Etterarbeid
Etter hjemkomst, Fredskorpset-ung.
Etterarbeidsfasen består av:
- Hjemkomstsamtale og hjemkomstsamling
- Forberedelse av informasjonsarbeid / erfaringsformidling
- Selve informasjonsarbeidet /erfaringsformidlingen
Avslutningssamtaler og hjemkomstsamling
Før deltaker reiser tilbake til sitt hjemland skal deltaker og arbeidssted oppsummere. Når deltaker har kommet tilbake til hjemlandet skal partner arrangere en hjemkomstsamling hvor en oppsummerer og ser på videre planer. Dette bør gjøres for å klarere fallgruber og styrke prosjektet med tanke på videre utveksling. Både partneren og deltaker sitter inne med verdifull erfaring og kunnskap etter utveksling som det viktig å ivareta og diskutere for alle involverte parter.
Etterarbeid
Fredskorpset har som en av sine sentrale målsettinger å ”…øke enkeltindividers engasjement og innsikt i nord-sør spørsmål” Hovedformålet med Fredskorpset-ung er å bidra til dette i det norske samfunnet generelt, og blant ungdom spesielt. Partnere og deltakere i Fredskorpset-ung forplikter seg derfor til å gjennomføre 2 måneders fulltids etterarbeid etter hjemkomst (inkludert i dette er en hjemkomstsamling og noe tid til planlegging av arbeidet). Mye av fokuset for dette vil være formidling av erfaringer, engasjement og informasjon om sør i egen organisasjon, eller eksternt til ulike deler av det norske samfunnet. Ut fra målsettingen for Fredskorpset-ung, vil hovedvekten av etterarbeidet ligge i Norge.
Hva er formålet med etterarbeid?
- Øke kunnskapen om nord-sør-spørsmål
- Skape engasjement
- Endre holdninger
- Erfaringsformidling
Eksempler på etterarbeid
Etterarbeid kan bestå av a) informasjonsarbeid om nord-sør-spørsmål hvor hensikten er holdningsendring eller å skape engasjement, eller b) erfaringsformidling, som fokuserer på tilbakeføring av faglig kunnskap og erfaringer, samt nye ideer og metoder som kan tas i bruk for å styrke egen virksomhet. Dette kan gjøres internt i egen organisasjon, eller rettet mot eksterne målgrupper.
Relevans av ulike typer etterarbeid Fredskorpset-ung partnere:
|
Informasjonsarbeid |
Erfaringsformidling |
| Internt |
Relevant |
Til dels relevant |
| Eksternt |
Relevant |
Lite relevant |
Eksempler på etterarbeid:
- profilering av fredskorpsdeltakere i partnerens intern-aviser eller på nettsider
- forelesning, foredrag, lysbildeshow, teaterforestilling, utstilling osv.
- arbeide for å få presseoppslag før utreise, under oppholdet eller etter hjemkomst
- skrive artikler til aviser, fagblad, web og nyhetsbrev. Ved artikkelskriving, er det viktig å ha en idé om hvor det er realistisk å få inn stoff
- partnerorganisasjonen kan bruke de deltakerne som er på utveksling hos dem, for eksempel for å øke kunnskap om den andre kulturen internt i organisasjon eller nettverket rundt, eller i etterarbeid rettet mot andre.
Skoleprogram
NORAD og UD har laget en skolepakke rettet mot elever i grunn- og videregående skole. Den består av to deler; førstnevntes del fokuserer på utvikling og utviklingssamarbeid, mens UD’s tar opp 1000-års målene. FN sambandet står for distribusjonen av denne pakken. Fredskorpset satser på å få til et system for koordinering av etterarbeidet rettet mot skoler, og for de av Fredskorpset-ung’s partnere som satser på denne målgruppen, vil det være en fordel om deres informasjonsarbeidet knyttes til skolepakken på en eller annen måte.
Sør-deltakere
Alle sør-deltakere forplikter seg også til å gjennomføre etterarbeid i hjemlandet, om enn i noe mindre omfang. Hovedfokuset for denne gruppen vil ofte være erfaringsformidling i egen organisasjon/virksomhet. Samtidig oppfordres partner i Norge til å bruke sør-deltakere i informasjonsarbeid i Norge. I den grad dette skjer, bør det vurderes om deler av tiden som går med til dette kan trekkes fra de to månedene sør-deltakerne i utgangspunktet skal bruke på etterarbeid i hjemlandet.
Fredskorpset har følgende forventninger til partnernes etterarbeid:
- Prosjektplanlegging: I arbeidet med søknad til Fredskorpset-ung blir partnerne enige om overordnede mål for etterarbeidet, samt forslag til målgruppe og mulige aktiviteter.
- Rekruttering: Etterarbeidet markedsføres som en del av hele prosjektet. Søkere/utvalgte deltakere opplyses tidligst mulig om at etterarbeidet er et hovedelement i utvekslingsprosjektet.
- Forberedelser: Partnere og deltakere diskuterer og videreutvikler plan for etterarbeid under forberedelsesfasen. Tema for informasjonsarbeidet fastsettes.
- Uteopphold: Deltakerne gjør forberedelser til etterarbeidet under uteoppholdet. Det er mulig å starte med deler av informasjonsarbeidet alt her. Partner/lokal kontakt person følger opp. Det bør legges opp til en deltaker samling i første halvdel av uteoppholdet, hvor deltakerne får mulighet til å dele erfaringer og observasjoner så langt, og får hjelp til å tolke disse i lys av den kulturen de lever i.
- Etter hjemkomst: Detaljplan for etterarbeid utarbeides med partner. Partnere presenterer ulike måter de kan engasjere seg på etter endt tjeneste, enten i partnerorganisasjonen eller på andre måter (handlingsalternativer).
- Kvalitetssikring: Partner har ansvar for å kvalitetssikre etterarbeidet. Dette innebærer også kvalitetssikring av hva deltakerne formidler, hvordan til hvem.