oppdatert: 30.10.2007
|
English
Utskrift
