Dette skjer ved HiBu

oktober 07
m	t	o	t	f	l	s
1	2	3	4	5	6	7
8	9	10	11	12	13	14
15	16	17	18	19	20	21
22	23	24	25	26	27	28
29	30	31

Aktiviteter

November 2007

Preparing for the Future - Teknologidagene på Kongsberg Dato: 07.11 - 08.11   Kl Hele dagen

Studiepoeng: 120 Grad: Master klinisk helsearbeid. Mastergraden gir kompetanse for opptak til doktorgradsstudier.(Mastergraden bygger på § 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 2. juli 2002 ) Studielengde: 4 år deltid (15 sp pr semester) Studiested: Drammen

Studiet i klinisk helsearbeid skal kvalifisere helsearbeidere som vil arbeide med personer med psykiske lidelser (studieretningen psykisk helsearbeid), eldre (studieretningen aldring og eldreomsorg) eller pasienter som har behov for lindrende behandling (studieretningen palliasjon) til:

• Direkte utøvelse av klinisk helsearbeid 
• Faglig ledelse og innføring av nye metoder innen helsevesenet 
• Utredningsarbeid 
• Undervisning og deltakelse i forskning for å fremme kunnskapsutviklingen innen sitt spesialfelt 

Studiet består av 4 moduler. Studenter som avslutter sin utdanning etter gjennomført modul 1 og 2, får kompetanse tilsvarende videreutdanning innenfor den studieretningen som studenten velger i modul 1.

Studiet er tilrettelagt som et deltidsstudie med forventet studieinnsats tilsvarende 20 timer pr uke. Etter søknad kan det legges til rette for raskere studieprogresjon.

<<  Innhold

Modul 1

Klinisk helsearbeid (45 sp): I denne modulen velger studentene en av følgende studieretninger: psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg eller palliasjon. Hver studieretning består av 3 emner à 15 studiepoeng:

• Emne 1: Et liv med helse og helseproblemer
• Emne 2: Utøvelse av klinisk helsearbeid
• Emne 3: Organisering og utvikling av klinisk helsearbeid

Innen studieretningen Psykisk helsearbeid inngår krav om 10 uker kliniske studier og studieretningen Palliasjon har krav om 8 uker kliniske studier. Kliniske studier gjennomføres i tilknytning til emne 2 og 3. Ut fra retningslinjer planlegger studenten tidspunkt, mål og innhold for sine kliniske studier.

I studieretningen aldring og eldreomsorg stilles det ikke krav om et bestemt antall kliniske studieuker. Praksis integreres i alle emnene der studentenes kliniske erfaringer analyseres og drøftes i refleksjonsgrupper. I tillegg gjennomfører studenten livsløpsintervju i emne 1 og hospitering/studiebesøk i tilknytning til emne 3.

Modul 2

Fordypning i klinisk helsearbeid (15 sp): I denne modulen skal studentene tilegne seg fordypningskunnskap om et avgrenset valgt emne relatert til studieretningen palliasjon, psykisk helsearbeid eller aldring/eldreomsorg. Det valgte emnet skal være innenfor ett av alternativene:

• A. Erfaringer fra livsløp, overgangsfaser og hverdagsliv
• B. Erfaringer med helseproblemer
• C. Tjenesteutvikling.

Målet er at studenten innhenter kunnskap på en systematisk måte og vurderer hvilken relevans denne kunnskapen kan ha for studieretningens kliniske praksis og implikasjoner for videre forskningsstudier.

Modul 3

Vitenskapsteori og forskningsmetode (15 sp). Hovedmålet med modulen i vitenskapsteori og forskningsmetode er at studenten etter endt studie skal ha forståelse av og bevissthet om hva kunnskap er, ulike former for kunnskap, forskningsbasert argumentasjon og overordnet innsikt i forskning som mål og prosess innen klinisk helsearbeid. Etter gjennomført modul 3 skal studentene kunne anvende forskningsprosessen og være i stand til kritisk å vurdere egen og andres forskning, delta i forskningsprosjekter, berede grunnen for klinisk forskning og stimulere til initiering av forskningsprosjekter.

Modulen består av:

• Vitenskapsteori og filosofi
• Forskningsmetode 
• Kunnskapsinnhentning, kildekritikk og formidling av forskning (3 studiepoeng)

Modul 4

Mastergradsoppgave (45 sp). Før studentene kan starte i modul 4, må studentene ha gjennomført og bestått de forutgående modulene.

Studentene må minimum ha oppnådd karakterene D i modul 2 eller tilsvarende emnefordypning. I tillegg må studentene ha utarbeidet en godkjent prosjektbeskrivelse. Problemstillingen som studenten velger, skal bygge på kunnskaper studentene har tilegnet seg i modul 1, og gjennom det valgfrie spesialområdet i modul 2.

Hovedmålet med mastergradsoppgaven er å dokumentere faglig dybde på et problemfelt, samt kritisk å anvende forskningsprosessen. Mastergradsoppgaven skal være et selvstendig arbeid omkring et tema som studenten selv velger. Videre skal oppgaven være et arbeid som bidrar med kunnskap og relevante spørsmål for utviklingen av det kliniske felt. Det forventes at problemstillingen i mastergradsoppgaven tar utgangspunkt i studentenes kliniske hverdag, og at ny kunnskap som utvikles, kan anvendes på vedkommendes arbeidsplass.

<<  Studie og arbeidsformer

Studie- og arbeidsformene preges av et grunnleggende syn på læring hvor studentene selv må ta hovedansvar for egen kompetanseutvikling i studietiden. Dette innebærer at selvstudier utgjør en vesentlig del av studiet – individuelt og i grupper.

I modul 1 og 2 vil hvert semester tilrettelegges med undervisning gjennom 3 samlinger: 5 + 4 + 4 dager. I tillegg inngår et bestemt antall uker med kliniske studier innen studieretningene psykisk helsearbeid og palliasjon.

Undervisningen i modul 3 er tilrettelagt som 4 samlinger à 3 dager. I modul 4 arrangeres det oppgaveseminar hvor sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet oppgavearbeidet vil bli belyst. Hensikten er å bidra til fordypning i det valgte studieområdet og innenfor oppgavens emne. Her vil studentene også gis anledning til fordypning i forskningsmetodene de skal bruke i oppgaven. Studentene skal presentere og diskutere egne og andres oppgaver på seminaret. Hensikten med oppgaveseminarene er å støtte opp om at studentene skal lykkes i å gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en mastergradsoppgave.

Da mastergradsstudiet er organisert som deltidsstudium, vil studenten kunne være i sin ordinære arbeidssituasjon mellom undervisningen i hovedtemaene. Veksling mellom teori og praksis vurderes som egnet til å gi studentene nye erfaringer. Disse kan bringes inn i faglige diskusjoner i studiet og på studentenes arbeidsplass.

Mellom samlingene organiseres læringsaktiviteter gjennom IKT og nettbasert veiledning. Det forutsettes derfor at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT.


<<  Regler for opptak og rangering av søkere

Målgruppen for mastergradsstudiet er helse- og sosialarbeidere som ønsker å øke sin faglige yrkeskompetanse og kvalifisere seg for forskning og ledelse av utviklingsarbeid i helsevesenet.

Opptakskrav

Opptaksgrunnlaget er helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning med grad fra universitet eller høgskole tilsvarende minst 180 studiepoeng (tre års heltidsstudier), og ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Relevansen vurderes i forhold til det valgte fagområdet.

Søkere med 3-årig helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning, uten akademisk grad og med ett års relevant yrkespraksis taes opp på bakgrunn av realkompetanse.

Søkerne konkurrerer om studieplass på grunnlag av samlet poengsum etter følgende regler:

Det gis fra 1 – 4 poeng for karakterene fra bachelorgraden etter følgende skala:

• Særdeles tilfredsstillende (S.tf.) eller 1,0 – 1,5 eller A gir 4 poeng
• Meget tilfredsstillende (M.tf.) eller 1,6 – 2,5 eller B gir 3 poeng
• Tilfredsstillende (T) eller 2,6 – 3,5 eller C gir 2 poeng
• Noenlunde tilfredsstillende (Ng.tf.) eller 3,6 – 4,0 eller D og E gir 1 poeng

Karakteren Bestått gis poeng etter en helhetlig vurdering av vitnemålet.

Det gis 1 poeng pr. år, fulltidsstilling, for praksis utover det ene året som inngår i minstekravene, maksimalt 5 poeng. Tilsettingsforholdet må være av minst 6 mnd varighet for å gi uttelling. Antall poeng beregnes forholdsmessig for søkere med deltidsstillinger i visse perioder, og for deler av hele år. Poengsum avrundes til nærmeste halve poeng.

Det gis 1 poeng pr. år for høyere utdanning som er relevant for mastergradsstudiet utover minstekravet. Utdanningen må være fullført og bestått, og det er normert studietid som legges til grunn for poengberegningen.

Det gis 2 tilleggspoeng for søkere med pasient/klient rettet arbeid i minimum 5 år utover det ene året som inngår i minstekravene.

Rangering av kvalifiserte søkere

Poeng i følge punktene i forrige avsnitt.

For å ivareta tverrfaglighet vil en ved poenglikhet prioritere søkere med den profesjonsbakgrunn som er underrepresentert.

Søkere som har gjennomført og bestått videreutdanning på 60 sp/20 vekttall innen områdene psykisk helsearbeid, aldring og eldreomsorg eller palliasjon, kan søke om å få godkjent disse som erstatning for modul 1.

Graden master oppnås på grunnlag av mastergradseksamen av 120 studiepoengs omfang, inkludert selvstendig arbeid av 45 studiepoengs omfang og ett av følgende fullførte utdanningsforløp:

• bachelorgrad
• cand.mag. – grad
• annen grad eller utdanningsløp på høgre nivå av minimum 3 års omfang

Utdanning som i henhold til § 48 i lov om universiteter og høgskoler er godkjent som jevngod med ovennevnte grader eller utdanningsløp.

<<  Praktiske opplysninger

• Semesteravgift 750,- pr. semester.
• Søknad: Fyll ut høgskolens søknadsskjema.
• Søknadsfrist: 15. april.
• Oppstart modul 1: 27. august 2007 (1. ukesamlinger).
  
  

Sist oppdatert: 23. januar 2007