NTNU

Hovedsiden

Pensum

Ansatte

Studiehåndboken

FAQ

Statistikk

Eksamensoppgaver

Examen Philosophicum - Distriktsvariant

EXPH6001

Dette emnet sammen med EXFAC6001 Etikk - Distriktsvariant tilfredstiller minstekravet til innføringsemner innenfor en bachelorgrad ved universitetene.

Struktur

Distriktsvarianten utgjør tilsammen 10 studiepoeng, og har følgende struktur:

  • Del I Filosofi og vitenskapsteori 7,5 stp
  • Del II Logikk og argumentasjonsteori 2,5 stp

Distriktsvarianten vil kun gi fritak for emne 1 Filosofi og vitenskapsteori ved NTNU. Ønskes fullt fritak for innføringsemner ved NTNU må man i tillegg ta Ex.fac. Etikk Distriktsvariant på 10 studiepoeng.

Del I Filosofi og vitenskapsteori

Emnet har som hovedmål å gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi. Dette gjøres gjennom en bred historisk og systematisk innføring i filosofiske, etisk-politiske, argumentasjonsteoretiske og vitenskapsteoretiske emner. Det er også et mål å øve studentene i argumentativ og vitenskapelig skriving og i kritisk refleksjon og diskusjon med utgangspunkt i aktuelle og pensumrelevante tema.

Emnet gir en innføring i filosofiens og vitenskapens historie ved å trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid. Det greske synet på natur, vitenskap, håndverk og kunst blir gjennomgått, sammen med grekernes forståelse av moral, politikk, rasjonalitet og argumentasjon. Neste hovedtema er den vitenskapelige revolusjon og det moderne verdensbildet, som knyttes til nyere erkjennelsesteori og etikk. Videre behandles framveksten av de humanistiske vitenskapene og darwinistisk utviklingsteori. Dette følges opp av en presentasjon av grunnbegreper og tradisjoner i nåtidig vitenskapsteori, samt noen grunntema i nyere argumentasjonsteori og etisk-politisk teori. Emnet er delt inn i tre bolker:

  1. Antikken.
  2. Den vitenskapelige revolusjon og nyere filosofi.
  3. Moderne vitenskapsteori.

Gjennom forelesninger, diskusjoner og frivillig oppgaveskriving skal studentene oppøves i vitenskapelig og filosofisk argumentasjon og kritisk tenkning, og få en grunnleggende historisk og systematisk innføring i viktige begreper og teoretiske posisjoner.


Del II Logikk og argumentasjonsteori

Del II har to hovedformål:
Å gi perspektiv på begrunnelse i vitenskapene og i argumentasjon generelt.

  • Det gis en oversikt over ulike typer argumenter: deduktive argumenter, induktive argumenter og analogiargumenter. I forbindelse med deduktive argumenter er begrepet om logisk form relevant, og dette illustreres fra ett område av formallogikken: utsagnslogikken. Studentene skal gis en innføring i bruk av sannhetsverditabell for å avgjøre om slutninger er logisk gyldige eller ikke. Derved skal studentene gis et grunnlag for å avgjøre om slutningsformene modus tollens og bekrefte konsekvensen er logisk gyldige eller ikke.
  • Kjennskap til en rekke fundamentale logiske begreper, bl.a. forenlighet, konsistens, selvmotsigelse, logisk følge, logisk ekvivalens.
  • Det tas opp noen temaer av språklig art relevant til problemer knyttet til at argumenter uttrykkes i naturlig språk – spesielt midler for språklig klargjøring (tolkning, presisering og definisjon).


Å gi trening i å analysere argumentasjon generelt og en viss oppøving av ferdighet i argumentasjon.
Del II har derved ikke bare et teoretisk sikte, men også et praktisk formål. Dette praktiske formålet videreføret en lang hevdvunnen tradisjon innenfor Ex.phil.

  • Argumentasjonsteorien gir redskaper til å kunne analysere og kritisere argumentasjon som man møter i fagstudier, i universitetskulturen og i annen sammenheng. Det er et mål at studentene utvikler sin evne til kritisk evaluering av argumentasjon som de møter.
  • Argumentasjonsteorien skal gjøre studentene bedre i stand til å bli kritisk til egne standpunkter og begrunnelse av disse. Studentene skal også bli bedre til å se konsekvenser av egne standpunkter.
  • Argumentasjonsteorien skal også gi studentene grunnlag for å forbedre egen evne til argumentasjon. Utvikling av evnen til kritisk tenkning er fundamental i akademiske studier.
  • Studentene skal også trenes i å se språklige uttrykks betydningsnyanser med henblikk på å finne presise uttrykk. En presis og nøyaktig formulering for formålet er viktig innenfor både vitenskap, teknikk og samfunnslivet forøvrig.

Undervisning

Undervisningen som gis til Emne I ved NTNU dekker Del I av Distriktsvarianten. Ved NTNU gis det ingen undervisning i Del II.

Vurdering

Det gis én avsluttende eksamen, hvor kandidaten testes i både Del I og Del II. Total eksamenstid er 6 timer.

Eksamenskrav: Ingen

Eksamensdato: Tid og sted for eksamen


Redaktør:
Jonathan Knowles, Kontaktadresse: rune.kristian.hansen@hf.ntnu.no, Sist oppdatert: