Domstolene i førsteinstans kan på mange måter sies å være de viktigste. Alle sivile – og alle straffesaker starter sin behandling her, og de aller fleste rettssaker avgjøres endelig her. Det er derfor nødvendig med en sterk og slagkraftig førsteinstans for å sikre rettssikkerhet og tjenlig tvisteløsning for flest mulig.
Trondheim tingrett behandler hvert år over 2 000 saker. Det krever at alle ansatte hver dag er travelt opptatt med saksavviklingen og det er nødvendig med et godt samarbeid mellom saksbehandlere og dommere. Vi må si oss godt fornøyd med resultatet av arbeidet i 2006. Saksavviklingen ligger innenfor de oppsatte mål for saksbehandlingstid, og så langt vi kan vurdere, har den en god kvalitet.
Tinglysningsavdelingen ble fra 2. november 2006 overført til Statens kartverk på Hønefoss. Etter at namsmannsavdelingen flyttet ut ved forrige årsskifte, har Trondheim tingrett nå endelig en organisasjon tilpasset de oppgaver, vi i alle fall foreløpig skal beholde.
Tingrettsdommer Helge Olav Fugelsøy gikk av med pensjon 3. mars 2006. Han hadde da vært dommer i Trondheim tingrett i 25 år. Som anerkjennelse for sin innsats som dommer og utførelse av andre samfunnsnyttige oppgaver fikk han ved sin avgang tildelt kongens fortjenestemedalje i gull.
Straffesakene inndeles i enedommersaker og meddomssaker.
Som enedommersaker behandles en del saker i forbindelse med etterforskning, som pågripelse, ransaking, telefonavlytting, fengsling, besøksforbud og midlertidige beslag av førerkort. Videre behandles som en vesentlig kategori pådømmelse i saker hvor det foreligger tilståelse. Enedommersakene avgjøres av en tingrettsdommer eller en dommerfullmektig. Vi har dessverre ennå ikke statistikk som kan gi oversikt over antall saker i de forskjellige kategorier utover at vi avgjorde 227 fengslinger og 1 162 øvrige enedommersaker i 2006, til sammen 1 389. Det er et stort antall som setter krav til organisering og gjennomføring av arbeidet.
Som meddomssaker behandles alle saker hvor det ikke foreligger fullstendig tilståelse – og de helt alvorlige tilståelsessaker. Retten består da av en tingrettsdommer og to legdommere – en kvinne og en mann. Alle har 1 stemme og alle avgjørelser treffes etter avstemning – flertallet avgjør. Trondheim bystyre oppnevner hvert fjerde år et utvalg av meddommere, hvor det trekkes tilfeldig to til å gjøre tjeneste i den enkelte sak.
Trondheim tingrett har gjennom år tatt forskjellige initiativ for å få til en forenklet og raskere behandling av straffesaker. Det gjelde særlig ved å få flere saker behandlet som enedommersaker, og vi har i dag en høy andel enedommersaker i forhold til meddomssaker.
Vi har et årlig møte med Sør-Trøndelag politidistrikt, med Trøndelag statsadvokatembeter og med de faste forsvarere. Vi har gjennom en lengre tid oppfordret til samtaler mellom aktor og forsvarer for å få til avklaringer om skyldspørsmålet og straffespørsmålet. En konstruktiv samtale kan avklare muligheten for tilståelse og straffenivå. Det er en selvfølge at domstolen har en kontrollfunksjon og tar stilling til om en avklaring om straffenivå ligger innenfor domstolenes praksis.
Vi vil arbeide videre med tiltak for å oppnå raskere og bedre behandling av straffesakene. I Norge vil det neppe være plass for ”plea bargaining” slik det praktiseres i USA. I andre land er det utviklet en mekling i straffesaker hvor en dommer opptrer i en slags meklerposisjon – fortrinnsvis i større saker. Vi er i tvil om det har noe for seg å prøve tilsvarende hos oss, men i 2007 vil vi forsøke et enkelt opplegg ved at en annen dommer enn den som skal ha saken tar en telefonkonferanse med aktor og forsvarer i forkant av hovedforhandlingen i noen av meddomssakene.
Det er en klar tendens at stadig større andel av straffesakene avgjøres endelig i tingretten. Den største straffesaken som ble behandlet i Trondheim i 2006 var en menneskehandelsak som gikk over to uker. Den ble endelig avgjort i Tingretten.
De sivile sakene gjelder en rekke forskjellige rettsområder. Familiesakene utgjør en forholdsvis stor andel. De gjelder uenighet mellom foreldre om fast bosted for og samvær med barn, jf. nedenfor om prosjektet ”konflikt og forsoning”, – og deling av formue etter oppløsning av ekteskap og samboerforhold. Videre har vi en del saker om krav om erstatning og prisavslag ved kjøp av bolig, forsikringsoppgjør – herunder yrkesskadeforsikring – tvister om forståelse av kontraktsforhold og oppgjør i henhold til kontrakter, arvetvister, barnevernsaker, krav om utskrivning fra tvungen psykiatrisk behandling mv.
Innkomne saker i 2006:
| Meddomsrett | Enedommer | Sivile |
2004 | 384 | 1261 | 475 |
2005 | 328 | 1279 | 513 |
2006 | 337 | 1389 | 447 |
I forhold til 2005 har det i 2006 innkommet litt flere meddomssaker, noen flere enedommersaker, mens vi har hatt en forholdsvis stor nedgang i antall sivile saker. Variasjonen i antall straffesaker har vi ingen bestemt forklaring på – den ligger innenfor et normalt tilfeldig variasjonsnivå. Nedgangen i antall sivile saker kan til dels skyldes at vi i 2006 ikke lenger hadde saker etter arbeidsmiljøloven (oppsigelse og avskjed) for hele Sør-Trøndelag fylke, men bare for Trondheim by.
Avgjorte saker i 2006:
| Meddomsrett | Enedommer | Sivile |
| 2004 | 337 | 1285 | 469 |
| 2005 | 366 | 1279 | 521 |
| 2006 | 314 | 1329 | 439 |
Statistikken viser at vi har behandlet færre saker enn det som kom inn. Det betyr at vi ved årsskiftet har noe større beholdning enn for et år siden. Saksbehandlingen ved forrige årsskifte var imidlertid svært beskjeden, slik at dette ikke er noe problem. Økningen skyldes til dels at det kom inn forholdsvis mange saker i desember måned.
Saksbehandlingstiden må sies å være tilfredsstillende. Trondheim tingrett behandler alle rettssaker innenfor de oppsatte mål for saksbehandlingstid. Vi har ingen restanser og berammer alle saker så snart som det er mulig.
Saksbehandlingstid:
Målsetting Trondheim tingrett
Enedommersaker 30 dager 10 dager
Meddomssaker 90 dager 72 dager
Sivile saker 180 dager 154 dager
(Tid fra saken første gang blir mottatt av retten til den er endelig avsluttet.)
Trondheim tingrett har i 2006 ført en manuell oversikt over hvilke saksområder de sivile sakene fordeler seg på. Slike rapporter kan dessverre ennå ikke tas ut av vår elektroniske saksjournal. Hovedtyngden av sakene fordelte seg slik:
8.26 Opphevelse av formues- 22
forhold – ektepar og
samboerpar
8.31 Fast bosted/samvær med 76
8.32 Farskap 19
8.53 Testamentarv 2
9.34 Eiendomsrett, 5
fast eiendom
10.1 Innfordring av 56
utestående
10.2 Kjøpsrett 13
10.22 Kjøp av fast eiendom 32
(avhendingsloven)
10.32 Leie av bolig 6
10.6 Entepriserett 17
12.12 Erstatning 33
12.18 Personskadeerstatning 5
15.2 Arbeidsavtaler 44
(oppsigelser, avskjed)
20.23 Byggesaker 7
21.2 Inntektsskatt 7
21.22 Skattesubjekt 2
22.33 Barnevern 13
22.42 Utskriving fra tvungent16
psykisk helsevern
Trondheim tingrett startet rettsmekling av sivile saker i 1998. Vi har aldri meklet en så stor andel av avgjorte saker som i 2006. Eksklusivt saker etter barneloven rettsmeklet vi 99 saker. Av disse ble 83,8 % forlikt under meklingen, 5,1 % ved etterfølgende forlik og 2,0 % under påfølgende hovedforhandling, til sammen 91,9 % forlik. Gjennomsnittlig behandlingstid er ca 120 dager. Etter vår vurdering er rettsmekling en meget tjenlig form for konfliktløsning. Vi vil i samarbeid med advokatene arbeide for stadig å forbedre vår meklingsprosess. Høsten 2006 arrangerte vi et fellesmøte for dommere og advokater med innlegg og diskusjon og en etterfølgende middag – ”Torsk og mekling”. Dommere fra Trondheim tingrett deltar på konferanser og workshops om mekling, og vi er representert i internasjonale nettverk.
Saker etter barneloven har vi skilt ut i et eget prosjekt – ”Konflikt og forsoning”. Vi benytter en ren meklingsmodell – alle saker behandles i møterom, advokatene har en tilbaketrukket rolle, og det oppnevnes en psykolog som medhjelper i de aller fleste saker. Vi har en liste med 10 dyktige kliniske psykologer som deltar. Vårt hovedmål er å få foreldrene til selv å ta ansvaret for å finne ut hva som er det beste for barna. Vi gir oss tid, slik at foreldrene kan prøve og vurdere ordninger. I de fleste saker blir det derfor gjennomført mer enn ett rettsmøte – to eller tre. I 2006 behandlet vi de aller fleste saker etter barneloven som ble realitetsbehandlet etter denne modellen – til sammen 47 saker. 78,7 % ble forlikt under meklingen, 4,3 % ved etterfølgende forlik og 2,1 % under hovedforhandlingen – til sammen 85,1 %. Seks av sakene i prosjektet endte med dom – av disse er én anket til lagmannsretten. Det er derfor nå utvilsomt slik at det er denne saksbehandlingen i tingretten som er helt avgjørende i saker etter barneloven. Siden vi startet prosjektet i 2001, har bare noen få av sakene kommet tilbake til retten. Det tyder på at det også oppnås varige løsninger. Advokatene gir også tilbakemelding om at det er tilfelle, og de gir også uttrykk for at prosessen fører til klart bedre kommunikasjon mellom partene, slik at de klarer å avtale justeringer og endringer selv. Det må derfor legges vekt på å utvikle meklingsvirksomheten videre. Det er gjensidig tilfredshet mellom dommere og psykologer over det faglige samarbeidet i disse sakene. Vi er også fornøyd med samarbeidet med advokatene. Mange har funnet en treffende rolle og bidrar til løsninger, mens en del fortsatt har et forbedringspotensiale. De fleste gir tilbakemelding om at dette er en meget hensiktsmessig måte å løse disse konfliktene på.
Til sammen har vi meklet 146 saker. De aller fleste større sivile saker i Trondheim tingrett i 2006 ble endelig avgjort ved mekling. Vi mekler nå flere saker enn det vi avsier dom. Det er derfor enkelt slik at i Trondheim tingrett er meglingen viktigere enn den vanlige rettergangsmodellen. Det er derfor viktig at det blir sørget for tilstrekkelig utvikling av dette fagområdet. Det er behov for en vesentlig ressursøkning i forhold til i dag – da det ikke satses noe.
Dommerne i Trondheim tingrett driver en aktiv saksforberedelse for å avklare og forberede sakene på best mulig måte. Det er derfor også et betydelig antall saker som avklares under saksforberedelsen. Omkring 25 % av sakene (ekskl. mortifikasjon) blir avgjort ved dom. Av disse ble omkring 35 anket – dvs. omkring 8 % av alle avgjorte saker (ekskl. mortifikasjonssaker).
Prosjekter
Trondheim tingrett har i 2006 gjennomført to prosjekter ved avviklingen av de sivile sakene.
To dommere og to psykologer har gjennomført prosjekt ”Kommunikasjon og Forståelse” ved behandling av alle saker etter barnevernloven. I de fleste saker er det gjennomført saksforberedende møter med partene og prosessfullmektigene. Dommeren har møtt sammen med en psykolog som er oppnevnt til å hjelpe til med avklaringer under saksforberedelsen. I saker vedrørende tvangsplassering av ungdom i behandlingskollektiv og lignende har det også møtt representanter fra institusjonene.
Formålet med de saksforberedende møtene har vært å kommunisere om de problemer sakene reiser for å øke partenes forståelse om hverandres situasjon og forsøke å komme frem til løsninger som partene kan akseptere. Noen saker har løst seg i første rettsmøte, mens en i andre har hatt to og tre. De oppnevnte psykologene har da deltatt ved gjennomføring av samvær, samtalt med de private partene, personell på institusjoner og andre. I noen få saker er det i tillegg oppnevnt egen sakkyndig til å utrede omsorgsevne, personlige forhold m.v.
De saksforberedende møtene er gjennomført i møterom. Advokatene holder ikke innledninger. Det er partene som er hovedaktørene i samtalene – som styres av dommeren.
Ved oppnådd enighet om løsning av saken, er dette gjennomført ved at saken er trukket eller ved at det er avsagt dom overensstemmende med felles påstand – uten å gjennomføre hovedforhandling.
I tre saker er det berammet og gjennomført hovedforhandling direkte uten å gjennomføre saksforberedende rettsmøte. To dommer er anket til lagmannsretten – for en er nektet fremmet og i en sak er spørsmålet om fremme av anken ikke avgjort.
Det ble i 2006 behandlet 13 slike saker. Hittil er alle endelig avgjort av tingretten. Ved denne saksbehandlingen har en oppnådd at
- partene har falt til ro og oppnådd bedre kommunikasjon
- private parter har gjenvunnet selvfølelse ved å få korrigert feilaktige karakteristikker
- en har unngått ytterligere krenkelser ved negativ stigmatisering
- de fleste sakene er behandlet med vesentlig mindre ressursbruk enn hva som ville ha medgått ved gjennomføring av hovedforhandlinger.
Erfaringene er såpass gode at vi vil fortsette med prosjektet også i 2007. Etter vår vurdering virker denne behandlingsmåten også til det beste for barnet.
Det andre prosjekt gjelder alle saker om utskrivning fra tvungent psykisk helsevern som er behandlet av en dommer. Det er gjennomført en aktiv saksforberedelse ved telefonmøter med prosessfullmektigene og noen saksforberedende møter – hvor parten og andre fra helse- og sosialvesenet har deltatt. De aller fleste saker er avklart under saksforberedelsen ved at saken er trukket enten ved at pasienten er utskrevet eller har akseptert en løsning. Det er gjennomført to hovedforhandlinger – i den ene ble saken trukket etter at det ble enighet om et nytt tilbud til pasienten. Den andre endte med dom hvor pasienten ble utskrevet. Den er rettskraftig.
Det ble til sammen behandlet 16 slike saker i 2006. Også alle disse er endelig avgjort i tingretten. I mange av sakene er det oppnådd at pasienten har fått bedre løsninger av sitt behandlingstilbud og en til dels anstrengt kommunikasjon med psykiatrien er bedret. Det har vært skuffende å se at kravet om utarbeidelse av individuelle planer til dels har vært helt neglisjert, til dels har planene vært helt mangelfulle. Det synes nå å være en øket bevissthet om at dette må forbedres.
På bakgrunn av resultatene vil også dette prosjektet fortsette i 2007.
Saker etter barneloven, barnevernloven og lov om psykisk helsevern gjelder saker som berører parters personlige forhold. Disse sakene krever derfor også andre kunnskaper enn de rent juridiske. Det er utvilsomt behov for å øke kunnskapen på andre områder. Det er nå en gryende utvikling på dette området – som noen betegner ”humanretten”. Trondheim tingrett vil gjerne delta i utviklingen.
Trondheim tingrett vil i 2007 også vurdere gjennomført en ytterligere spesialisering av saksbehandlingen. Det er en bred enighet om at det er verdifullt at en dommer er generalist ved at en får til behandling saker fra alle saksområder og derved får en bred erfaring. Det er imidlertid også slik at på noen saksområder vil det være en fordel å være spesialist. En tar imidlertid ikke sikte på å gjennomføre noen omfattende spesialisering – for å gi et grovt anslag er det tale om 80 % generalist og 20 % spesialist.
Trondheim tingrett gjennomførte i 2006 også et prosjekt med etablering av vitnestøtte. Domstolen tok i 2005 initiativ til etablering av vitnestøtte ved at rådgiver Marianne Magnussen utarbeidet et prosjektnotat. Det ble deretter etablert et samarbeid med Oslo tingrett og Domstoladministrasjonen. De to tingrettene fikk prosjektstøtte etter søknad til justisministeren. Domstoladministrasjonen bidro også med midler og tok arbeidet med prosjektledelse.
Vi har vært altfor dårlig til å ta oss av vitner. De fleste møter i retten en gang i sitt liv. Mange er nervøse for oppgaven og mange skal forklare seg om dramatiske hendelser som har vært menneskelig rystende. Noen må skjermes for tiltalte og andre vitner. De fleste har behov for informasjon om det som foregår. Vitnene får nå hjelp og støtte av frivillige vitnestøtter som har vært gjennom en opplæring. Det er foretatt en fortløpende evaluering i prosjektet som viser at vitnene gir meget positive tilbakemeldinger om den hjelpen de får. Det er derfor utvilsomt behov for tiltaket.
Trondheim tingretts avdeling for konkurs, skifte, tvangsfullbyrdelse og notarius publicus behandlet også et betydelig antall saker i 2006: