”Det vi vet om fremtiden, er at fokus på driftskostnader vil øke. Derfor velger vi energieffektive løsninger. Det medfører en ekstrakostnad nå i dag, men den må vi ta, skal vi være konkurransedyktige i årene som kommer,” sier Yngvar Sommerstad (53) som er økonom og eiendomsutvikler i Conseptbygg i Moss.
Og han så fremover, og ikke tilbake, da Bravidabygget i Fredrikstad lå på tegnebrettet. Evalueringen av bygget, som ble utført av TELFO, dokumenterer et fullklimatisert bygg med et energiforbruk på 100 kWh/m2 per år. Det viser hvordan moderne tekniske installasjoner og integrerte styringsnettverk bidrar til nyskapning, nytenkning og oppfyllelse av myndighetenes energimål.
”Tanken min var å lage Bravidabygget til et utstillingsvindu for hva som er mulig, og hva Bravida kunne levere,” forteller han. Yngvar Sommerstad er helt klart en person som påvirker hvordan fremtiden vil se ut for andre. ”Ved Fleicher Brygge i Moss tar vi varmen fra sjøen ved siden av. Ved Bjørnson Terrasse samme sted benytter vi biovarme. Og i den nybygde Larkollenhallen, som skal huse stedet idrettslag, henter vi grunnvarme fra fjellet. Lave driftskostnader er nærmest et være eller ikke være for et idrettslag,” tillegger han.
Lave driftskostnader er helt tydelig Sommerstads motiv for å velge energieffektive løsninger i sine store og ofte banebrytende prosjekter.
Bravidabygget i Fredrikstad var på mange måter et pilotprosjekt. Alle vinduene har ”Argonglass”. I stedet for luft er argongass ført inn i sjiktet mellom glassene. Det gir bedre isolasjon og virker i tillegg støydempende. Vi har i bygget tatt i bruk flere energibærere i tillegg til strøm. Disse er alle miljøvennlige. På sidevegg og tak er det montert 300 kvadratmeter solfangere som gjennomstrømmes av vann. Vannet oppvarmes av solen og føres ned til svære varmelagre i bakken. På den måten kan energien benyttes når behovet er der. Solenergien dekker i stor grad behovet for oppvarming fra april til oktober, og det benyttes ingen energi for å drive systemet annet enn til vannpumpene.
Om sommeren reverseres varmepumpen, og kaldt vann hentes fra borehullene. Dette vannet benyttes til å kjøle hele bygget, og det har i løpet av de første 4 årene ikke vært nødvendig å starte kjølemaskin.
Når det blir kjølig, og solvarmen ikke er tilstrekkelig, kobles varmepumpe automatisk inn. Det er boret 15 stk 200m dype brønner til varmepumpene. Og når vinterkulda virkelig slår inn og varmepumpene ikke klarer å opprettholde varmebehovet, kan det startes en biokjele som fyres med rapsolje. Alt kan styres automatisk, og samkjøres teknologisk. Teknologien kan til enhver tid velge den mest hensiktsmessige oppvarmingsformen. Meningen var også å plassere en vindmølle på taket, men det ble ikke godkjent av bygningsrådet. Vindmøllen var mest ment som et visuelt signal om energiløsningene som finnes i bygget, forklarer Sommerstad
I hvert cellekontor er det montert ”klimaarmaturer” som inneholder både lys, varme, kjøling og ventilasjon. Dersom det ikke blir registrert bevegelse i kontoret etter 15 minutter, går temperatur, lys, kjøling og ventilasjon ned til et tidligere individuelt valgt sparemodus. Lysstyrken i armaturene reguleres av utelyset, og slås automatisk av ved 500 lux.
Bygget er på 6.300 kvm og har overlastvern på 630 ampere. Tilsvarende forbruk i et normalt bygg er ca. 1.200 ampere.
I Enova ser vi på Bravidas bygg som et forbildeprosjekt. Vi vil tro at slike resultater vil inspirere andre til å velge energieffektive løsninger i framtida.
Enova støttet prosjektet med 1,82 mill kroner. Teknologien er utviklet av Bravida selv, og selskapet har selv stått for all teknisk utførelse.
