Reisebrev 5. juli - 8. august

Reisebrev fra turen Tana - Skoganvarre

Tilbake på vidda igjen!
Etappe 3: Tana- Skoganvarre

Endelig ut på tur, festivalen er ferdig og det meste av opprydningsarbeidet er unnagjort. Kalenderen viser 5. juli. Det har blitt ettermiddag og skyene henger høyt på himmelen. De siste innkjøp er gjort, det siste ble en burger og cola. I sekken har jeg mat for 20 dager og inne på fjellet har jeg mat for 30 dager. 50 dager til ende kan jeg storkose meg. Fikk en god del tørka reinshjerter av de jeg har bodd hos, samt at jeg har en liten kilo med spekalaks. Veide sekken før start, 42 kg! Sekken sitter godt på ryggen og vel vitende om at alt er klart, starter Imo og jeg.

Dag 1
Starter ett stykke nord for Tana. Følger en sti. Det er godt og være i siget, vekk fra sivilisasjonen, mas og ikke minst tiden! Går til jeg er passe sliten. Har vært en del motbakker, så beina har fått en litt tøff start på turen. Finner en idyllisk lysning i skogen ved et tjern og noen hardt ramma bjørkeklynger som lauvmakken har tatt totalt knekken på. Teltet er oppe på få minutter og kort tid etter settes kaffekjelen over det sprakende bålet. Imo ligger i armkroken og storkoser seg. Ble ikke mye tid til han under festivalen. Har tatt med meg noen bøker, krim og western. Godt å ha litt lesestoff til kaffen. Blir spekalaks og ris til middag. Natta blir lang og mye skog går opp i røyk, man får en så god og spesiell ro i kroppen av bålbrenning.

Dag 2
Våkner av fuglekvitter, kjenner jeg er daff i kroppen. Merker at det skjedde noe i går, blir pannekaker til frokost. Blir ikke så fine når man steker i en ultratynn titankjele, men smaken er upåklagelig! Blir litt mer bålbrenning og kaffe før jeg er i siget. Tar en titt på uret. Den har rukket og bli åtte.. På kvelden. Hvem bryr seg, myggen surrer natt som dag, og lyst er det hele tiden. Går et godt stykke før jeg kommer til en liten klynge med vann, finner meg en fin tomt til teltet. Monterer stanga, det vaker som besatt på vannet. Ser akkurat ut som man tar en neve med småstein og kaster utover. Finner rett flue etter en liten studie på vannet. Ser det er fisk etter, men den var ikke så stor. Rykker opp flua for å slippe småfisken. Går bort til ett lite bekkeutløp og ser en større fisk som koser seg i vann flata. Kaster flua ut og ser den flyter nedover mot fisken. Da høgger det til og kort tid etter er middagen 100% i boks. En fin røye på rundt kiloen. Det er en god følelse å fange sin egen middag. Baker den i aluminiumsfolie, fyller den med purreløk, dill, hvitløk og sitronpepper. Blir et nydelig måltid! Akkurat passe mett. Finner fram en bok av Morgen Kane, kaffen og litt tørka kjøtt. Før jeg vet ordet av det har boka blitt halvert og ny liten helt har fått rot feste i meg. Morgen Kane er en artig kar å lese om, men Helge Ingstad ruver urokkelig på toppen fremdeles!

Kosestund etter god fangst
Dag 3
Våkner tidlig, kommer meg nesten ut av soveposen, det er litt kjølig. Frokostblandingen min av store havregryn, Møllerns 8-korn, litt ekstra rosiner, proteinpulver med skogsbærsmak og litt rapsolje forsvinner fort ned i magen. Etterfulgt av en kopp kaffe. Ligger og lytter litt på naturen, så blir det stille. Det begynner å regne, mye.. Ligger og hører litt på regnet før jeg sovner. Verdens beste sovemedisin; høre regnet slå mot teltet, og samtidig være tørr og varm.. Sover lenge og kvikner til utpå ettermiddagen. Regnet har avtatt, bryter leir og kommer meg av sted, møter tre karer som har vært på en ukestur. De er våte men fornøyde, fått bra med fisk. Får noen små tips på gode vann. De lurer på hvor jeg kommer fra og hvor jeg skal så jeg forklarer ”starta fra Alta 2. juni osv.. Og skal avslutte i slutten i august”. De er stille i tre sekkunder før han ene spør om jeg har arva mye peng.. Forklarer kjapt at jeg er student og nyter livet og realiserer mine drømmer. Det oser misunnelse. Og jeg fryder meg. Imo og jeg takker farvel og går videre. Kommer til en lobbal hvor vi finner oss godt til rette. Regnet tiltar så vi kryper inn i teltet. Finner fram resten av spekelaksen og lager meg en kjempemiddag.. Regnet avtar så jeg kryper ut og gjør ett kast. Spinneren rekker nesten ikke og berøre vannet før spruten står rundt snøret. Stanga bøyes og en god murre lyd kommer fra snella. Smilet vokser og stoppes bare av ørene. En kilos røye ligger på land og spreller kort tid etter! Hvis det fortsetter slik i alle vann kan det grense til kjedsomhet.. Røya er feit, rund og rød i buken. Ett fint eksemplar. Nå kan dere sitte med burgere, pizza og anna shit mat. Dette er snaddermat! Fisken blir bakt i folie, må få brukt opp den ferske vårløken jeg har med før den råtner. Resultatet blir som alltid, helt nydelig. Passer på og få i meg all kraften som samler seg i folien, viktig fett som ligger der. Jeg er jo ganske tynn og har ikke så mye og gå på. Går og lurefisker litt med fluestanga. Bare legger den på ytersiden av kratta så smeller det til. Mye rundt halvkiloen og noen oppunder kiloen. Slipper alt ut, er jo sykelig mett.. Legger meg i teltet, skriver i dagboken og utfører andre rutiner deriblant smøring og stell av føtter. Uhyre viktig når man skal være lenge på tur! Ligger og tenker på hvilken rikdom som egentlig fins akkurat der jeg ligger. Bare ikke noen kommer og skal fylle fryseren sin med fisk, garnfiske i småvann er faunakriminalitet av verste sort. Sovner, god og mett på fisk og opplevelser.. Våkner av varmen, sola har brutt gjennom og steiker på teltet. Det surrer fælt mye, titter i taket på ytterduken av teltet. Det er overbefolket med mygg. Begynner å telle. Teller i en rute på 30x30 cm og regner ut at det er langt over 1000 mygg i teltet. Godt jeg ligger i innerteltet, godt beskyttet..

Dag 4
Kommer meg kjapt i gang når jeg våkner, har sett meg ut ett nytt sted på kartet, memorerer kartet i ruta og setter av sted. Prøver og gå på karthusk som det heter. Da slipper jeg og titte på kartet i tide og utide. Og så får jeg brukt de små grå litt. 5 timer senere er jeg fremme og en mil er unnagjort. Kaster ut en dupp med mark og flueoppheng, lar strømmen føre det med seg. Har rundt 50 meter med snøre ute. Trekker litt inn. Da smeller det til, ser det spruter litt i vann flata, duppen forsvinner, stanga bøyes og snella begynner å bromme.. Den gir

Fin fisk, fint vann. Dette er Finnmark!
fort opp og innser at den har valgt en dårlig middags mat. Begynner og taue den inn, plutselig våkner det til liv igjen. Er det en storing som henger der ute? Etter mye tauing ser jeg bruket mitt komme mot meg. Jeg gjør meg klar til og ta opp dagens middag. Og hvilken overraskelse jeg får. Det er to fisker, en på halv kiloen og på kiloen. Med stanga i kjeften og begge hender fri får jeg første fisken opp. Satt litt løst så det var på nippe til at den kom seg løs. Nr 2 sitter på mark kroken og må nesten opereres ut. Var en artig opplevelse! I morgen blir det å overnatte i gamme. Deilig og slippe og sette opp telt hele tiden..

Mot kvelden begynner det og buldre. Torden er på vei. Legger meg til og lese, hører regnet begynner og hamre mot teltet. Det blir mørkere og mørkere. Til slutt er det så mørkt at det ikke går å lese mer. Torden drønna kommer nærmere og nærmere. Lynet lyser opp teltet så kraftig at det svir i øynene, det lyner og tordner tett. Kjenner det rister i bakken, Imo er litt urolig og det med rette. Begynner og bli litt nervøs sjøl også. Det går over, men regnet vedvarer. Det regner kraftig, det hamrer mot teltet. Hører nesten ikke meg sjøl snakke. 3 timer senere gir det verste seg og jeg sovner..

Dag 5
Ankommer gammen utpå ettermiddagen, viste seg å være en hytte. Og hvilken standard! Gass komfyr, radio og en skikkelig god stol. Hytta er fin og det oser sjarm. Her skal det bli koselig og tilbringe natten. Tror hytta skal være låst, det står to båtmotorer og aggregat der men, åpen er åpen. Går og trekker opp to halvkilos fisker og mekker meg middag. Sitter og hører på radio. Passiv underholdning er gulle godt. Blir mye radio lytting på meg før jeg tar kvelden.

Gamme på vidda
Dag 6
Ble pannekaker til frokost, er jo så mye lettere med en skikkelig panne. Rydder ut av hytta og ringer til politiet og melder i fra om at hytta er åpen. Det er varmt i været, godværs i øst og regnskyer i vest, blåser fra sør og går mot nord. Finner noen fine små vann og får en spinnvill røye. Den var mer over enn under vann. Det er moro med slike som gir alt for å slippe unna! Kommer til en annen gamme noen timer senere. Det er en del gammer i dette området. Gamma er stor, romslig og kjølig. Spiser middag og koser meg. Imo trives inne. Her er det myggfritt og kjølig. Finner boka ” Klondyke Bill” av Helge Ingstad, leser første siden.. Har bestilt en samleserie av alle bøkene hans, vurderer å legge boka vekk for å ha noen gode bøker til høsten. Fristelsen blir for stor, og knappe seks timer senere, avbrutt av to tisse-pauser og mye kaffe, var boka pløyd gjennom. Absolutt å anbefale!

Dag 7
Våkner av en mus som grafser i taket. Har tilholdssted mellom yttertorva og takplankene. Har lagt ut gift til den så da skal den ikke plage flere.. Det blåser mye i dag og å gå i motvind er ikke noe stas så jeg venter til utpå ettermiddagen, pleier og løye litt da. I mellomtiden blir det kaffe, radio og mye kosing med Imo.. Kommer meg av sted, tester ut en 4 - 5 vann før jeg finner ut at det er på tide å ta kvelden. Kaster ut dupp med mark og setter opp teltet. Det er kjølig i lufta, på grensen til kaldt, så ullgenseren og lua blir dratt på. Det har jo vært litt varmt de siste dagene så det er behagelig med litt kjølig nordavind. Ser en fjellvåk som kretser og passer på. Får legge igjen ett fiskehode til den. Innreder teltet og finner fram primusen. Får akkurat satt ræva nedpå før det hyler i snella. Der satt middagen! Ingen tid til ledig gange. Tipper den er rundt 7 - 8 hekto. Smørdamper den i hvitløk og anna godt krydder. Blir god og mett. Ser på klokka, har visst vridd døgnet litt, middag rundt midnatt! Men hvem bryr seg om det..

Dag 8
Våkner av at det regner, mye. Så jeg sover noen timer til. Utpå ettermiddagen roer det seg og vi loffer videre. Terrenget er veldig kupert så kilometerne går sakte. Er innom en loball og får en liten matfisk.. Rundt 5 - 6 hekto. Det er kjølig og jeg blir litt kald av å fiske, så jeg går bort til en gamme som jeg har blitt tipset om. Gammen er nesten ny og i kjempegod stand. Det begynner å plaskregne, sludder litt mot kvelden. Det er 11. juli. ”Sommeren” så langt har ikke vært så mye og skryte av akkurat.

Dag 9

Mere fisk - blir aldri lei denne sorten
Våkner tidlig, bestemmer meg for å prøve fiskelykken. Kommer meg ut og bort til en loball. Det begynner å plaskregne på nytt. Setter på en stor kobbersluk. Etter 4 - 5 kast eksploderer det totalt i andre enden av snøret, det hyler i snella og stanga står i en bratt bue. Kjenner at stanga bøyes helt ned i snellefestet. Jeg skvetter når jeg kjenner den sinnsyke kraften som er i fisken. At vi snaker stor fisk er det ingen tvil om. Stanga, akkurat som gliset mitt, er tyna til grensa nå. Ryker den så ryker den. Men det er verdt det. Jeg faiter lenge med fisken, får ett blikk av den og blir lang i maska. Røye, 6 - 7 kg tipper jeg. Røya legger seg pent over på siden og kommer mot meg. Skal til å sette neven inn ved gjellene på fisken da det fatale inntreffer. Røya sitter i kun en krok og den brekker. Jeg kaster meg febrilsk etter fisken som gjør ett sprell og blir borte. Tar tre raske kast med stanga. Er lite fornøyd og ganske våt. Hiver ut dupp og mark. Får en røye på 7-8 hekto. Et fattig plaster på såret. Opplevelsen fra storrøya begynner og synke inn, smilet kommer krypende. Hvilken sinnsyk rå opplevelse! Helt utrolig. Får ta en tur innom neste år og prøve. Best å komme seg inn, er gjennomvåt etter det desperate forøket på og redde fisken.
Skal møte Tore Olsen om ett par dager. Ett sted nord for Sirma. Mer er jeg ikke villig til å røpe. Det er viktig å verne om sine fiskevann! Men hvis du spør pent så kan det hende du får ett godt tips eller to..

Dag 10
Ble drøye to mils gange i dag. Terrenget er kupert og det går sakte fremover. Syns jeg går hardt, men det tar tid. Begynner å se litt multekart, ser fram til å ha multer i frokostblandingen. Blåbær ser det også ut til å bli. Men da må nordavinden og alt regnværet gi seg. Av 10 dager har det regnet på 6 av de, og til dels store mengder. En og annen hagleskur har det også vært i dag. Ser frem til å få besøk av Tore, kjenner han ikke så godt, men han virker å være en særdeles trivelig kar.

Dag 11
Våkner tidlig, sola har stått og steika på teltet noen timer og det er som en steikeovn. Slipper Imo ut og gir han vann og noen forkuler til frokost. Ligger og hører på bekken som klokker like ved og rypene som kakler i krattet. Imo ligger rett ut og bryr seg ikke. Fant ett plynda rypereir i går med masse rype fjær rundt. Var ett helt egg igjen, tanken på speilegg til frokost streifer meg.. Det ble bare med tanken. Etter frokost og en kjele kruttsterk kaffe, som skal sørge for sure oppstøt mens jeg går, legger vi i vei. Har en drøy mil til jeg er framme. Ser på kles tørken som henger i telt taket. En viss odør blir det, men ull er genialt slik sett. Det er sjøl rensende, og er lett å skylle i vann.
- En meget drøy mil i motvind og regn ble det. Var innom i en gamme for å spise lunsjen min og koke meg litt varmt å få i skrotten. Det blåste så sinnsykt at det bare slo ned i pipa. Etter å ha prøvd alle triks måtte jeg bare rømme ut. Varmt vann ble det til slutt, med en god røyk smak. Kom meg til møtepunktet vi hadde avtalt. Ble ikke mye fisk, men en 5 hektos redda middagen. Er mye styr å spise den småfisken. Fikk en tekstmelding av Trygve Nygård, han kommer til uka. Ser ut til å bli folksomt på vidda! Trygve er en trivelig kar som er mye på tur.

Fisken tar det aldri slutt på - heldigvis
Dag 12
Blir vekt tidlig. Rundt halv seks på kvisten en mørk stemme ” Det er oppsynet” hører jeg.. Jeg rykker til, Imo spretter opp. De små grå kommer i siget og avslører spøken. Tore er på plass! Bare velstand, han ble litt forsinket. Sover litt til spiser frokost og fisker litt. Får noen brødskiver av Tore, det var absolutt nydelig. Lenge siden jeg har spist brød. Finner ut at det er best å hente forsyningene jeg har i området. To timer brukte jeg ned og tre timer tilbake. Det er mat for 36 dager. Gjemmer litt mat til rypejakta. Blir mye skravling, trivelig med selskap.

Dag 13
Går til ett nytt vann, Tore får noen fine røyer, men ikke jeg. Mister en storing, to kraftige utras og det var det. Tore deler villig bort fisken sin. Slik er det når man er på tur. Man deler det man får. Slik er det bare på fjellet. En uskreven regel folk bør merke seg. Sekken min er tung nå, tyngre enn hva jeg hadde når jeg starta. Rundt 45-50 kilo. Tore tilbyr seg å ta litt, og jeg nekter ikke akkurat. Det er veldig snilt av han. Tore er en kjempe kar.

Dag 14
Går videre og treffer på Ole Johansen med sønn som er på tur. Ole er dekan på høyskolen, kjempetrivelig kar og byr på solbærtoddi i teltet sitt, en kjærkommen variasjon til kaffe og vann. Det blåser mye, men det er opphold. De ligger litt værfast pga vinden. De har kano, og har fått bra med fisk og viser stolt bort fangsten. Lover meg rakefisklag til høsten, det ser jeg frem til. Får margarin og litt fiskekrydder av Ole, margarin er luksus! Tore, Imo og jeg går til sørenden av vannet, slår opp telta og begynner å fiske. Følger en bekk nedover til neste vann. Der møter vi Ole og sønn på nytt. De har trilla kanoen ett stykke. Blir litt kaffe og en stakkars student deler villig bort sjokoladen til kaffen.. Får høre at det er flere ansatte fra Høyskolen i Finnmark i området. Pål Markusson skal være i området og Trygve er også ventet. Høyskolen har mange sunne friluftsfolk. Det liker jeg. Lurer på hva Trygve har pakket i ”nissesekken” sin..

Dag 15
Trygve og sønnen Andreas på 15 år kommer utpå dagen. Aviser, frukt te, smurfedrops og pølser. Rett og slett ganske fantastisk. Bare vellstand. Blir ett lite kaffeslabberas i teltet, det blåser frisk bris og regner. Plutselig, som lyn fra klar himmel fisker Trygve opp fra nissesekken sin to pils. En til meg og en til Tore og Trygve på deling. Her snakker vi luksus på fjellet. Vi ser litt på kart, og med Tore i spissen som kjentmann skal vi bort til noen skikkelig gode vann. Vi fisker litt underveis, Tore er en liten fisketjuv og tauer opp to fine røyer. Vi går videre og kommer til ett vann Tore har snakka meget varmt om. Her skal det bite uansett. På mitt første vellplaserte kast bortunder noen siv sitter`n. Det er godt å få opp en skikkelig fisk! Har vært tørke i et par dager. Isboksen til Trygve fyller vi kjapt opp med reinskårne fiskefiller. Ble en skikkelig snaddermiddag på alle 4. Trygve var fungerende kokk, pannestekt fisk i godt smør, salt, sitronpepper, dill og hvitløk i alle varianter. Ris som tilbehør, Trygve konstaterer at ” boil-in-bagg-ris” er genialt på tur.
Vi fisker litt etter middagen også, Tore får 4 fine rundt kiloen, Andreas får en kjempe fin røye rett over kiloen, sjøl får jeg en røye som heller ikke gjør skam på vannet. Ett kjempe vann, en kjempe dag og i lag med kjempe trivelige folk!

Trivelig med besøk!
Dag 16
Det er 100% drittvær. Kaldt og regn. Det er langt på dag, tusler ned til teltet til Trygve, Tore er i anmarsj også. Blir en del kaffe og skravling, trangt med fire i ett to manns telt. Trygve har med ett termometer. 6 grader ute, 15-16 grader inne. Vi lager pannekake lunsj og Trygve viser sin fremdragende kokkeside en gang til.
Vi skiller lag. Trygve og Andreas går nordover. Andreas skal rekke en fotballturnering. Tore og jeg går sørover. Finner en gamme som er låst, men badstua står ” åpen”. Var luksus å få tørka litt utstyr. Ble fort varmt med en glødende badstuovn og stemninga er god. Laga oss en himmelsk god fiskemiddag, Tore fiska opp løk fra sekken. Ganske fantastisk..

Dag 17
Vi kvikner til rundt ett på formiddagen. Døgnet er snudd litt på hodet. Middag kl 5 på morgenkvisten. Ble fisk til frokost med brød. Helt nydelig med brødmat! Tore pakker ut, jeg skal ha en hviledag. Antydninger til isjias og litt støl i nakken. Følger Tore noen timer før vi sier farvel, får låne en liten radio av Tore, det er velstand.
Nå er jeg alene, men ikke lenge. Anders kommer på besøk om noen dager. Skal bli godt å være alene noen dager..

Dag 18
Kommer meg i siget i høvelig tid. Går på kart husk og bommer litt. Ble en liten omvei. Registrerer at det er i ferd med å lette litt. Sol hadde vært fint nå. Banker opp teltet mitt på min egen Golan-høyde. Her skal jeg bekjempe mygg og knott med alle midler hvis den kommer. Det er litt vind så kampen blir utsatt på ubestemt tid. Går og fisker litt i bare bokseren, det er deilig å kjenne sola steike litt. Får noen fine røyer før jeg sovner i teltåpningen. 4 timer senere våkner jeg av at jeg fryser. Det har skya til og begynner og regne. Baker fisken i folie, godt å brenne litt bål igjen. Ble god og mett. Pølsene jeg fikk av Trygve fikk Imo. Hadde tenkt og grille de sjøl men, det så ut som om Imo hadde veldig lyst på de.. Imo ble meget fornøyd! Resten av kvelden går med til lesing og litt radio. I morgen kommer Anders. Trivelig kar det. Vi er ganske likt innstilt på tur. Har en plan som jeg håper det oser fisk av.

Den glade vandrer i tradisjonell positur
Dag 19
Våkner i høvelig tid, myser mot sola mens frokost og morgenkaffen blir inntatt. Har ikke så langt å gå til møtestedet. 5 km hvis jeg ikke husker feil. Sekken er tung. Tipper at den er rundt 45 kg. Og sjøl veier jeg rundt 65. De som har gått litt med sekk vet hva det vil si å gå med litt for tung sekk. Sekken er velbrukt og bæresystemet siger litt, teiper litt her og der slik at det ikke skal sige så mye, men optimalt er det ikke. Var ikke helt i form for noen dager siden, det verka i hele kroppen, kroppen tok det med fatning og fatta tiltak. Hjalp til med en god munnfull cognac, undervurdert legemiddel. Og nå går alt så mye bedre. Har med litt cognac, kan brukes til så mangt. Har fått litt gnagsår av de nye fjellskoene. Vaska gnagsåra med cognac før jeg satte på compid. Da sitter de som støpt. En dag eller to..
- Kommer fram til møtepunktet, fyrer bål og koser meg. Nok ved i området og opphold. Ikke verst. Anders ankommer utpå ettermiddagen, han har hatt en tøff tur fra veien og opp til meg. Var tett skog og bratt. Vi prøver fiskelykken men får bare sardiner. Anders fisker opp koteletter til middag. Det smakte.

Dag 20
Pannekaker til frokost med bacon til. 100% luksus. Trekker oss lenger vest i håp om større fisk. Fisker litt underveis, men får bare småfisk. Finner en grei teltplass og begynner å fiske. Blir bare småfisk. Det oser garnfiske lang vei her. Der er ikke normalt at det er så mye småfisk. Prøver i ett lite tjern og Anders får en skikkelig fin kilos ørret. Skal si jeg ble letta. Bekymret for at Anders hadde kjørt langt for ingen ting. Prøver å fiske litt andre steder i 3 - 4 timer uten hell. Bare småfisk. Går tilbake til vannet og får noen flere fisker rundt kiloen. Setter ut noen også. For ett vann! Alt er rundt kiloen. Bitevillig er den også. Lager oss et herremåltid av fisken. Anders var veldig fornøyd.

Dag 21
Ligger lenge før vi kommer oss i sving. Vi stresser ikke akkurat, det er behagelig. Jeg tar vare på to kilos fisker som Anders skal ta med hjem, slik at jeg får meg ett par fiskemiddager når jeg kommer meg hjem. Lager oss nok en god fiske middag, etter maten skravler vi litt. Så kommer stillheten og roen, ingen sier noe, det trengs ikke. Bare lyden av kaffe som drikkes bryter med lydene som naturen lager. Noen ender er på vannet og

Anders hadde også fiskelykken med seg
”skravler” litt, vinden rusker i teltet og knitringen fra bålet..

Dag 22
Vi ligger og slumrer i teltet lenge, spiser frokost og pakker sakene til Anders. Han må tilbake i dag. Følger han ett stykke på veien, skogen er tett og Imo går løs. Jeg er trygg på han, han stikker ikke. Vi kommer litt brått på en elg som løper av sted. Imo følger etter. Jeg plystrer og Imo bråsnur. Jeg roser han, han beviser at han er en lydig gutt som gjør som far vil. Vi tar en liten lunsj før vi skiller lag. Han etterlater litt møre pølse, peanøtter og sjokolade. Takk Anders.
Går gjennom pakningen, den bør bli litt lettere. Klipper bort overflødig papir på kartene, fjerner noe emballasje og dumper ca en halv kilo havregryn. Blir mye gåing de neste dagene, hvert gram teller når det er så tungt som det er nå. Tar med mat for 21 dager. Da har jeg til 15. august og det skulle holde i massevis til Lakselv. Skal gjennom ett område med få fiskevann og mye stein. Blir spennende å se om jeg klarer å skaffe fisk. I fjor gikk jeg i samme området uten å få fisk på 4 dager! Da var det nordavind og 4 grader. Er ikke langt unna nå heller. Går med hansker for å ikke fryse fingrene blå. Blir litt dårlig sirkulasjon i de med så tung sekk. Kiloene renner fort av kroppen når man ikke får fisk. Litt utfordring er sundt. Har noen stridsrasjoner i sekken men det er litt nederlag å bruke de… Det blir sent før jeg lager meg middag. Desto bedre smaker det med grilla fisk, men den måsen som skriker og den sure vinden kunne jeg vært foruten. Skal nok se at den måsen finner fjellroen om litt..Hihi..

Dag 23
Steller beina, filer og smører. Begynner å bli hard hud noen steder. Brenner når jeg går under den ene lilletåa. Der er det blitt steinhard hud. Filer bort så mye jeg tørr og smører godt. Det har blåst mye i natt, våkna flere ganger av att vinden reiv og sleit i teltet. Måtte ut og bardunere litt bedre på natta. Nå har det stilnet av og sola stikker frem og hilser på.

Imo i steinrøysa øverst på vidda
- 300 seige høydemeter og 15 km sene setter jeg opp teltet. Er sliten. Verker litt i leggene. Enten har det gått oppover eller så har det vært skrå helning og stein ur. Blir så ensidig belastning i de skrå heldingene at jeg vurderer å krysse den trange dalen og gå på motsatt side. Det ble nu bare med tanken.. Overraska et reinsdyr i dag. Gått i motvind. Merka på Imo at det var noe muffens på gang, stoppa opp og lytta. Jeg har en meget god hørsel og klarer å høre noen reinsdyr som grynter. Vi sniker oss over en markant topp og står plutselig 3-4 meter unna. En ensom bukk går og spiser. Den stopper opp og får øye på oss. Imo sitter pent ved min side og titter. Reinen rusler videre. Så skumle var vi.. Tanken på reinskjøtt vekker liv i magen. Det hadde vert snadder. Best og slå det fra seg. Det er jo tamrein og levebrødet til noen. Bukken setter opp farten og forsvinner bak en haug. Reinsdyr i godt driv er et estetisk og elegant skue. Blir fisk, ris og nudler til middag. Gele til dessert.

Dag 24
Våkner grytidlig, sovna seint i går. Har vel litt overskudd på søvn! Rå skådda kommer sigende, men litt sol klarer å brøyte seg gjennom, så det er en liten lunk i teltet. Ute er det surt og det frister ikke å bryte leir. Ser på værloggen min. På 24 dager har det regnet på 15 av de, 12 av de har vert kjølige. Sol i 2 dager og resten har vært overskya. Blåst har det gjort på nesten samtlige. Og i tilegg var det kun den ene soldagen som var varm. Hvilken sommer… Når jeg om noen dager passerer Rastegaisa håper jeg på litt multer. Det hadde vert midt i blinken nå.
- Ankommer en hytte rett nord for Rastegaisa utpå ettermiddagen. Går og fisker lenge uten hell. Ser ut til at det blir bare ris i dag. Utpå kveldingen kommer det to ektepar som skal ha noen dager der. De er fra Kirkenes. Drar kjensel på den ene herren, men får ikke plassert han. Etter en kort presentasjon av meg faller brikkene på plass. Han var faktisk i garden med min far og har en jevngammel sønn som har vært aktiv innen langrenn. Han hadde hilst på meg for ti år siden på en Norgescup i Kongsberg. Navn husker jeg aldri, men et ansikter glemmer jeg sjelden!

Noen godværsdager var det jo på vidda i juli!
Dag 25
Våkner tidlig, det har blitt varmt i hytta. Sola steiker, titter ut det er knallblå himmel. Ser tåka ligger nede i dalene rundt oss. Det kan bli en kjempe dag. Får pakka sakene mine og kommer meg av sted. Det er varmt så jeg går i kortarma trøye og bare boxer`n. Etter ett par timers gange slår det meg at noe mangler. Flue stanga! Den hadde jeg glemt, det er bare å bite det i seg og returnere. Legger så klart igjen sekken og løper tilbake. Det går kjapt. På tilbake turen blir det trøbbel. En liten reinsbukk følger etter oss. Går å grynter og kaster på hodet, jeg bryter av og går i motsatt retning. Den følger etter. Den viser tegn til at den er hissig. Driver og ypper seg. Kjenner jeg begynner å bli ukomfortabel med situasjonen. Jeg ser ikke særlig stor og fryktinngytende ut - med sekk ser jeg kjapt dobbel så stor ut. Jeg plukker opp en neve stein, ser etter en stor stein jeg kan søke tilflukt ved, men det er ingen i nærheten. Setter opp tempoet på nytt og prøver å komme meg vekk fra reinen. Den er nærme. 5 - 6 meter. Grynter og kaster på hodet. Plutselig setter den fart rett mot meg, jeg kaster steinen og treffer den i siden. Den kaster seg rundt og brå stopper. Jeg brøler det jeg er god for. Den fortsetter å grynte og kaste med hodet. Jeg plukker opp en stein til. Brøler til på nytt, reinen tar renna fart på nytt og bykser mot meg. Kaster stein på nytt og treffer den i brystet. Jeg brøler det jeg er god for og løper i mot. Den skvetter og svinger rundt meg. Jeg plukker opp en stein til og er klar for neste omgang. Den ser på meg, grynter og løper vekk. Kjenner jeg begynner og skjelve litt. Adrenalinet pumper, kroppen er klar til kamp. Reinen er borte og tankene begynner å svirre. Reinsdyr er jo elleville etter salt og jeg har jo ikke vaska meg på ett par uker… Jeg må jo stinke salt! Og en liten dose nyoppdaga hormoner hos reinen kan være forklaringen på oppførselen. Aldri hørt om lignende historier.
- Kommer oss til sekken og fortsetter videre. Går og fisker litt uten hell. Vi skal ned en dal hvor jeg er sikker på at det ikke er fisk. Så jeg må nok belage meg på nok en dag med bare ris. Etter en bratt nedstigning til dalføret begynner Imo å halte litt. Fått seg en liten trøkk under nedfarten. Jeg tar kløven på 9kg på toppen av sekken. Det merkes.. Kroppen er blitt vant til en vekt, også kommer det 9 kg i tillegg og det blir det plutselig tungt. Imo`s velferd går foran alt. Vi tar tidlig kveld, Imo spiser godt, men halter inn i teltet. Dette liker jeg ikke. Vi får komme oss til ett vann med fisk og ta det med ro ett par dager. Så ser vi situasjonen an.

Dag 26

Fint utsyn fra teltåpningen

Våkner av at sola har festa det klamme taket rundt teltet. Jeg slipper Imo ut. Han halter stygt. Dette ser ikke lovende ut. Men vi må komme oss til ett vann med fisk før vi kan slå oss til ro. Her vi ligger nå finnes det ikke fisk. Det er ca en mil til nærmeste vann, så vi har ikke noe valg. Sekken pakkes og kløven legges på tvers på toppen. Det ble tungt, men det går. Etter en lang og meget varm dag kommer vi fram til vannet. Jeg setter meg ved vannkanten og kjenner at beina har jobba hardt i dag. Imo sitter og ser i stikk motsatt retning av vannet. Ei reins simle går og gresser 3 - 4 meter bortenfor oss. Det er utrolig hvor tett innpå naturen man kan komme noen ganger. Jeg hører simla tygger. Jeg er mest fascinert over Imo, huskyen som har ett så dårlig rykte på seg! Hadde de sett dette hadde de fått seg en overraskelse. Han sitter og titter nysgjerrig på simla som har kommet så nærme. Han gjør ikke antydning til og å nærme seg eller jakte. Han sitter bare og følger med. Simla gresser seg videre og forsvinner. Jeg er nøye med å rose Imo når vi er i nærheten av vilt og han oppfører seg riktig. Jeg passer på og være veldig rolig, det smitter over. Setter opp teltet ved et bekkeutløp. Ser lovende ut. Rett ved står det en ”gompi”. Det er en campingvogn til scooter. Enkelt innredet og lett å ”glemme” på fjellet. Så har de nesten en hytte. Forbanna uting. Det ser ikke ut rundt de, og denne er intet unntak. Søppel og anna drit ligger strødd rundt. Jeg blir rett og slett forbanna. Knuste flasker, tomme ølbokser, hermetikk osv.. Lista kunne blitt lang. Det frister og tenne på hele gompien og stikke derifra! Men jeg får nøye meg med og kontakte SNO (Statens naturoppsyn). Jeg har sett så mye forsøpling i enkelte områder at det er helt utrolig.
- Legger oss til i sola, det er deilig etter så mye drit vær som det har vert til nå. Kjenne sola steike, lese i bøker, høre radio og bare nyte livet. I morgen er fellesferien over, og over radioen meldes det om køer i øst og vest. Jeg flirer godt. Her er det null stress, bare en bekymring og det er fisk. Fisken får vente. Jeg lukker øynene og drømmer meg bort til strender, sommer, sol og synd. Etter en stund melder sulten seg, så det er på tide å begynne og fiske. Går og fisker i bare boxer`n , det er varmt og behagelig. Får lurt opp ett par fine og middagen er redda.

Dag 27
Våkner av varmen, ser ut til å bli en strålende dag. Dytter liggeunderlaget ut av teltet, stuper kråke ut på det og blir liggende. Felles ferien er over, i dag begynner folk flest på jobb! Det er en herlig følelse å ligge på fjellet og sole seg. Har enda 3 uker til jeg skal møte den nye klassen min på fjellet. Ser fram til det. Blir mye radio og boklesing. Går og fisker litt på ettermiddagen og får 4 fine ørreter. Rundt kiloen alle sammen. Skjærer fileer av de, legger halvparten ned i myra med salt for å bevare den til dagen etter. Hvis det ikke skulle bli like mye hell i morgen…

Nyter utsikten og fangsten...
Dag 28
Varmt i dag også. Tanken var å bevege seg ett par kilometer lenger vest, så jeg begynte å pakke. Sola begynte å varme mye etter frokosten så det var bare og gi opp og slenge seg i lyngen og vente til det ble kveld og litt kjøligere. Utpå kvelden kommer det ett ektepar som var på overnattings tur. Begynte å skravle litt med de, etter hvert begynte det å bli litt i seneste laget så jeg ble ved samme vannet en natt til. Imo har bare godt av hvilen han får nå.

Dag 29
Kommer meg omsider av sted. Litt mer menneskelig temperatur i dag. Spent på å se hvordan Imo er i skuldra etter endt dag. Fikk ett tips om ett vann som skulle inneholde stor fisk, vannet så lovende ut, men uten resultat. Finner masse rester og merker etter garn. Totalt rasert av noen idioter som har satt ut et par - tre garn og tømt det. Ikke tegn til liv i vannet lenger. Kommer til å ta mange år før det er noe fisk der. Legger meg sulten og litt fortvila. Imo er ikke noe stolt skue, halter og er stiv etter å ha tatt seg en middagshvil. Usikker på hva jeg skal gjøre. Må komme meg til Skoganvarre, kontakte dyrlege og ta en avgjørelse i samråd med de. Eller komme meg til ett heidundranes godt fiskevann og ta det med ro i en uke, kunne trengt å feita meg opp litt. Eller, få noen til og hente Imo og fortsette uten han... Det siste er egentlig ikke noe alternativ. Det ville ikke blitt det samme. Vi er på tur sammen, og avslutter sammen. Faller til ro med det første alternativet. Gå korte dags etapper og ta dag for dag.

Dag 30
Ligger og hører på ”Minna” på radioen. Grubler mye over hva fremtiden bringer. Han virka mye bedre i dag. Har massert en del. Mulig jeg lurer meg sjøl, så jeg tar ingen sjanser. Pakker og tar hele kløven. Vurderer å dumpe en del mat. Det er jo en del rype i området, så maten kunne jeg jo hatt til jakta. Men håpet om at Imo skal bli bedre er stort så jeg tar alt med meg. Trøster meg med at sekken blir nesten 1 kg lettere pr dag. ”Minna” er rett og slett sinnsykt god underholdning og får meg til og le hjerte rått i en ellers kjip morgen kaffe..
- Kommer meg til noen vann som ser lovende ut. Her går traseen på 100-mila på Finnmarksløpet. Finner noen pote sokker. Slår leir midt i sporet, her har mange hunder løpt forbi! Hadde bare Imo vert like frisk som dem hadde jeg vert lykkelig. Trylle kan jeg ikke, men det jo lov å ønske. Det er vondt å se han når han skal reise seg. Jeg får dårlig samvittighet, var det noe jeg kunne gjort annerledes? Tenker mye og kritisk, faller til ro med at jeg har gjort det som har stått i min makt. Sulten er jeg men må ta til takke med en sik. Tipper den er rundt 1,5 kilo, ikke noe spesielt god fisk, men mat det er mat. Konsistensen er som gjedda og smaken deretter. Samler nok brensel til ett bål. Feirer at jeg har vert på vidda i 30 dager. Bål, kaffe, litt ekstra sjokolade og litt cognac. Har båret den så langt at det må være mye helse i den. Skrur på radioen og møter Odd Børresen med ”noen ganger er det ål’reit”. Og ja, det er sant!

Heldigvis bra støveltørk til tider...
Dag 31
Tikka inn en sms med noen kart referanser som jeg skulle prøve ut for en kompis. En mil å gå. Pakker sakene og begynner å gå. Skal ned fra vidde landskapet og til vegetasjonen. Går greit i starten, men det ble mye kratt og tett skog etter vert. Ble en del skrubbsår. Det våkner en liten djevel i meg når terrenget er slik. Sekken er stor og brei, og henger seg fast i en del busker og trær. Man bryter på. Det tærer på kreftene. Imo er så lav at han går problemfritt rundt. I en pause får jeg en ubehagelig følelse av å bli fulgt med på. Følelsen blir sterkere og sterkere desto lenger inn i skogen jeg kommer. Snur meg og titter, bruker ørene og lytter lenge. Hører ikke noe, men følelsen er der. Det er ubehagelig! Kommer meg fram til vannet og lager stort bål. Får bare gjedde der. Hater gjedde! Som en gammel tyggis. Spiser meg akkurat passe mett, men det er mye fisk igjen. Orker ikke mer. Ikke noe trivelig å spise mat som overhode ikke er god. Går og fisker litt for moro skyld. Biter på en litt stor gjedde, tipper den er rundt 4 kilo. Må kjøre kniven gjennom skallen på`n før jeg tørr å ta den opp av vannet. Det er glupske fisker som kan bite deg i fingran hvis du er uheldig! Åpner kjeften på den og får ut sluken men bak i svelget får jeg øye på en hale til- en annen gjedde bakerst i gapet på den! Drar den ut og vips så har jeg en gjedde til på rundt 4-5hekto. Gjedda blir liggende. Fisker litt til og får to abborer. Hakke bedre, men ikke noe hipp hurra akkurat. Går opp og brenner litt mer bål. Imo sover og koser seg. Plutselig bråvåkner Imo. Reiser bust, knurrer og virker utrygg. Det er noe i nærheten som garantert ikke er harepus akkurat. Hører det braker litt i skogen ett stykke unna. Så blir det stille. Imo hører noe i to retninger. Ser han fokuserer og konsentrere seg. Spisser ørene, får ett intenst blikk. Halen står rett opp. Han trives ikke. Kan ikke si jeg er helt høy i hatten. Det er ett typisk bjørneterreng her. Og mye bær, samt en del rein. Kjenner pulsen stiger og adrenalinet begynner å pumpe litt. Imo fortsetter og knurre, det braker på nytt, to ganger. Elgokse som ”kvesser” horn eller bjørn? Sanker ved og lager ett stort bål fort. Bråker mye og finner fram signal pennen min. Den skyter ut en stor fosfor kule som brenner og smeller. Det er det eneste ” våpnet” jeg har, som en siste utvei før hånd gemeng… Imo roer seg etter en lang time. Går litt i området og bråker mye. Plukker en liter multer, heller sukker over, gir det ett lite oppkok og har en liten dert cognac over. Det setter en god spiss på det hele. Lar det stå å trekke i en time før det spises opp. Rett og slett ett luksus måltid! Imo sover ute den natten og jeg sover dårlig med sko og klær på. I tilfelle…

Dag 32
Våkner tidlig. Sovet lite og vil komme meg av sted. Er litt stiv og støl etter gårdagens kamp mot tett skog og kratt. Det frister å ta en sving i retning av lydene fra i går, men fornuften sier noe annet. Går ut av teltet og får meg en spesiell start på dagen. En Ørn letter fra et tre rett ved, og kretser majestetisk rundt en gang før den seiler av sted. Tipper den har vert og spist litt gjedde. På det nærmeste var den toppen 5 meter unna meg. En mektig start på dagen! Har mye myr og tett skog foran meg i dag også.
- Åtte timer senere står jeg ved ett nytt vann. Blir skuffet der også. Bare gjedde. Og hva jeg syns om gjedde er nevnt før. Mat må jeg ha. Blitt tynnere på turen. Hadde ikke så mye fett på kroppen å tære på før turen, og nå er det ingen ting under huden. Ser ut som en kroppsbygger, bare at de stor musklene mangler. Får en meget fin solnedgang i kveld. Ligger og myser mot sola, Imo ligger i armkroken min og i hånda har jeg en varm kopp kaffe.

Dag 33
Våkner og er stiv og støl. 8 timer i myr, kratt og bløtt underlag tar på. Som å gå i en myk sofa uten å komme seg av flekken. Må løfte beina høyt og langt. Kreftene blir sugd ut. Best å få i seg en real frokost. Ender i sola, det er nok en nydelig dag som skal nytes. En fjellvåk kommer svevende 5 -10 meter unna. Akkurat som ørna. 10 min etter kommer det to ender susende. Hvilken start på dagen! Og på toppen av det hele - sol og nok vind til at myggen holder seg unna.
- Kommer meg av sted utpå ettermiddagen. Følger en gammel vei som går nesten i min retning. Skal følge den noen kilometer før jeg skal bryte av vestover. Til høyre for ett markant fjell mellom to vann, over 4 små høyder og ned til et elvemøte. Der kan det hende at det er en åpen hytte. Kartet pakkes vekk og vi begynner å gå. Går og drømmer meg bort. Det er lett å gå på veien. Ser på klokka. Har gått i 2 timer og jeg har for lengst gått alt for langt. Sikkert en mil. Erfaringsmessig beveger jeg meg ett sted mellom 5 og 7 km i timen på slike veier. Bare å returnere. Det er utrolig irriterende, og at det blir en lang dag er det ingen tvil om. Kommer meg omsider inn på rett spor. I 4 timer har jeg gått feil. Får ta det som god trim og lærdom. Kommer fram til hytta etter 9 timers effektiv gange og ca 3 mil. Er sliten og får ett par gjedder. Får nesten lyst til å glømme fisken og bare spise ris til middag, men det er mat jeg trenger. Ble en lang dag, og jeg burde slått leir mye tidligere med tanke på Imo. Får dårlig samvittighet, men det er for sent. Gjort er gjort. Hjelper ikke å angre. Får gjøre det beste ut av det. Imo får ligge på soveposen og liggeunderlaget i natt, så har han det litt bløtt om ikke annet. Om det hjelper vet jeg ikke, men jeg føler meg litt bedre om ikke annet. Finner yatzi på hytta. Spiller litt, høyre hånd mot venstre hånd. Venstra vinner tre ganger på rad, og høyra mener venstre jukser. Så begynner de å krangle.. Blir jo ikke mer gal enn man gjør det til.. Imo våkner etter middags luren sin. Han er ett skrøpelig syn.. Det avgjør saken, i morgen er det rett ned til Skoganvarre. Han trenger minst en uke helt i ro. Får satse på at en kompis i Lakselv har mulighet til å hente meg slik at vi kommer oss til dyrlegen.

Godt å være tilbake i sivilisasjonen!
Dag 34
Våkner og kroppen min føles fin. Imo trenger en god omgang massasje før han kommer seg opp. Innom ett vann og henter meg en fin kilos ørret. Endelig skal det bli god middag! Kommer meg til vei, hvor Marius henter meg. Han er uten tvil dagens helt. Svipper oss de 3 milene ned til Lakselv. Setter opp teltet midt i sentrum, mot flyplassen. Det er rart å plutselig være så nære ting man har savnet. Marius er innom i teltet og drikker litt kaffe før det blir legge tid. Tar lang tid før jeg sovner. Det er mange lyder jeg ikke har hørt på lenge. I morgen skal jeg først ta blod prøver, og så til dyrlegen..

Dag 35
Inn og får tatt blodprøvene til forskningen min. Kjapp tur innom en butikk og kjøper litt frukt. Det er noe jeg har savna mye inne på fjellet! Ett saftig eple, vannmelon.. Og ikke minst is.. Dyrlegen klemte og kjente litt på Imo. De ble ikke helt kloke på hva det var, men en lengre hvile periode var helt nødvendig for at han skulle bli bra.
- Da var det opp og av gjort. Turen avsluttes på stedet. Teltet og resten av utstyret pakkes for siste gang. Neste etappe blir til bussen. Ca 200 meter. Det er med litt blandede følelser jeg setter meg på bussen, men jeg vet at den eneste riktige beslutningen er tatt. Imo har alltid vert prioritert før meg. Han velger jo tross alt ikke selv å være med på tur. Det er det jeg som velger for han. Derfor er det bare rett og rimelig at han prioriteres før meg. Han stor trives, det har jeg sett hver eneste dag og det er jeg stolt over.
- Det er rart og komme til Alta. Setter Imo igjen på Holmen Hundesenter og en kaffekopp med sjefen der. Blir tatt godt i mot av de jeg leier av. De har brukt noe av boarealet jeg leier, det lukter nyvaska. Noe jeg ikke gjør. De kommer ned med ett par pils og potetgull. Det smakte fortreffelig. Det er mange ting man tar for gitt i hverdagen. Varmt vann, varme i ovnen, steke plater, mat i kjøleskapet, underholdning på tv`n og ikke minst dusjen..
- Skal i Alta elva og fiske etter stor laksen noen dager nå før skolestart. Hadde vert en fin avslutning på ferien min med en storlaks..

Ønsker noen å komme i kontakt med meg er jeg og treffe på olesigleif@gmail.com

Litt harde fakta-tall:
Startet 2. juni - avsluttet 8. august. 68 dager. Gått ca. 750 km. Med sekk, ca. 12km pr dag. I tillegg kommer alle de kilometerne vi padla og alt det man har gått og fiska rundt vann, bekker og elver. Vært innom 30 kart. Spist 35 kg fisk på siste etappe. Det er en kilo pr. dag. Og fortsatt smaker ørret og røye godt. Bare ikke nevn den gjedde….

Vil rette en spesiell takk til:
- Familien min, Tore Olsen, Trygve Nygård og sønn, Anders Molland, Jens O. Ø. Nilsen med familien, familien Pettersen i Tana, Geir Olsen, Ole Johansen + sønn, Holmen Hundesenter, Høgskolen i Finnmark og de ansatte ved idretts- og friluftsliv seksjonen, G-sport Rødberg, Numedal.net og alle de som har fulgt med på turen min!

Skriv ut - Sideoversikt - Standardversjon

Oppdatert av Roy Hansnes 30.03.2007