Statens helsetilsyn gjennomførte i 2005 et landsomfattende tilsyn i 60 norske kommuner. Tilsynet undersøkte hvordan kommunene gjennom systematisk styring sikrer at personer med sammensatte og langvarige behov for helse- og sosialtjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud i alle faser i et tjenesteforløp, og slik sett sikrer at tjenestemottakerne får forsvarlige tjenester i samsvar med myndighetskravene.
I målgruppen for tilsynet var tjenestemottakere med et bredt spekter av ulike helsemessige og sosiale behov. De kan i kortere eller lengre perioder ha behov for helsetjenester som legehjelp, fysioterapi, ergoterapi og hjemmesykepleie. Fysisk og/eller kognitiv funksjonssvikt kan innebære at de er helt eller delvis avhengig av hjelp til dagligdagse aktiviteter eller for å bryte en isolert tilværelse og ha et meningsfullt liv i fellesskap med andre. Helse- og sosialtjenester har en avgjørende betydning for at disse personene skal få en meningsfull og verdig livssituasjon.
I tråd med formålsbestemmelser i helse- og sosiallovgivningen, er det undersøkt om kommunene sikrer brukermedvirkning, individualisering, koordinering og forsvarlig tjenesteyting i sine helse- og sosialtjenester. Videre er det undersøkt hvordan disse er forankret i virksomhetenes styringssystem gjennom hele tjenesteforløpet.
Funn fra dette tilsynet viser at i 21 av 60 kommuner er utredningen av tjenestebehovet og planleggingen av tjenestetilbudet fragmentert og lite koordinert i forhold til tjenestemottakerne. Når utredningen av tjenestebehovet og planleggingen av tjenestetilbudet er fragmentert, og i noen tilfeller kan karakteriseres som uforsvarlig, er det rimelig å anta at heller ikke de konkrete tjenestene og tiltakene blir tilstrekkelig tilrettelagt og tilpasset.
Funn fra tilsynet støtter slike antagelser om at:
- tjenestemottakere ikke får ta del i sosialt fellesskap fordi de må vente lenge før vedtak om av støttekontakt blir iverksatt.
- den generelle ressurssituasjonen, tidspress, sykefravær og ferieavvikling som medfører at tjenestemottakerne ikke vet hvem som skal komme når for å hjelpe til med hva.
- tilsynsmyndighetene har også gjort observasjoner som viser at virksomhetene ikke aktivt og systematisk bruker rapporterings- og avvikssystemene sine for å evaluere og utvikle tjenestene.
- At drøyt halvparten av kommunene ser ut til å mangle et godt grep om arbeidet med individuell plan, og at koordineringsfunksjonen ikke er tydelig plassert i mange av de 60 kommunene, tilsier at det gjenstår mye for å sikre helhetlige, koordinert tjenester til den aktuelle gruppen av tjenestemottakere, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.
-Statens helsetilsyn er inneforstått med at ressurssituasjonen er presset i den sektoren som er undersøkt. Svikten som er avdekket i dette tilsynet, er nært knyttet til kommunenes styring av virksomheten. Økt ressurstilgang vil ikke alene løse de problemene den aktuelle gruppen av tjenestemottakere opplever i møte med det kommunale tjenesteapparatet. Styringssystemene er verktøy for å sikre forsvarlige helse- og sosialtjenester, og når tilsynsmyndigheten avdekker svikt i sentrale elementer i styringssystemet, gir det grunn til bekymring, sier Hanssen
- Kommunene har ikke etablert robuste styringsstrukturer som sikrer at deltjenestene sammen og i samarbeid med tjenestemottakeren, gjør en forsvarlig utredning og dermed legger det grunnlaget som er nødvendig for å etablere et forsvarlig tilbud slik lovgivningen krever. Vi ser særlig alvorlig på de funn som er avdekket i dette tilsynet og kan ikke akseptere at det fortsetter som nå. De kommunale utfordringene dreier seg etter vår oppfatning primært om å bryte med tradisjonelle arbeidsformer og etablere nye samhandlingspraksis på tvers av tjeneste- og fagområder slik at tjenestemottakere med langvarige og sammensatte helsemessige og sosiale behov får forsvarlige tjenester, sier Hanssen.
Kontaktperson: Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn, tlf 90 02 85 7.