Veiledning fra kontoret du oppsøker
Alle offentlige kontorer har plikt til å gi veiledning om sitt ansvarsområde og skal gi orientering om fremgangsmåter, rettigheter, klagemuligheter, satser etc. som en person trenger for å kunne ivareta sin sak. Noen kontorer har lagt mye informasjon ut på internett, andre gir førstehåndsinformasjon fra en serviceskranke eller et servicekontor.
Rett til å søke
De fleste instanser har søknadskjemaer med skriftlig veiledning som man enten kan få med seg eller få hjelp til å fylle ut på kontoret som oppsøkes. I noen kommuner er dette sosialkontoret. I noen kommuner kalles dette brukersenter eller pleie- og omsorgskontor. Dersom en person mottar hjemmetjenester, kan hjemmehjelpen gi informasjon, skrive ned en muntlig søknad og gi søknaden til rette vedkommende. De som har med en slik søknad å gjøre har taushetsplikt.
Rett til foreløpig svar
Når noen har søkt om en tjeneste eller ytelse og behandlingen av søknaden kan komme til å ta uforholdsmessig lang tid, skal det kontoret som mottok henvendelsen snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere og angis når svar kan ventes.
Muntlig konferanse med saksbehandler
En søker kan få snakke med en saksbehandler ved det organet som behandler saken dersom det er saklig grunn til det. Saksbehandleren skal notere det som fremkommer av nye opplysninger av betydning for søknaden og dette notatet skal inngå i de dokumentene som legges til saken.
Rett til å bruke fullmektig eller advokat
En søker har rett til å la seg bistå av advokat eller fullmektig på alle trinn i saksbehandlingen. En som arbeider ved det kontoret som skal behandle saken kan ikke være din fullmektig. Det er egne bestemmelser om fri rettshjelp. Dersom du vil la deg bistå av advokat, orienterer advokaten deg om disse reglene.
Rett til taushet om personlige opplysninger
(taushetsplikt)
De som behandler saken din har taushetsplikt. Forvaltningslovens taushetsplikt gjelder for alle som arbeider i sosial- og helsetjenesten. I tillegg har særlovene (helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven, sosialtjenesteloven) bestemmelser om taushetsplikt som er enda strengere enn forvaltningsloven. Noen ganger vil det være til beste for søkere at de som har med saken din å gjøre kan utveksle opplysninger. Innenfor samme organ kan dette skje uten hinder av taushetsplikten. Søkeren kan også gi samtykke til at det kan utveksles opplysninger med andre instanser. Noen lovbestemmelser gir adgang til å utveksle opplysninger mellom sosialtjenesten, helsetjenesten og barnevernet selv om den det gjelder ikke har gitt sitt samtykke.
Rett til å se sakens dokumenter
Den som har søkt et offentlig kontor om en tjeneste eller ytelse, har rett til å få se de dokumentene kontoret legger til grunn for behandlingen av søknaden. Denne retten gjelder også etter at det er truffet en avgjørelse og kan være aktuell for eksempel i en klagesak. Dersom det finnes en mappe eller journal hvor opplysninger er samlet om søkeren har han rett til å få se denne. I noen tilfeller kan kontoret mene at det er uforsvarlig å gi slikt innsyn på grunn av opplysningene mappen inneholder. I så fall skal en representant for søkeren, pårørende, verge eller advokat, få innsyn på søkerens vegne. Nektes innsyn, skal kontoret opplyse om hvilken bestemmelse en slik avgjørelse bygger på og orientere om at avgjørelsen kan påklages. Er avgjørelsen tatt av et kommunalt eller fylkeskommunalt kontor er fylkesmannen klageinstans, men klagen sendes til kommunen/fylkeskommunen.
Det er et unntak fra bestemmelsene om partsrettigheter i lovens § 8-1:
”Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak. Er det flere som samtidig søker en tjeneste det er knapphet på, regnes de likevel ikke som parter i samme sak. En søker som mener seg forbigått, kan ikke klage over at en annen har fått ytelsen.”
Rett til å uttale seg - forvaltningslovens bestemmelser om forhåndsvarsling
Den som er part i saken og som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, skal varsles før vedtak treffes og gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Dette gjelder også en mindreårig over 15 år som er part i saken og som blir representert av verge.
Fristen løper fra den dag varslet er sendt, når ikke annet uttrykkelig er sagt.
Forhåndsvarselet skal gjøre greie for hva saken gjelder og inneholde det som anses som nødvendig for at parten kan vareta sine interesser. Som regel gis forhåndsvarsel skriftlig. Det skriftlige forhåndsvarslet kan sendes som e-post når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Er det vanskelig å gi skriftlig melding, kan meldingen gis muntlig eller på annen måte.
Forvaltningsloven har også noen bestemmelser om situasjoner hvor du ikke kan regne med slikt varsel.
Rett til å klage
Den som får avslag eller bare delvis innvilget en søknad kan klage på vedtaket. Det er også klagerett på enkelte avgjørelser som gjelder deg så som bruk av tvang og makt og vedtak om utskriving av institusjon.
Klagerett innebærer at søkeren har rett til å få vurdert din sak på nytt. Dersom vedtaket opprettholdes skal saken vurderes av en annen instans enn den som opprinnelig tok stilling til den. Det er den som avgjørelsen gjelder som har klagerett. Andre kan klage på vegne av den som avgjørelsen gjelder. I så fall må det foreligge en erklæring eller fullmakt om dette fra den klageberettigede. Klageretten er ment å gi en ekstra sikkerhet for at det treffes riktige avgjørelser.
Klagefrist
Når tjenesten du har forholdt deg til orienterer deg om klageretten skal de også opplyse deg om klagefristen som vanligvis er 3 uker fra du mottok skriftlig eller muntlig underretning om vedtaket. Normalt foreligger ikke plikt til å motta og behandle en klage som kommer etter fristen, men det kan gjøres unntak i visse situasjoner
Rett til dekning av saksomkostninger
Dersom du har hatt utgifter i forbindelse med å fremføre en klage og klagen fører til endring av det vedtaket du klager på, kan du på visse betingelser få dekket vesentlige kostnader som var nødvendige for å få endret vedtaket. (forvaltningslovens § 36.)
Lenkeliste
Sist oppdatert 24.4.2004