Utdanning:
Dr.-scient i Biologi fra Norges fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø (1997).

Forskning og Utvikling (FoU):

FoU-arbeider omfatter hovedsakelig kråkeboller, blåskjell og kongsnegl, men også med alger. Det meste av Knuts undersøkelser blir utført i felt ofte i samarbeid med næringsaktører. Drøbakkråkeboller er den arten han har studert mest. Problemstillinger har vært om hvorfor vi har så mye kråkeboller at de nedbeiter tareskogene. Kartlegging av tare og tangforekomster har vært en viktig del av dette arbeidet. Han har også kartlagt kråkeboller som høstbar ressurs i Vest-Finnmark og i Nord-Norge generelt og estimert forekomstene. Et fangstforsøk etter kråkeboller med feller har vist lovende resultater. Knut har også bidratt med rekruttering og vekstundersøkelser ved blåskjell-dyrking i Altafjorden og Porsangerfjorden sammen med stipendiat Sylvia Frantzen. Kongsnegl er en resurs som det nå er startet fangst på. Han har undersøkt bifangst av kongsnegl i kråkebolleteiner, og utreder nå mulige fangststrategier for denne arten ut ifra en populasjonsdynamisk synsvinkel. Han deltar også i arbeidet med prosjektene Porsangerfjorden tilbake til livet, Utsetting av kunstige rev og Sjømatklynge nord.

Undervisning:

Vitenskapelige publikasjoner:
- Internasjonale publikasjoner

• Sivertsen, K., 2006. Overgrazing of kelp beds along the coast of Norway.  Journal of Applied Phycology 18:599-610.
  
  
• Sivertsen, K., 2003. Harvestable sea urchin (Strongylocentrotus droebachiensis) resources along the Norwegian coast. Proceedings. International Conference on Sea-urchin Fisheries and Aquaculture, Puerto Varas, Chile, 25-27 March 2003. 1-7.
  
  
• Sivertsen, K., 1997. Geographic and environmental factors affecting the distribution of kelp beds and barren grounds and changes in biota associated with kelp reduction at sites along the Norwegian coast. Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences 54: 2872-2887.
  
  
• Sivertsen, K., 1996. Incidence, occurrence and distribution of the nematode Echinomermella matsi in its echinoid host, Strongylocentrotus droebachiensis, in northern Norway. Marine Biology 126: 703-714.
  
  
• Sivertsen, K. & C. C. E. Hopkins, 1995. Demography of the echinoid Strongylocentrotus droebachiensis related to biotope in northern Norway. In Skjoldal, H. R., C. C. E.  Hopkins, K. E. Erikstad & H. P. Leinaas (eds), Ecology of fjords and coastal waters. Elsevier, Amsterdam. 573-584.
  
  
• Sjøtun K, Fredriksen S, Lein TE, Rueness J, Sivertsen K 1993. Population studies of Laminaria hyperborea from its northern range of distribution in Norway. Hydrobiologia 260/261: 215-221.

- Rapporter skrevet etter at jeg ble engasjert ved HiF i år 2000

• Sivertsen K. 2004. Fangst av kråkeboller med feller ved Hjelmsøy I Finnmark HiF-rapport 2004:4 27 sider
  
  
• Sivertsen K. 2002. Kartlegging av fangstbare forekomster av kråkeboller i Vest-Finnmark. HiF-rapport 2002:14. 41 s. ISBN 82-7938-078-7
  
  
• Sivertsen K. 2002. Kartlegging av kråkebolleforekomster av i Indre Laksefjord i Finnmark. HiF-rapport 2002:13. 23 s, ISBN 82-793 8-077-9
  
  
• Sjøtun K, Sivertsen K 2002. Hvorfor blir tareskogen beitet ned av kråkeboller? Kan vigjøre noe med det? Havets miljø 2002. Fisken og havet Særnummer 2002. 71-74
  
  
• Sakshaug, E, Christie H, Dale T, Fosså JH, Fredriksen S,  Hedlund N,  Sivertsen K,  Sjøtun K 2002. Nedbeiting av tareskog i Norge. Rapport fra arbeidsgruppenedsatt av Fiskeridepartementet og Miljøverndepartementet. Rapport til Fiskeridepartementet. 47 s

Skriv ut