Etter at Gartefjellet vindkraftverk ble åpnet i oktober 2006, er det satt i verk 4 større vindkraftverk i Norge: Havøy-gavlen (Finnmark) (bildet), Smøla (Møre og Romsdal), Hitra (Sør-Trøndelag) og Gartefjellet (Finnmark). Anleggene har en installert effekt på til sammen 285 MW og beregnet årlig produksjon på til sammen 840 GWh.
Et vindkraftverk utnytter bevegelsesenergien i vind til å produsere elektrisitet. I vindturbinen omdannes vindenergi til rotasjonsenergi og deretter til elektrisk energi.
Gå til: Direktoratet for naturforvaltnings kart over planlagte og idriftsatte vindkraftverk i Norge. (Kartet er sist oppdatert febr. 07.)
Det er et politisk mål å bygge ut mer miljøvennlig vindkraft som et ledd i satsingen på fornybar energi. Et vindkraft produserer ren energi uten utslipp av klimagasser og forurensende stoffer. Men vindkraftverkene er store og arealkrevende tekniske anlegg som kan gi omfattende virkninger på andre miljøforhold. Etablering av vindkraftanlegg kan komme i konflikt med nasjonale miljømål om bl.a. ivaretakelse av landskap, inngrepsfrie naturområder, områder for friluftsliv, og leveområder for planter og dyr. Det er virkninger på hhv landskap og fugleliv som vies størst oppmerksomhet i diskusjoner om miljøvirkninger av vindkraftverk.
Nasjonal politikk
Den siste stortingsmeldingen om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand (St.m. nr. 26 (2006-2007)) fastslår følgende mål for regjeringens satsing på vindkraftverk:
- Legge til rette for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft, og at denne skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger slik at konfliktene med andre hensyn er akseptable.
- Legge til rette for at plan- og konsesjonsprosessene blir mer effektive og forutsigbare for utbyggere og samfunnet for øvrig.
Regjeringen sier samtidig at: "Målet om lavest mulige miljø- og samfunnskostnader medfører at vindkraftutbyggingen generelt bør konsentreres til større anlegg der det er gode vindforhold og hensiktsmessig infrastruktur og der konfliktene med andre hensyn er akseptable."
Direktoratet for naturforvaltnings rolle
DN sender høringsuttalelse til melding og seinere til konsekvensutredning og konsesjonssøknad for de fleste planlagte vindkraftverkene i Norge. I tillegg har DN og Riksantikvaren felles ansvar for løpende konfliktvurdering av alle meldte og konsesjonssøkte anlegg opp mot nasjonale mål for miljø og kulturminner.
Miljødirektoratenes vurderinger er kun rådgivende i forbindelse med avgjørelsen. DN har for eksempel ikke anledning til å påklage et konsesjonsvedtak.
DN bistår Miljøverndepartementet (MD) og energimyndighetene med veiledningsmateriell om planlegging av vindkraftverk. Videre samarbeider DN med andre etater om metodeutvikling og erfaringsinnhenting for å lære mer om miljøvirkninger og miljøtilpassinger av vindkraftanlegg.
DN representerer Norge innenfor OSPAR-konvensjonen, i arbeidet med å samle og formidle kunnskap om offshore vindkraft internasjonalt.
Rammer for planlegging og etablering av vindkraftverk
Planlagte vindkraftverk med installert effekt på 25 MW eller mer, omfattes av plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Hensikten med konsekvensutredning (KU) er å få fram virkninger på miljø, naturressurser og samfunn, og at man skal ta hensyn til disse virkningene både under planleggingen og ved beslutningen. Det er utbygger som sørger for å få utarbeidet KU. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig myndighet og stiller med det krav til konsekvensutredningene.
Vindkraftverk med spenning over 1 kV må ha konsesjon etter energiloven. Konsesjonsgivende myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Ved eventuell klage på konsesjon går saken til Olje- og energidepartementet (OED).
Kommunen må avklare arealbruken gjennom behandling etter plan- og bygningsloven. MD og OED har utarbeidet retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Hensikten med å fastsette retningslinjer er at utbygging skal skje etter helhetlige og langsiktige vurderinger, slik at konfliktene med andre arealbruksinteresser og miljø- og landskapshensyn er akseptable.
Regjeringen har slått fast at strategien for en bærekraftig vindkraftutbygging forutsetter at det utarbeides regionale vindkraftplaner i regioner med sterke utbyggingsinteresser. Regjeringen mener at fylkeskommunene bør vurdere planbehovet i fylket i samarbeid med relevante aktører. En veileder om utarbeidelse av regionale planer for vindkraftanlegg er under arbeid (Olje- og energidepartementet). Fylkesdelplaner for vindkraft er under arbeid i Rogaland og i Sør-Trøndelag.
Tematiske konfliktvurderinger er et system for å systematisere og kategorisere informasjon om mulige konflikter. De gjennomføres flere ganger, i etterkant både av melding, konsekvensutredning og eventuell tilleggsutredning. Ansvarlige for slike konfliktvurderinger er: Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren (miljø og kulturminner), Reindriftsforvaltningen (reindrift) og Forsvarsbygg (forsvar).
En økonomisk støtteordning for strømproduksjon fra fornybare energikilder skal innføres fra 1. jan. 2008. Den skal forvaltes av Enova SF.
Virkninger på landskap
Vindturbiner er blant de aller mest ruvende installasjoner som det er aktuelt å plassere ut i norsk natur. De kan bli svært synlige i landskapet over store avstander, og kan medføre omfattende endringer av landskapets karakter.
De fleste anleggene som er planlagt fram til nå, er tenkt plassert langs kysten, og omfattende etablering av vindkraftanlegg kan i sum påvirke store deler av det man oppfatter som det norske kystlandskapet.
Arealpolitisk føring og miljøpolitisk mål (St.m. nr. 26 (2006-2007)):
- Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk.
- Kulturlandskapet skal forvaltes slik at kulturhistorie og estetiske verdier, opplevelsesverdier, biologisk mangfold og tilgjengelighet opprettholdes.
Svært stort konfliktpotensial har man når det planlegges vindkraftverk:
- i landskap som er sjeldne i nasjonal eller internasjonal sammenheng
- i landskap med nasjonalt eller internasjonalt viktige verdier (knyttet til særpregete landformer, symbolverdi mv.)
- i større områder registrert som nasjonalt viktige kulturlandskap
Punktene er utdypet i retningslinjene for planlegging og lokalisering.
Et konkret eksempel på et anlegg som ble vurdert å være i konflikt med nasjonalt og internasjonalt viktige landskapsverdier:
- Planlagt vindkraftverk på Stadlandet (Sogn og Fjordane) fikk ikke konsesjon. Olje- og energidepartementet kom til at ulempene ved vindkraftverket var større enn fordelene, vesentlig på grunn av det unike natur- og kulturlandskapet på Stad, med fjellplatå, bratte fjellsider, spesielle vegetasjonstyper samt ruinene fra Selje kloster. Departementet skrev at "dette er en landskapstype man knapt finner maken til andre steder i Norge eller på det europeiske fastland".
I landskap som er alminnelig utbredt i Norge, kan et vindkraftverk ha et helt akseptabelt konfliktnivå vurdert ut fra nasjonale miljøinteresser. Det samme gjelder hvis det er store inngrep i landskapet fra før, eller landskapet preges av variert virksomhet som også omfatter mange innslag fra vår tid. DN og RA har vurdert konfliktnivået til lavt/moderat for flere av de planlagte vindkraftverkene.
Man skal også være klar over, og ha respekt for, at beboerne i et område kan ha et annet synspunkt på konfliktnivået enn miljøvernforvaltningen. Den europeiske landskapskonvensjonen vektlegger "hverdagslandskapet" der folk bor og arbeider til daglig. I tråd med landskapskonvensjonen er det viktig at beboerne i et område engasjerer seg i spørsmål om påvirkningen av de nære omgivelsene.
Biologisk mangfold
Ved Smøla vindkraftverk på kysten av Møre og Romsdal ble det registrert ti havørn drept av rotorer i 2005-2006. Smøla vindkraftverk ligger i et område med særlig høy tetthet av havørn. Ti drepte fugler blir regnet som et høyt tall, og funnene vekket stor oppmerksomhet. Fra anlegget åpnet i 2002 og fram til 2005 var det ikke registert drepte havørn.
Undersøkelsene av virkninger på havørn på Smøla videreføres nå i et forskningsprosjekt som skal gi økt kunnskap om konflikter mellom vindkraftverk og fugl. Det er Norsk institutt for naturforskning (NINA) som er ansvarlig for prosjektet.
Ut over undersøkelsene fra Smøla har man foreløpig begrenset med erfaringer om vindkraftverkenes effekter på fugl i norsk natur. Tap vil kunne knyttes til forstyrrelser, tap av leveområde og kollisjoner. Det er usikkert i hvor stor grad utenlandske erfaringer er overførbare til norske forhold.
Politiske mål (St.m. nr. 26 (2006-2007)):
- Naturens skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonen av naturtyper og landskap opprettholdes og gjør det mulig å sikre det biologiske mangfoldet fortsatte utviklingsmuligheter.
- Norge har som mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.
- I truede naturtyper skal inngrep unngås, og i hensynskrevende naturtyper skal viktige økologiske funksjoner opprettholdes.
Svært stort konfliktpotensial har man når det planlegges vindkraftverk:
- i leveområdet til arter som er kritisk truet, sterkt truet eller sårbar (Norsk rødliste 2006)
- i leveområdet til arter på Bonnkonvensjonens liste I og Bernkonvensjonens liste II
- i områder med svært viktige naturtyper
- i svært viktige viltområder
- i svært viktige ferskvannslokaliteter
- i områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet
Punktene er utdypet i retningslinjene for planlegging og lokalisering.
Andre typer områder som kan tilsi høyt konfliktpotensiale:
- områder med et rikt biologisk mangfold, flere viktige økologiske funksjoner, leveområder for bl.a. ansvarsarter
- trekkruter (høst/vår) for fugl
Den faktiske konfliktgraden for en enkelt utbygging avhenger av om anlegget antas å få negative effekter for artene eller natur-/vegetasjonstypene.
Friluftsliv
Overordnet politisk mål for friluftslivsarbeidet i Norge (St.m. nr. 26 (2006-2007)):
- Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig.
Det er når et vindkraftverk legger direkte beslag på et populært utfartsområde og det samtidig finnes få alternative turomåder, at man får størst konfliktnivå i forhold til friluftsliv. DN har påpekt slike situasjoner i forbindelse med enkelte tematiske konfliktvurderinger.
Inngrepsfrie naturområder
På grunn av at vindkraftverk planlegges utenfor bebygde områder, medfører de fleste anleggene en viss reduksjon av inngrepsfrie naturområder.
Om verdien av inngrepsfrie naturområder (St.m. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand):
- "I et europeisk perspektiv er inngrepsfrie naturområder en unik ressurs i seg selv. I tillegg har det stor betydning for friluftsliv og naturopplevelse."
Svært stort konfliktpotensial har man når det planlegges vindkraftverk:
- i store sammenhengende Inon-områder, der en del også utgjør villmarkspregede områder
- i Inon-områder som går ubrutt fra fjord til fjell
- i Inon-områder i regioner som har svært lite igjen av slike
I tematisk konfliktvurdering av planlagte anlegg har forholdet til inngrepsfrie naturområder blitt vektlagt i et fåtall saker. Det gjelder særlig enkelte anlegg i Finnmark, Direktoratet for naturforvaltning har lagt vekt på at anleggene vil bety inngrep i større, sammenhengende områder med inngrepsfri og villmarkspreget natur som strekker seg fra fjord til fjell.
I og ved vernede områder
Utbygging av vindkraftverk innenfor vernet naturområde vil normalt være helt uaktuelt. Konfliktpotensialet ved etablering av vindkraftanlegg i nærheten av vernede områder vil avhenge av i hvor stor grad tiltaket kommer i konflikt med verneverdiene og formålet med vernet.
Les mer :
Energipolitikk og satsing på vindkraftverk:
Planlegging og konsekvensutredning:
Konsesjonsbehandling og informasjon om prosjekter:
Miljømål og internasjonale forpliktelser:
Virkninger av vindkraftanlegg:
English
Utskrift
