28. oktober 2005
Spørsmål om erstatningsansvar for staten for uriktig gjennomføring av EFs motorvognforsikringsdirektiver i norsk rett i forbindelse med tilslutningen til EØS-avtalen.

Høyesteretts plenumsdom i Rt. 2000 side 1811 gjaldt et søksmål fra Veronika Finanger mot Storebrand Skadeforsikring AS med krav om erstatning for tap som følge av en bilulykke som hadde gjort henne 100 % arbeidsufør. Storebrand hadde avvist kravet under henvisning til at bilføreren var påvirket av alkohol, og at Finanger var kjent med dette. Etter dagjeldende § 7 tredje ledd bokstav b i bilansvarsloven var selskapet i et slikt tilfelle ansvarlig bare dersom det forelå særlige grunner, noe som ble bestridt. Finanger anførte at bestemmelsen var i strid med EFs motorvognforsikringsdirektiver og derfor måtte settes til side. Høyesterett kom til at § 7 tredje ledd bokstav b var i strid med direktivene. Etter flertallets oppfatning måtte bestemmelsen likevel få anvendelse fordi EFs direktiver måtte gjennomføres i norsk rett for å få virkning her. Finanger fikk ikke medhold i sitt krav mot forsikringsselskapet etter bilansvarsloven. Finanger anla deretter søksmål mot staten med påstand om at staten var erstatningsansvarlig og forpliktet til å betale den erstatning som hun ville hatt krav på dersom § 7 tredje ledd bokstav b var blitt endret. Høyesterett i plenum la til grunn at det fulgte av EØS-avtalen og EØS-loven at staten var ansvarlig for uriktig gjennomføring av et direktiv dersom tre vilkår var oppfylt: Direktivet måtte ha som formål å gi enkeltpersoner rettigheter, det måtte klart fremgå hvilke dette var, og statens forsømmelse måtte være tilstrekkelig kvalifisert. Under dissens (9-4) fikk Finanger medhold i at staten var erstatningsanvarlig. Dissensen gjaldt om det tredje vilkåret var oppfylt. Høyesterett, 28. oktober 2005, sak nr. 2005/412, sivil sak, anke. Veronika Finanger mot Staten v/Justisdepartementet. Hele avgjørelsen blir lagt ut under rubrikken Nyheter - Aktuelle saker.