For at siktede skal bli varetektsfengslet, må det være skjellig grunn til å mistenke han eller henne for en handling som kan medføre fengsel i mer enn seks måneder. "Skjellig grunn" betyr at det må være mer sannsynlig at siktede har gjort det han beskyldes for, enn det motsatte.

I tillegg må minst én av disse fire grunnene være til stede:

§         Fare for at han rømmer og ikke møter til rettssaken

§         Fare for at han ødelegger bevis, for eksempel ved å kontakte og påvirke vitner, truer vitner eller tilpasser sin forklaring til andres

§         Sterk fare for gjentakelse av straffbare handlinger

§         Siktede begjærer seg selv fengslet

Varetekt kan ikke brukes hvis dette vil stå i misforhold til det siktede er mistenkt for. Derfor skal ikke varetekt brukes i mindre alvorlige saker. Dommeren skal alltid vurdere om fengslingen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, og om andre tiltak enn fengsling kan brukes. Det er utvidet adgang til varetekt i saker hvor strafferammen er ti år eller mer og det også er sikre beviser for at siktede er skyldig.

Det er politiet som fremstiller siktede for dommeren. I fengslingsmøtet møter aktor, og siktede skal alltid ha forsvarer til stede.