03.03.1999
Høyesterett har avsagt dom i en voldtektssak som påtalemyndigheten fremmet for å få hevet straffenivået ved voldtekt. I dommen heves straffen fra 2 år, til 2 år og 6 måneder fengsel.

Ved voldtekten hadde en mann om natten trengt seg inn i leiligheten til en kvinne som bodde i samme oppgang i boligblokken. Kvinnen åpnet døren da hun trodde det var et familiemedlem som ringte på. Under henvisning til en prinsippavgjørelse fra 1994 hvor Høyesterett uttalte at det kunne være grunn til å høyne straffenivået for noen voldtektssaker, uttalte Høyesterett at det for enkelte voldtekter burde skje en viss skjerping i forhold til det nivået som kan utledes av en sammenligning med saksforholdet i 1994-saken. Forsvareren fremhevet at en økning av straffenivået ikke ville ha noen preventiv effekt. Høyesterett understreket at det ikke er avgjørende at det er vanskelig å måle effekten av en heving av straffenivået. Overtredelsens art og grovhet har grunnleggende betydning for nivået - noe som innebærer at blant annet ny kunnskap om handlingens skadevirkninger vil kunne ha betydelig vekt når det reises spørsmål om å senke eller heve straffenivået for den enkelte forbrytelse. Høyesterett viste til at det har inntrådt en økende innsikt i og erkjennelse av at de psykiske skadevirkningene kan være massive og vare i lang tid etter voldtekten. Faren for skadevirkninger måtte tillegges større betydning for straffenivået enn det har vært gjort hittil. Dette har, bl a som følge av en lovendring i 1992, ført til høyere straffenivå for seksuelle overgrep mot barn. Særlig på bakgrunn av en sammenligning med straffenivået i disse sakene og med nivået ved grovt ran, kom Høyesterett til at det i alle fall ved enkelte voldtekter bør praktiseres et strengere straffenivå enn tidligere. Saken omfatter også et seksuelt overgrep (ikke samleie) mot en sovende kvinne i samme oppgang, som var begått i 1992. Høyesterett uttalte at også det straffenivået som synes å ha vært praktisert ved disse overgrepene, fremstår som for lavt.