Fokus på Nordområdene
Etterspørselen etter energiressurser i verden øker sterkt, og den vil
trolig fortsette å øke så mye at om 50 år har dagens energiproduksjon fordoblet seg.
To tredeler av denne etterspørselen tenker man seg dekket fra olje og gass. Men også energiproduksjon basert på fornybare energikilder (vann, vind, sol osv.) og nye energikilder vil øke sterkt.
Fra USA, som lenge har hatt som målsetting å redusere sin avhengighet av olje fra Midtøsten, er det uttalt at man innen 10-15 år ønsker å hente opp mot 20 prosent av sin olje- og gassimport fra Barentsregionen.
Importandelen av EU-landenes forbruk av energiressurser utgjør i dag 50 prosent. Prognoser tyder på at dette kan øke til 70% i 2030.
Mye tyder derfor på at våre nærområder i nord kan komme til å spille en svært viktig rolle i å forsyne verden med energi i årene fremover, med de store muligheter dette også gir energieksporterende land som Norge og Russland.
Samtidig er Barentshavet som kjent et av verdens viktigste spiskammer, både som oppvekstområde for den norsk-arktiske torskestammen og med avgjørende betydning for økobalansen i Norskehavet, langs Norskekysten og i hele Nord-Atlanteren.
Det innebærer et sterkt behov for å utvikle ny og relevant kompetanse for å fremme utvikling av lønnsomme, men også miljø- og samfunnsriktige arbeidsplasser knyttet til næringsutviklingen som er i gang.
Barentsregionen er en ekstremt ressursrik, men også sårbar region. Sårbarheten er av miljømessig art, men også av politisk og økonomisk karakter. Derfor blir det nå satt inn betydelige ressurser på forskning og utdanning som kan bidra til å redusere sårbarhet og usikkerhet.
Mye handler om å utvikle samarbeid mellom ulike aktører. Det er krevende fordi det dreier seg om interkulturelt samarbeid mellom land med ulike samfunnssystemer og ulikt velverdsnivå. Det dreier seg om møter mellom tradisjonelle næringer og nye næringer, mellom globale energigiganter og lokalt næringsliv, mellom forskning og næringsliv, mellom myndigheter og bedrifter, mellom lokale, regionale og sentrale myndigheter i ulike land, mellom rettighetshavere, produsenter, transportører, kontrollører og kjøpere av energiprodukter, og i en situasjonen hvor en rekke ulike hensyn skal ivaretas, med samfunns- og bedriftsøkonomisk lønnsomhet, sikkerhet og miljø som de fremste. Det dreier seg med andre ord om en region hvor kompetanseutvikling vil bli helt avgjørende for hvordan og med hvilke virkninger vi kan anvende de rike ressursene.
Handelshøgskolen i Bodø bygger fagområdet Energiledelse på følgende grunnpilarer:
- Sterke fagmiljøer
- Fokus på miljø, etikk og samfunnsansvar
- Flerfaglig samarbeid på tvers av ulike fagdisipliner
- Forsknings- og utdanningsnettverk med andre høgskoler og universiteter i inn- og utland
- Samarbeid med næringsliv og myndigheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt
- Spissing av studietilbud med utvikling av nye, bransjerettede utdanningsprogrammer
- Fokus på studenter og rekruttering
|
