Klikk her for å se arvetre.

Slektsarvinger

Når arvelater ikke etterlater seg gjenlevende ektefelle eller testament, bestemmer
arveloven §§ 1-3 denne arverekken.

Første arvegangsklasse (markert med rosa i figuren over):

Livsarvinger, dvs. barn, barnebarn osv. Tidligere avdøde barns barn deler sin
fars/mors del. Dette grenprinsippet gjelder i alle tre arvegangsklasser. Bare hvis
arvelater ikke har noen etterkommere i rett nedstigende linje, går arven til neste
arvegangsklasse.

Andre arvegangsklasse (markert med blått i figuren over):

Mor og far. Hvis mor og/eller far er død, går arven videre til den avdøde fars og/eller
mors øvrige barn, dvs. arvelaters søsken. Hvis en bror eller søster er død, deler
dennes barn den avdøde søskens del osv. Arveloven setter heller ikke her noen
grense for hvor langt nedover arven kan gå.

Halvsøsken arver bare gjennom den av arvelaters foreldre som arvingen og
arvelater har felles. Arveloddenes størrelse vil da avhenge av hvor mange søsken
det er på hver side.

Bare hvis arvelater ikke har noen slektninger i andre arvegangsklasse, går arven
til neste klasse.

Tredje arvegangsklasse (markert med grønt i figuren over):

Besteforeldre, avdøde besteforeldres barn (=arvelaters tante/onkler), avdøde
tante/onklers barn (=arvelaters fettere/kusiner). Arven går ikke til fetteres/kusiners
barn. Arven går heller ikke videre til besteforeldrenes foreldre som ville ha dannet
fjerde arvegangsklasse. Hvis det ikke finnes noen slektninger i tredje arvegangsklasse,
går arven til Staten.

Samboere arver ikke hverandre uansett hvor lenge de har bodd sammen.

Ved privat skifte er det skattefogden som beregner arveavgiften.

Det kan i tillegg til slektsarvingene komme inn arvinger i henhold til testamente etter avdøde.