Her finnes tre former for sortering av tilsynsrapportene etter valg: emne, kommune og år.
Sykehuset Innlandet HF er p.t. inndelt i 10 divisjoner som innbefatter sykehusene i Hedmark og Oppland. Helsetilsynet i Hedmark er fra 1.1.2003 ansvarlig for tilsyn med hele Sykehuset Innlandet HF. Aktuelle tilsynsrapporter finnes derfor på Helsetilsynet i Hedmark sine sider. Rapportene er også tilgjengelig fra menyen Fylkesovergripende helseforetak - Tilsynsrapporter.
Tilsynsrapporter - Sykehuset Innlandet HF - se Fylkesovergripende helseforetak - Tilsynsrapporter
Landsomfattende tilsyn 2004 med helsetjenester til asylsøkere og bosatte flyktninger/familiegjenforente. Oppfølging av resultater i Oppland
Statens helsetilsyn gjennomførte i 2004 et landsomfattende tilsyn med helsetjenester til beboere i statlige asylmottak og bosatte flyktninger/familiegjenforente. Det er kommunenes helsetjenester det ble ført tilsyn med. Helsetilsynet i Oppland gjennomførte systemrevisjoner i 6 kommuner i fylket – Gjøvik, Gausdal, Lom, Nordre Land, Nord-Aurdal og Vestre Slidre. Det ble i alt intervjuet mer enn 50 personer og gjennomgått rundt 300 pasientjournaler, i tillegg til at Helsetilsynet fikk tilsendt vel 10 kg. styringsdokumenter.
Enkeltrapportene er tidligere lagt ut på Statens helsetilsyns hjemmeside. Se Samleside med rapporter fra Landsomfattende tilsyn i 2004 med helsetjenester til nyankomne asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente .
Nasjonal samlerapport er nå utgitt av Statens helsetilsyn. Rapport fra Helsetilsynet 3/2005.
En komplett oversikt over funn (avvik og merknader) i Oppland, finnes her.
Det er Helsetilsynet i Oppland som etter lov om statlig tilsyn med helsetjenesten samt årlige embetsoppdrag, er ansvarlig for å følge opp avvik i fylket. Å sjekke ut at avvik faktisk er lukket og at virksomhetene har endret praksis, kan være en tidkrevende og komplisert affære. Etter at avvik er avdekket, skal virksomhetene – dvs. kommunene i dette tilfellet – legge fram en plan for hvordan avvik skal lukkes. En plan for hvordan avvik skal lukkes, skal minimum inneholde:
- tidfestet plan for hvordan avvike skal lukkes
- beskrivelse av hvordan aktuelt helsepersonell og andre involveres
- beskrivelse av metoder for implementering av eventuelle nye prosedyrer mv.
- beskrivelse av hvordan de nødvendige ressurser blir avsatt
- hvordan virksomheten sikrer seg at endringer faktisk skjer
Det forventes også at plan for lukking av avvik ledsages av et brev fra kommunens rådmann som virksomhetsleder.
Dette innebærer at Helsetilsynet må følge opp den enkelte kommune individuelt alt etter hvor mange/alvorlige avvik som er avdekket. Det innebærer forskjellig risiko for pasientene knyttet til enkelte avvik enn til andre. Enkelte avvik er enkle og raske å lukke, mens andre krever lengre tid og økte ressurser å lukke. I tillegg er det viktig å etablere en felles forståelse mellom tilsynet og virksomheten for faktiske rettssikkerhetsbrudd og risiko for at pasienter ikke får forsvarlige tjenester.
Helsetilsynet i Oppland har nå mottatt brev fra samtlige kommuner med avvik der de sannsynliggjør hvordan avvikene skal lukkes. Oversendelsesbrev fra kommunene finnes tilgjengelig via arkivet. Følgende mal vil bli brukt ved responsen til kommunene: Mal for respons til kommunene. (Pdf)
Ut ifra de samlede funn, vil helsetilsynet følge opp den enkelte kommune og gi tilbakemeldinger på deres avvikslukkingsplaner og hvordan disse samsvarer med kravspesifikasjonen ovenfor.
Om merknader og oppfølging av disse
Merknader krever vanligvis ikke respons fra virksomhetene – merknader er definert som forhold som ikke omfattes av definisjonen for avvik, men der tilsynsmyndigheten mener det er et forberdingspotensial. Vurderinger gjort i den nasjonale oppsummeringsrapport samt ny vurdering av de observasjoner som ligger til grunn for de gitte merknader, viser at det er vanskelig å ha en statisk grense for hva som er avvik og merkndaer. Etter å ha gjennomgått resultatene for Oppland, vil det bli en fornyet oppfølging av noen av tilsynets tema i noen kommuner der det er gitt merknader. Dette gjelder spesielt innenfor tuberkulosekontrollen spesielt og smittevernkontroll generelt der Helsetilsynets gjennomgang av smittevernplanene i 2004 gir grunn til spesiell oppmerksmhet. Dette tilleggsoppdraget er spesifisert i Statens helsetilsyns oppdrag til Helsetilsynet i fylkene i 2005, der koblingene mellom planer for smittevern, sosial- og helsemessig beredskap og miljørettet helsevern skal følges opp sammen med fylkesmennene.
I tillegg vil det bli fokusert spesielt på språklige og kulturelle barrierer og hvordan disse kompenseres gjennom tolkebruk, samt hvordan informasjon og første kontakt med helsetjenestenen utføres.
Øvrig etterarbeid
Etter gjennomføring av en serie systemrevisjoner innen et felt, vil det alltid dukke opp overskuddsinformasjon og problematikk det knyttes forventninger til at tilsynsmyndigheten følger opp med overordnet myndighet. I dette tilsynet gjelder dette bl. a. vurderinger av hvordan Veileder - helsetjenestetilbud til flyktninger og asylsøkere, IS-1022, utgitt av Sosial- og helsedirektoratet, fungerer i praksis. Det er for øvrig kommet et tilleggsrundskriv (IS-22/2004)som supplerer nevnte veileder. Det er gitt oppdrag fra samme direktorat om nettopp å gi innspill dit om behov for nødvendige endringer/revisjon.
Punkter som vil bli meddelt Sosial- og helsedirektoratet (SHdir):
1. Runde formuleringer i veilederen om rett til første kontakt med helsetjenesten, medfører ulik praksis, bl. a. med egenbetalingsbyrder som er belastende for de som kun mottar ordinær stønad som asylsøker.
2. Beskyttelseselementet og dokumenterte tendenser til ikke-intervensjon.
3. Forbehold om tidkrevende behandling kan tas med bakgrunn i at oppholdssaken er uavklart
Brevet til direktoratet avsluttes slik:
Det som er karakteristisk for den pasientgruppen det dreier seg om i dette tilfellet, er at de i liten grad bruker klageinstituttet, og derved blir tjenester til dem også lett salderingsposter. Dessverre har det også åpenbart seg tendenser til en svært uheldig kultur blant enkelte helsepersonell og deres ledere preget av at asylsøkere og flyktninger er en byrde. Dette krever en spesiell respons fra tilsynsmyndigheter og overordnet faglig myndighet, slik at slike holdninger ikke blir en tilleggsbyrde for de som har valgt å forflytte seg over landegrensene.
Les hele brevet til Sosial- og helsedirektoratet (Pdf)
Sist oppdatert 7.6.2006