EU satser gjennom sine rammeprogram tungt på forskning for å fremstå som konkurransedyktig i forhold til Kina, Japan og USA. Det sentrale er her det såkalte ”ERA”, eller ”European Research Area”, som utgjør noen grunnleggende målsettinger og visjoner for hvilke målsettinger man ønsker å nå innen 2010.

Rammeprogrammene er å anse som operasjonaliseringen av disse målsettingene og visjonene. Vi er nå inne i det 6. rammeprogrammet i rekken. Hvert program har en varighet på 4 år. Det nåværende startet i 2004 og varer ut 2007. I løpet av denne perioden deles summer som tilsvarer 140 milliarder norske kroner ut til forsknings- og utviklingsprosjekter innen de ulike samarbeidslandene.

Norske FoU-institusjoner, og da i første rekke universitetene, har allerede over lengre tid sett de potensialene som åpner seg gjennom samarbeid med forskningsinstitusjoner i andre land i Europa. Høgskolene har så langt ikke kommet ordentlig på banen, men man ser i økende grad behovet for å posisjonere seg, særlig med tanke på at stadig større deler av forskningsstøtten kanaliseres ut gjennom EU-systemet. Signalene tyder på at dette er en utvikling som kommer til å fortsette. Dette er en utfordring man er nødt til å ta på alvor, uavhengig av hvilke holdninger man måtte ha til EU som institusjon.