|
Tvang i psykisk helsevern ser ut til å være nært knyttet til fattigdomsproblematikk og bostedsløshet. Mer enn 40 prosent av pasientene innlagt under tvang har ikke egen bolig. I tillegg mangler en betydelig andel nødvendige tjenester knyttet til boligen. Pasienter underlagt tvang har jevnt over dårligere økonomi, lavere utdanning og svakere sosial tilknytning enn de pasientene som behandles frivillig. Det er også store geografiske og institusjonsvise forskjeller i bruken av tvang. Dette gjelder både tvungent psykisk helsevern, tvangsbehandling og bruk av tvangsmidler.
Disse resultatene framkommer i en rapport utarbeidet av SINTEF Helse på oppdrag fra Statens helsetilsyn i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet. Det er data fra pasienttellingene i 2003/2004 som er analysert, med særlig vekt på pasientkjennetegn. Helsetilsynets tilsynsmessige vurderinger og anbefalinger presenteres i første del av publikasjonen ”Tvang i psykisk helsevern” som offentliggjøres i dag.
-De store geografiske og institusjonsvise forskjellene i tvangsbruk som er påvist i denne undersøkelsen beror neppe på forskjeller i pasientgrunnlaget alene. Helsetilsynet vil derfor følge opp resultatene. Spørsmålet er om det er ulik forståelse og praktisering av regelverket som ligger til grunn for forskjellene. Vi forventer også at tjenestene gjør seg kjent med resultater som gjelder dem selv, og vurderer egen praksis og behov for videre oppfølging innen eget ansvarsområde, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn.
Kontakt:
Lars E. Hanssen, Statens helsetilsyn, tlf: 90 02 85 77.
Tonje Lossius Husum, SINTEF Helse, tlf: 41280305
Per Bernhard Pedersen, SINTEF Helse, tlf: 95776294
Trond Hatling, prosjektleder SINTEF Helse, tlf: 93028373
|