Norges Høyesterett / Saksforberedelse / Sivile saker /

En hensiktsmessig saksforberedelse gjør det ofte nødvendig med løpende kontakt mellom prosessfullmektigene og et praktisk samarbeid dem imellom. Prosessfullmektigene bør seg imellom og overfor Høyesterett klargjøre hvilke spørsmål partene er uenige om. Et samarbeid vil være nyttig blant annet for å oppnå en hensiktsmessig og rask fremskaffelse av eventuelt nytt bevismateriale, herunder forklaringer fra parter og vitner, oppnevnelse av eventuelle sakkyndige og utarbeidelse av mandat for disse. I de relativt sjeldne saker hvor det er aktuelt å oppnevne sakkyndige, må dette snarest tas opp med Høyesterett. Det må også avklares på et tidlig tidspunkt om de sakkyndige skal møte for Høyesterett.

Som ledd i forberedelsen til ankeforhandlingen vil det kunne være aktuelt fra rettens side å ta kontakt med prosessfullmektigene om opplegget av saken, tidsforbruk, utarbeidelse av hjelpedokumenter og annet, også i andre tilfeller enn hvor det holdes saksforberedende møte, jf. tvisteloven § 9-4 tredje ledd, jf. § 30-8 tredje ledd. Prosessfullmektigene kan ta kontakt med forberedende dommer eller utreder dersom det oppstår spørsmål av betydning for saksforberedelsen eller gjennomføringen av ankeforhandlingen.

Prosessfullmektigene bør allerede på et tidlig stadium av saksforberedelsen overveie om det er anførsler eller argumentasjon av faktisk eller rettslig karakter som ikke bør opprettholdes for Høyesterett. Dersom anførsler eller bevis frafalles, skal motparten og Høyesterett snarest underrettes ved prosesskriv.

1.2. Innhenting og fremleggelse av skriftlig materiale

Det rettslige og faktiske materialet som innhentes og fremlegges, må gjelde sider ved saken som er tillatt fremmet for Høyesterett. I saker hvor Høyesteretts kompetanse er begrenset - for eksempel i anke over overskjønn hvor Høyesterett bare kan prøve rettsanvendelsen og saksbehandlingen - må materialet på tilsvarende måte begrenses til det Høyesterett kan prøve.

Er det adgang til å innhente bevis, må det overveies om dette er nødvendig, og i tilfelle hvordan det hensiktsmessig bør skje.

Faktiske forhold som ikke er omtvistet, vil det ikke være grunn til å innhente forklaringer eller dokumentbevis om. Slike fakta vil oftest fremgå av avgjørelsene i saken, og partene vil kunne vise til disse, jf. tvisteloven § 30-10 tredje ledd. I enkelte saker kan det likevel foreligge et berettiget behov for en viss bevisførsel for å utdype det saksforholdet lagmannsretten har lagt til grunn.

Dersom faktum som er ubestridt og av betydning for saken, ikke fremgår av avgjørelsene, vil det kunne være nyttig for rettens tilegnelse av saken at det redegjøres for saksforholdet i et prosesskriv. Dette kan enten være i et felles prosesskriv eller i et prosesskriv utarbeidet av den ene part, og da slik at den annen side bekrefter at det faktum som er angitt, ikke blir bestridt. En slik redegjørelse kan også være praktisk hvor deler av faktum er omtvistet, men det må da fremgå klart hvilke deler partene er uenige om. Etter tvisteloven § 30-10 annet ledd kan retten bestemme at partene skal inngi skriftlige fremstillinger om nærmere angitte faktiske og rettslige spørsmål i saken.

Faktiske forhold som er omtvistet - og som Høyesterett kan prøve - må det fremlegges bevis om. Bevisopptak er tidkrevende og kostbart og bør derfor bare benyttes i den utstrekning prosessfullmektigene finner at bevis ikke forsvarlig kan innhentes og fremlegges på annen måte.

Begjæring om bevisopptak sendes Høyesterett. Begjæringen må angi hva som skal godtgjøres med bevisopptaket, jf. tvisteloven § 27-2 annet ledd. Dersom bevisopptaket gjelder nye bevis, må partene være oppmerksom på begrensningene som følger av tvisteloven § 30-7 første ledd, jf. punkt 1.3 nedenfor. I disse tilfellene bør det avklares om motparten har innvendinger før begjæringen innsendes. Høyesterett vil sende rettsanmodning om bevisopptak til tingretten, jf. tvisteloven § 27-2 tredje ledd. Det gjøres oppmerksom på at uttalelsene i kommentarutgave til tvisteloven på dette punkt ikke er i samsvar med Høyesteretts praksis. Prosessfullmektigene må påse at bevisopptaket i tingretten berammes så tidlig at ankeforhandlingen kan avvikles som berammet. Tingretten sender rettsboken fra bevisopptaket til Høyesterett, med kopi til partene.

I mange tilfeller vil det kunne være hensiktsmessig at parter og vitner utarbeider skriftlige forklaringer, og at disse fremlegges for Høyesterett, jf. tvisteloven § 21-12 annet ledd. I en del saker har det vært benyttet en kombinasjon med skriftlige forklaringer som fremlegges med samtykke, og et bevisopptak hvor partene og vitnene stilles tilleggsspørsmål i forhold til den skriftlige forklaringen. I andre saker har prosessfullmektigene holdt en form for privat bevisopptak for eksempel på kontoret til en av advokatene.

Dersom det ikke skal holdes forberedende rettsmøte, vil partene i brevet om henvisning av anken ha fått frist for å fremskaffe de bevisene som eventuelt vil bli ført. Det forutsettes at prosessfullmektigene konfererer om dette. Bestemmelsen i tvisteloven § 30-7 første ledd må iakttas, se punkt 1.3.

1.3. Nye krav, utvidet påstand, nytt faktisk grunnlag og nye bevis

Når det er gitt samtykke til fremme av anke over dom til Høyesterett, kan nye krav, utvidelse av påstanden til fremsatte krav, nytt faktisk grunnlag eller nye bevis ikke gjøres gjeldende uten at Høyesteretts ankeutvalg finner at særlige grunner taler for det, jf. tvisteloven § 30-7 første ledd. Denne bestemmelsen innebærer at rammen for ankesaken er forutsatt lagt ved anken og anketilsvaret, jf. tvisteloven § 29-9 tredje og fjerde ledd og § 29-11 annet ledd, jf. § 30-3.

Dersom det er aktuelt å søke om unntak fra bestemmelsen, bør dette gjøres så snart som mulig. Er det enighet mellom partene om at dispensasjonsadgangen bør benyttes, vil det innebære en raskere behandling om denne enigheten straks dokumenteres.

1.4. Utdrag, hjelpedokumenter, disposisjon, påstandsskrift, oppgave over sakskostnader

Den ankende part vil få frist for å utarbeide utdrag, jf. lov 14. august 1918 nr. 2. Det bør også utarbeides juridisk utdrag. Det vises til punkt 4.

Ofte vil det kunne være til vesentlig hjelp for rettens tilegnelse av saken at det utarbeides hjelpedokumenter, for eksempel angivelse av hvor i det faktiske utdraget man finner bestemte spørsmål omhandlet, oversikter over viktige tidspunkter og nøkkelpersoner, sammenfatninger av økonomiske data m.v. Det vises til tvisteloven § 9-14 annet ledd, jf. § 30-11 annet ledd.

Det er hensiktsmessig at partene utarbeider en disposisjon for sine hovedinnlegg. Disposisjonen skal gi en oversikt over sakens faktiske eller rettslige hovedproblemstillinger, og bør inneholde henvisninger til de steder i faktisk og juridisk utdrag som det skal dokumenteres fra. Disposisjonen skal ikke ha karakter av skriftlig prosedyre, jf. tvisteloven § 30-11 annet ledd, jf. § 9-14 annet ledd. Den skal således ikke være argumenterende, og det skal ikke inntas sitater i disposisjonen.

Normalt vil det være passende med en disposisjon på 5-10 sider til et foredrag over en rettsdag. Det bør være plass til å notere i den. Disposisjonen bes innlevert Høyesterett i 8 eksemplarer. Dersom disposisjonen som inngis er å anse som et skriftlig innlegg, vil retten kunne nekte den fremlagt.

For nærmere informasjon om utarbeidelse av disposisjoner vises til artikkel av justitiarius Tore Schei, inntatt i Advokatbladet 4/2008. Artikkelen er tilgjengelig på Høyesteretts hjemmesider, www.hoyesterett.no

Påstandsskrift skal fremlegges under ankeforhandlingen i seks eksemplarer. Det må legges arbeid i utformingen av påstanden og om nødvendig overveies om det bør nedlegges subsidiære eller alternative påstander.

Oppgave over sakskostnader skal fremlegges i seks eksemplarer ved forhandlingens avslutning, jf. tvisteloven § 20-5 tredje ledd.

2. Ankeforhandlingen

Prosessfullmektigene må ha for øye at saken allerede er behandlet i to instanser. Dommerne vil ha lest dommene fra de tidligere instanser, ankeerklæringen, anketilsvaret og senere prosesskriv. Det samme gjelder sakkyndigerklæringer til bruk for Høyesterett.

Normalt vil tingrettens eller lagmannsrettens dom gi en tilfredsstillende innføring i saksforholdet. Prosessfullmektigen for den ankende part, som skal fremstille saksforholdet, vil da få dette greit frem ved å gå gjennom redegjørelsen for faktum i en av dommene. Gjennomgåelsen bør knyttes til utdraget, slik at dommerne kan følge med der. Med mindre spesielle forhold tilsier noe annet, vil det – når saksforholdet ikke er omtvistet – ikke være nødvendig å gå dypere inn i grunnlagsmaterialet. Unntak kan tenkes dersom det er behov for å utdype eller betone visse sider av saksforholdet. Dersom ingen av dommene inneholder en tilfredsstillende redegjørelse for faktum som er uomtvistet, bør det utarbeides en redegjørelse for saksforholdet i et prosesskriv som den ankende parts prosessfullmektig benytter i sin fremstilling, jf. punkt 1.2 ovenfor.

For faktum som er omtvistet og av betydning for avgjørelsen, må prosessfullmektigen dokumentere bevisstoffet. Men det er viktig at dokumentasjonen begrenses, slik at det ikke leses i større grad fra dokumentene enn det som er nødvendig for å få belyst det som er omtvistet, jf. tvisteloven § 26-2. Den ankende parts prosessfullmektig skal imidlertid ikke forbigå bevis som prosessfullmektigen vet eller har grunn til å tro den annen part anser som viktige. Dersom prosessfullmektigen selv mener at disse bevisene ikke har betydning, vil det imidlertid kunne være tilstrekkelig at han eller hun nevner dette bevismaterialet, men overlater til ankemotparten å redegjøre for dette i den grad det er nødvendig.

Også gjennomgåelsen av rettsstoffet må konsentreres om det som er tvilsomt. Alminnelig kjente rettslige prinsipper og utgangspunkter vil det som regel være tilstrekkelig å vise til uten at disse begrunnes gjennom henvisninger til rettspraksis og teori. For mindre sentrale rettsprinsipper kan det være grunn til å gi henvisninger til aktuelle dommer og juridisk litteratur. For spesialområder og i det hele rettsfelt hvor man ikke kan gå ut fra at dommerne mer detaljert kjenner praksis og teori, vil det kunne være nødvendig med en mer utførlig gjennomgang.

Når det gjelder dommer, vil det normalt være tilstrekkelig å gi en kort oversikt over saksforholdet – gjerne med utgangspunkt i sammendraget – for deretter å lese de avsnitt som menes å være sentrale. Det er viktig at det forklares hva som skal belyses ved dommene, og at det herunder redegjøres for hvorfor og i hvilken grad de er av betydning for den aktuelle saken. For lovforarbeider og litteratur vil det være tilstrekkelig å gi henvisninger til de steder der det aktuelle spørsmål er behandlet, og deretter lese eventuelle sentrale avsnitt. Konkrete formuleringer i rettsstoffet som påberopes eller drøftes, må dokumenteres ordrett.

Replikk og duplikk skal ikke være noen gjentakelse av deler av hovedinnleggene. Replikken og duplikken skal konsentreres om viktige punkter i motpartens innlegg som det er et behov for å kommentere.

I den utstrekning flere prosessfullmektiger representerer de samme interesser og synspunkter i saken, bør innleggene samordnes slik at unødvendig gjentakelser unngås. Dette innebærer at prosessfullmektiger for partshjelpere som utgangspunkt bør begrense seg til å behandle særlige forhold knyttet til partshjelperens stilling.

3. Faktisk utdrag

3.1. Innledning

For utarbeidelsen av utdrag gjelder bestemmelsene i lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i sivile saker og straffesaker (rettsutdragsloven).

Utdraget bes utarbeidet og mangfoldiggjort i to eksemplarer til hver av partene og syv eksemplarer til Høyesterett. Seks av disse bes sendt direkte til Høyesteretts kontor ved berammer. Tre av eksemplarene bes sendt ankemotpartens prosessfullmektig. Av disse skal ett – som skal brukes som arkiveksemplar for Høyesterett – undertegnes av den ankende part eller hans eller hennes prosessfullmektig, jf. rettsutdragslovens § 2 tredje ledd. Dette eksemplaret skal ankemotparten vedta og sende videre til Høyesteretts kontor. Dersom ankemotparten akter å påberope seg noe som ikke er tatt med i det utarbeidede utdrag, må ankemotparten selv lage et særskilt utdrag.

Hvis den ankende part ikke selv ønsker å mangfoldiggjøre utdraget, kan en av saksbehandlerne ved Høyesteretts kontor sørge for dette, jf. rettsutdragsloven § 5 første ledd og § 6 tredje ledd. Den ankende part bes i så fall ta kontakt med Høyesteretts kontor ved berammeren. De dokumenter som ønskes medtatt i utdraget, må i tilfelle være tydelig merket (med dokumentnummer og eventuelt bilagsnummer). Det må også leveres inn et kronologisk register, jf. punkt 3.2 nedenfor. Oppgave over utgiftene til mangfoldiggjøring av utdraget vil i tilfelle bli sendt prosessfullmektigen etter utarbeidelsen. Samtidig vil det bli gitt opplysninger om hvilket skattetrekk som skal foretas for den som har utarbeidet utdraget.

Utarbeidelse av utdraget er prosessfullmektigens ansvar, jf. rettsutdragsloven § 9. Ofte blir utdragene unødig omfattende ved at det tas med mye overflødig stoff. Prosessfullmektigen må personlig gjennomgå saksdokumentene og merke av det som skal med i utdraget.

Det gjøres oppmerksom på at alle originaldokumenter som mottas fra Høyesterett til utarbeidelse av utdrag, skal returneres Høyesterett så snart utdrag er utarbeidet.

I saker hvor ankende part har fri sakførsel, utarbeides faktisk utdrag ved Høyesteretts kontor, og de merkede dokumentene samt kronologisk register bes derfor sendt Høyesteretts kontor.

3.2. Innhold, register og struktur

Rettsutdragsloven § 2 angir hva det faktiske utdraget skal inneholde. I tillegg til tingrettens og lagmannsrettens avgjørelser må også rettsbøkene tas med i sin helhet. Anken og anketilsvaret til Høyesterett må tas med. Brevet fra Høyesteretts kontor om at anken er henvist, eventuelt utskrift av ankeutvalgets avgjørelse om dette, samt senere beslutninger og kjennelser truffet under saksforberedelsen for Høyesterett, tas med. Prosesskriv fra saksforberedelsen for Høyesterett tas med så lenge de ikke bare omhandler spørsmål som begjæring om fristutsettelse, vedtakelse av forkynnelse og lignende. Også fremstillinger om faktiske spørsmål som er utarbeidet i medhold av tvisteloven § 30-10 annet ledd, tas med. Prosesskriv for de underordnede instanser tas med i den utstrekning de vil bli påberopt under ankeforhandlingen eller inneholder noe av interesse. Det vil vanligvis være naturlig at stevning og tilsvar til tingretten og anke og anketilsvar til lagmannsretten er med. Skriftlig bevismateriale som partene vil dokumentere eller påberope for Høyesterett, må tas med. Omkostningsoppgavene for tingretten og lagmannsretten skal tas inn i utdraget.

Ytterligere materiale bør tas med dersom Høyesterett vil kunne ventes å etterspørre det. Men det er her grunn til å minne om at utdragene erfaringsmessig er for omfattende. Prosessfullmektigene må utøve rimelig skjønn.

Den ankende part må utarbeide et kronologisk register (innholdsfortegnelse) over de dokumentene som skal tas med i utdraget. Stoff som ikke har vært fremlagt for tidligere retter, bes merket ”NYTT”. Bevisopptak for Høyesterett skal særskilt merkes ”BEVISOPPTAK” i innholdsfortegnelsen, og det skal angis hvor de forskjellige forklaringene fra parter og vitner er tatt inn. Er det ved et bevisopptak avhørt flere vitner, bør både navn og sidetall for hvert vitne angis i innholdsfortegnelsen. Det samme gjelder for øvrig for skriftlige erklæringer som parter eller vitner avgir for Høyesterett uten veien om bevisopptak.

Utdraget skal som hovedregel ordnes kronologisk. Det innebærer blant annet at vedlegg til prosesskriv ikke tas inn etter prosesskriftet, men der de kronologisk hører hjemme. I store saker kan det være hensiktsmessig å ordne utdraget tematisk. Det må i så fall lages en tematisk innholdsfortegnelse med henvisninger, i tillegg til den kronologiske innholdsfortegnelsen.

3.3. Form

Høyesterett ber om at det kopieres på begge sider ved utarbeidelse av utdrag.

Dersom lagmannsrettens utdrag benyttes som grunnlag for utarbeidelse av utdrag for Høyesteretts ankeforhandling, må man se til at sidenummerering fra lagmannsretten fjernes helt før ny sidenummerering finner sted. Det understrekes at utdragene skal være løpende paginert.

Utdraget må bindes inn. Det er å foretrekke at dette skjer med liming i ryggen eller med spiralrygg. Er utdraget omfattende (mer enn ca. 200 ark), bør det deles på flere bind. Bindene må da nummereres, også i ryggen. Man skal ikke benytte ringpermer.

4. Juridisk utdrag

4.1. Innledning

Det bør utarbeides juridisk utdrag i saken. Slikt utdrag utarbeides i to eksemplarer til hver av prosessfullmektigene og seks til Høyesterett. Prosessfullmektigene bør samarbeide om utarbeidelsen av juridisk utdrag, slik at man unngår ”konkurrerende” juridiske utdrag med helt eller delvis samme innhold.

4.2. Innhold

Også når det gjelder juridisk utdrag, er det en tendens til at de blir mer omfattende enn hensiktsmessig. Det må unngås å ta inn store deler av forarbeider til lover og teoretiske framstillinger utover det som er av interesse i saken.

I juridisk utdrag tas inn det relevante juridiske stoffet, som lovbestemmelser, konvensjonsbestemmelser, forskrifter, lovforarbeider, rettsavgjørelser, juridisk teori mv. som antas å ville bli påberopt under ankeforhandlingen. Det er ikke alltid nødvendig at for eksempel en større dom tas inn i sin helhet. Hvis dommen hovedsakelig gjelder andre spørsmål, kan man i utdraget nøye seg med å ta inn det som er relevant for den aktuelle ankesaken. Tilsvarende gjelder for forarbeider, artikler og annen litteratur. For juridisk litteratur skal utgave og utgivelsesår fremgå.

I visse saker kan det være aktuelt å fremlegge avgjørelser fra internasjonale domstoler, for eksempel fra Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), EFTA-domstolen eller EF-domstolen. Når det gjelder saker fra EF-domstolen, vil det ofte være av interesse også å få fremlagt uttalelsene fra Advocat General. Det kan i spesielle tilfeller også være av interesse å få en oversikt over utenlandsk rett og rettspraksis om tilsvarende forhold. Oversettelse fra engelsk er i alminnelighet ikke nødvendig.

Ved kopiering til utdraget bør det påses at forsiden/referansen til de innstillinger, proposisjoner, dommer og bøker som det kopieres fra, også tas med i utdraget.

4.3. Form

Det bør benyttes to-sidig kopiering. Utdraget må bindes inn, som for faktisk utdrag, men med andre farger, slik at det klart skiller seg fra det faktiske utdrag.

5. Mulighet for fri sakførsel i saker for Høyesterett

Etter rettshjelploven § 18 har Høyesterett adgang til å innvilge fri sakførsel uten behovsprøving. Bestemmelsen lyder: ”Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om en part ikke fyller de økonomiske vilkår i §16, hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse. Hvis særlige grunner foreligger, kan retten innvilge fri sakførsel for andre enn fysiske personer.”

Det gjøres oppmerksom på at prosessfullmektigen har plikt til å legge ned påstand om sakskostnader til det offentlige dersom parten er gitt fri sakførsel, jf. rettshjelploven § 23 første ledd. Dette gjelder ikke i saker hvor et departement eller en annen etat som blir finansiert over statsbudsjettet, er motpart, jf. Justisdepartementets rundskriv G-12/05.

6. Om prøvesaker

Som hovedregel kan det bare være én prøveadvokat i samme sak. Når det gjelder spørsmål om hvem av advokatene som har fortrinnsrett til prøvesak, vises det til praksis fra Advokatforeningens hovedstyre. Denne praksisen er oppsummert på Advokatforeningens internettsider, www.jus.no

I medhold av domstolloven § 221 annet ledd femte punktum kan Høyesteretts ankeutvalg etter søknad gi tillatelse til mer enn én prøveadvokat i samme sak, hvis særlige grunner tilsier det. Hver enkelt sak må vurderes konkret, men i praksis har det nedfelt seg noen retningslinjer for i hvilke tilfeller slik tillatelse er gitt. Advokaten må normalt ha ført saken i minst én av de tidligere instanser. Tillatelse kan ikke påregnes gitt til en advokat som er ny i saken for Høyesterett. For øvrig kan prosessøkonomiske hensyn bli tillagt vekt, særlig hvis det vil medføre betydelige merkostnader for parten å bytte advokat. Hensynet til en hurtig saksavvikling vil også kunne spille inn. I enkelte sakstyper, som for eksempel familiesaker, kan hensynet til et etablert tillitsforhold mellom advokaten og parten også bli tillagt vekt.

Prøven omfatter utføringen av to muntlige saker for Høyesterett. Minst én av disse må være en sivil sak for den ankende part, med mindre Høyesteretts ankeutvalg av særlige grunner gir tillatelse til annet, jf. domstolloven § 221 annet ledd tredje punktum. De nevnte momentene vil komme i betraktning også ved vurderingen av søknader om slik tillatelse. For øvrig vil begge sakenes kompleksitet og omfang være av vesentlig betydning ved denne vurderingen.

Dersom det er aktuelt å søke om tillatelse i medhold av domstolloven § 221 annet ledd, bes slik søknad innsendt snarest.

For nærmere informasjon om høyesterettsprøven vises til artikkel av justitiarius Tore Schei, inntatt i Advokatbladet 3/2008. Artikkelen er tilgjengelig på Høyesteretts hjemmesider, www.hoyesterett.no

7. Praktiske opplysninger

Forhandlingene i Høyesterett starter vanligvis kl. 0915 og avsluttes kl. 1430. Normalt er det fire pauser: Ca. kl. 1015 (10 minutter), ca. kl. 1105 (5 minutter), kl. 1200 (30 minutter) og ca. kl. 1330 (5 minutter).

Prosessfullmektigene må benytte hovedinngangen, og vil få utlevert adgangskort i resepsjonen.

Annen avdelings rettssal er i annen etasje. Første avdelings rettssal er i tredje etasje. Med mindre det foregår andre rettsmøter, åpnes rettssalene kl. 0845.

Det er toaletter i gangen utenfor annen avdelings rettssal. Det er i tillegg egne toaletter for advokatene i tredje etasje. De ligger i lukket sone, men nøkkelkortet gir adgang.

På advokatrommet i annen etasje er det satt frem te og kaffe. Her er det også mulig å spise medbrakt mat. Det er ikke kantine i bygget, men det er mulig å kjøpe mat flere steder i gangavstand fra Høyesterett. Advokatrommet er kun for prosessfullmektigene.

Det er trådløst nett tilgjengelig i advokatrommet, i rettssalene, i resepsjonsområdet og i korridorene i Høyesterett. Tjenesten er gratis. Kode for tilgang til nett fås i resepsjonen.

Prosessfullmektigene benytter kapper. Det er tradisjon for at prosessfullmektigene benytter hvit skjorte eller bluse, og at retten tiltales slik: ”Høyst ærverdige rett, rikets øverste dommere”.

For øvrig vises det til Høyesteretts hjemmeside, www.hoyesterett.no

Til toppen av siden Utskriftsvennlig versjon Tips en venn