Overføring av elektrisitet skjer ved bruk av luftlinjer eller sjø- og jordkabler. Storparten av høyspentnettet i Norge består av luftlinjer.
Direktoratet for naturforvaltnings rolle
DN er høringsinstans til kraftlinjeprosjekter - først ved høring av forslag til utredningsprogram, og seinere ved høring av konsekvensutredning og konsesjonssøknad.
DN uttaler seg i første rekke til prosjekter som kan berøre miljøinteresser av nasjonal eller stor regional verdi. I praksis vil DN vanligvis prioritere å behandle de planlagte kraftlinjene innenfor sentralnettet (høye spenningsnivåer, lange strekninger).
Hvis ei linje berører et verneområde, har DN eller lokal forvaltningsmyndighet ansvar for behandling av eventuell dispensasjonssøknad etter verneforskrift.
DN tar ikke stilling til diskusjoner om behovet for planlagte kraftlinjer.
Gå til høringsuttalelser fra de siste par årene nederst på siden.
Miljøvirkninger av store kraftlinjer i luft
Landskap: Kraftlinjer påvirker landskapsbildet og folks opplevelse av landskapet over store områder.
Inngrepsfrie naturområder: Nye kraftlinjer medfører som regel tap av inngrepsfritt areal. Kartlegging har vist at anlegg for energitransport var en av de viktige årsakene til tap av inngrepsfrie områder i Norge perioden 1998-2003. Når det foreslås framføring av linjer gjennom ubebygde naturområder, har det gjerne sammenheng med at man vil korte ned lengden på traseen og redusere konfliktene med bebyggelse.
Biologisk mangfold: I kraftgatene får man en annen vegetasjonsutvikling enn det som var naturlig på stedet. Blant annet på grunn av rydding favoriseres enkelte arter framfor andre. Kraftlinjene og kraftgatene virker som barrierer for spredning og forflytning, og fører dermed til at leveområder både for planter og dyr fragmenteres. Virkningene i naturen, for eksempel på bestander av vilt, er ikke godt kjent. Det er imidlertid påvist at villrein bruker områder rundt kraftledninger i langt mindre grad enn tilsvarende områder uten kraftlinjer.
Linjene kan føre til at fugl drepes ved kollisjon med ledninger eller ved såkalt elektrokusjon, dvs. at en fugl berører to strømførende ledninger samtidig, eller berører en ledning og en jordet del av det elektriske anlegget. Store arter og arter med dårlig manøvreringsevne er mest utsatt.
Friluftsliv: Tunge tekniske tiltak som kraftmaster og -linjer påvirker opplevelsesverdier. Kraftlinjene vil ofte framstå som et uønsket fremmedelement i omgivelsene når man er på tur. Støy fra kraftlinjer kan også være i konflikt med ønsket om å oppsøke stillhet - en av de viktigste motivasjonsfaktorene for å drive friluftsliv.
Verneområder mv.: Erfaringsmessig vil lange kraftlinjer ofte komme i direkte eller indirekte berøring med områder vernet etter naturvernloven eller andre områder med spesiell beskyttelse (for eksempel vernede vassdrag). Konfliktpotensialet må da vurderes i forhold til verneformålet.
Miljøvirkninger av kabling på høye spenningsnivåer
Dersom kabel kan legges i sjøl, i tunnel eller eventuelt langs eksisterende vei, vil det vanligvis være gunstig ut for de miljøforholdene som ligger under DNs forvaltningsområder. Kabling i fjellterreng innebærer omfattende naturinngrep, med store virkninger for biologisk mangfold og landskap.
Høringsuttalelser fra DN, de siste par årene:
420 kV-linjer:
132 kV-linje:
Les mer om kraftlinjer:
English
Utskrift
