Høyesteretts dom 21.05.2008, HR-2008-00905-A, (sak nr. 2008/405), straffesak, anke
Straffeloven § 48
Den offentlige påtalemyndighet (sjef for Spesialenheten for politisaker Jan Egil Presthus) mot A (advokat Knut Smedsrud)

Dommere: Matningsdal, Stabel, Skoghøy, Stang Lund, Coward

Spørsmål om frifinnelse under henvisning til straffeloven § 48 tredje ledd for legemsbeskadigelse etter § 229 første straffalternativ i en pågripelsessituasjon.

Etter en biljakt i tettbebygd strøk, hvor det deltok tre politibiler og fem polititjenestemenn, fikk tjenestemennene store problemer med under pågripelsen å få påsatt bilføreren håndjern. Etter å ha forsøkt dette i ca. fem minutter uten å få kontroll over bilføreren – herunder å ha brukt pepperspray mot ham, bestemte A, som var eldste tjenestemann på stedet, seg for å slå ham med en Maglite-lykt som var 38 cm lang og veide 800 gram. Bilføreren ble først slått mot baksiden av låret og deretter mot ryggen/skulderen. Da de fortsatt ikke fikk kontroll over bilføreren, bestemte han seg for å slå mot fremre del av hodet. Han foretok deretter tre kontrollerte slag som medførte at bilføreren begynte å blø. Skaden ble senere sydd med seks sting. Etter dette fikk man kontroll over bilføreren.

Ved første gangs behandling i lagmannsretten ble A frifunnet. Høyesterett opphevet imidlertid frifinnelsen under henvisning til uriktig lovanvendelse, jf. Rt. 2007 side 1473. Etter en omfattende bevisførsel frifant lagmannsretten A på ny.

Påtalemyndigheten anket på ny over frifinnelsen, men Høyesterett forkastet enstemmig anken. Høyesterett tok utgangspunkt i den lovanvendelse som var lagt til grunn i den forrige saken – nærmere bestemt at straffeloven § 48 tredje ledd ved pågripelse åpner for straffrihet selv om grensene for maktanvendelse i politiloven § 6 andre ledd skulle være overtrådt. Med den detaljerte faktumbeskrivelsen lagmannsretten nå hadde gitt, og som på flere punkter avvek fra hvordan Høyesterett ved forrige behandling hadde forstått lagmannsrettens bevisresultat, kom Høyesterett til at lagmannsrettens anvendelse av straffeloven § 48 tredje ledd var riktig.