Søknadsprosedyre Søknadsfrist Forsikring / Folketrygd Innledning For å hjelpe deg i gang med forberedelsene til et studieopphold i utlandet har høgskolen utarbeidet denne informasjonen om mulighetene dine. Høgskolen i Narvik ønsker at flere høgskolestudenter gjennomfører et utenlandsopphold i løpet av studiet. Dette er viktig for å fremme internasjonal forståelse, og for å utvikle flerkulturell kunnskap og kompetanse. De aller fleste studenter vil ha et rikt og mangesidig utbytte av et opphold utenlands, både faglig og kulturelt, men også i forhold til det framtidige yrket de velger. Mange studenter har allerede gjennomført vellykkete studier utenlands. Dersom du trenger mer informasjon eller har konkrete spørsmål om studier i utlandet kan du enten kontakte internasjonal koordinator på ditt institutt, eller kontakte høgskolens koordinator Tor-Arne Jenssen. Hvordan komme i gang? Før du går i gang med å orientere deg om dine muligheter for å studere i utlandet bør du tenke igjennom en del ting: Hvorfor vil du studere i utlandet? Hvor vil du studere? Hva vil du studere? Er dette studiet støtteberettiget i Lånekassa? Er utdanningen godkjent i Norge? Når vil du reise? Hva er det som eventuelt hindrer deg i å reise? Ønsker du å ta en hel grad eller bare deler av din norske utdanning i utlandet? Utenlandsoppholdet skal inngå i studieløpet ved HiN. Studietiden skal i prinsippet ikke forlenges på grunn av et opphold ved et utenlandsk lærested. Det betyr at faget, eller fagene, som tas ved det utenlandske lærestedet må kunne inngå som en del av utdanningen ved HiN. Av den grunn er det derfor svært viktig at det før utreise foreligger en plan for oppholdet, og at denne er godkjent både av HiN og vertsinstitusjonen. Studenter kan reise ut i ulike deler av sitt profesjonsstudium: praksisstudier, teoretiske studier og prosjektperioder. Dette innebærer opphold med forskjellig innhold, og svært forskjellig varighet. Hvilke fag kan jeg studere i utlandet? Det finnes uendelig mange kurs og kombinasjoner av kurser du kan studere i utlandet, men dersom du ønsker å få fagene godkjent som en del av utdanningen din ved HiN eller du er avhengig av støtte fra Lånekassa må utdanningen fylle visse krav. Utdanningen må finne sted på en av Høgskolens partnerinstitusjoner. For å få støtte av Lånekassa må studiet være forhåndsgodkjent av høgskolen. Søknaden om slik godkjenning leveres til instituttet som vil forhåndsgodkjenner fagene, og også ettergodkjenner fagene når du kommer hjem. Det er derfor ekstremt viktig at du tar vare på alt du får av pensumlister og fagbeskrivelser. Ta også vare på oppgaver du leverer og eksamensbesvarelser. Hvem kan reise ut? For å få reise ut må du være student ved HiN, og minimum ha fullført og bestått ett år av studiet. Vi ønsker at våre studenter både faglig og sosialt skal greie seg godt når de skal representere HiN ved et utenlandsk lærested. Kravet til karaktersnitt vil ellers være bestemt av hvor mange som ønsker å reise ut. Den enkelte institutt avgjør om du kan gjennomføre et utenlandsopphold. Hvor kan du reise? I utgangspunktet kan du reise hvor som helst, men det er faglige hensyn som er avgjørende for om HiN vil godkjenne valg av lærested og fag. Tradisjonelt reiser de fleste norske studentene til Europa eller Nord Amerika, men det begynner å bli mer og mer populært å studere i Australia, New Zealand og i Asia. Det er bare du som kan sette grensene. Men det er viktig at du tenker gjennom enkelte ting: Hvor finner jeg de faglige utfordringene jeg søker? Hvor høye er skolepengene? Man skal ikke studere seg i hjel. Hvor kommer jeg til å trives? Gir lånekassa støtte til studier i vertslandet? Hvordan er det med godkjenning av fagene i Norge? Hvordan er beliggenheten og klimaet? Hvilke opptakskrav kreves for å komme inn? Vil jeg bo sammen med flere nordmenn eller ønsker jeg å være "alene"? Det er viktig å huske at for å studere i et land må du i de aller fleste tilfellene kunne skrive og snakke landets språk. Ofte er det ikke nok med c-språk fra videregående skole. De fleste land krever at du tar en språktest når du søker. Det er viktig at du er realistisk når det gjelder ditt kunnskapsnivå. Noen land tilbyr oppfriskningskurs noen uker før studiestart. Noen få studiesteder i ikke-engelsktalende land tilbyr undervisning på engelsk. Det enkleste vil være å velge et lærested som HiN har etablert samarbeidsavtale med. HiN har en rekke utvekslingsavtaler med utenlandske utdanningsinstitusjoner. Noen av dem er bilaterale avtaler, mens andre er gjennom programmer som Nordplus og Sokrates. Sokrates og Nordplus er programmer som dekker Europa og Norden. Utvekslingsprogram SOKRATES er EUs handlingsprogram for kontakt og samarbeid mellom europeiske utdanningsinstitusjoner. ERASMUS er programmet for studentutveksling. Norske studenter har i utgangspunktet mulighet til å studere i alle EU's medlemsland, men et studieopphold ved et utenlandsk lærersted forutsetter at det finnes en utvekslingsavtale mellom dette og studentens norske høgskole. Programmet gir ikke anledning til å ta hele studier eller grader i utlandet, men dreier seg om studieopphold på tre til tolv måneder som skal gå inn som en del av norsk utdanning. Man har mulighet til å få et ERASMUS - stipend fra HiN dersom man velger å reise til en av samarbeidspartnerne. Man får også fritak for studieavgift ved den europeiske vertsinstitusjonen. NORDPLUS er utvekslingsprogrammet du bør søke når du skal studere i et nordisk land, men ERASMUS kan også benyttes for Danmark, Sverige og Finland. En fordel ved å studere i Norden er små språkproblemer. Finland er et unntak, men der gis det imidlertid undervisning på engelsk i en rekke fag. Dessuten vil godkjenning av fag/studier være relativt enkelt på grunn av det nære samarbeidet mellom nordiske land innen høyere utdanning. Ett år… Start planlegginga i god tid før du ønsker å reise ut. De fleste bruker lang tid og mange timer med forberedelser på å planlegge et studieopphold i utlandet. Helst bør du begynne forberedelsene så lenge som ett år før utdanningen starter. Uansett når søknadsfristen er kan det være lurt å begynne minst seks måneder før skolestart. Det er ikke bare studiestedet som skal kontaktes. Å skaffe visum er i mange tilfeller det mest tidkrevende ved planlegginga av et utenlandsstudium. Søknadsfristene Det kan være forskjellige frister etter hvilket program du ønsker å dra ut via. Ta kontakt med de respektive kontaktpersoner. Begynn et år i forveien. Erfaringsmessig tar det lenger tid enn forventet. Finansiering Statens Lånekasse for Utdanning er enten man liker det eller ikke den viktigste finansieringskilden studentene har. Når det gjelder studier i utlandet er det ikke noe annerledes. Lånekassa gir både stipender og lån for studier i utlandet. Støtten fra Lånekassa er delt i flere deler. Grunnbeløpet er likt til alle søkere, mens bo tillegget blir fastsatt for hvert enkelt land. Reisestøtten skal dekke en tur / retur reise i året fra studiested til Norge. Halvparten av dette gis som stipend og resten som lån. I tillegg til "vanlig" lån, utdanningsstipend og reisestipend kan det ved studier i enkelte land gis gebyrstipend til dekning av skolepenger. Dersom skolepengene overskyter det fastlagte gebyrstipendet må det dekkes av studentene selv. For studier i USA og Canada kreves det økonomisk garanti for å få skoleplass. Lånekassa utsteder slike garantier. Ønsker du mer informasjon om Lånekassas regler kan du ta kontakt med Lånekassa direkte. Det finnes alternative finansieringskilder. Norges Forskningsråd (NFR) utgir hvert år et hefte med oversikt over stipender til studier i utlandet. For å kunne søke på disse stipendene må du som hovedregel ha to års universitetsutdanning. For de som ønsker å studere i USA finnes det en rekke muligheter. Fulbright kontoret utlyser hvert år stipendier for studier på hovedfags- og doktorgradsnivå ved universiteter i USA. Norge - Amerika foreningen deler også ut stipender til både undergraduate og postgraduate nivå. Utdanningsstipendier for studenter fra Norge er samlet i "Legathåndboka". Denne finnes på biblioteket og i bokhandelen. Når du har bestemt deg. Skaff informasjon fra lærestedet: søknadsskjema, detaljinformasjon om studiet og generell informasjon om: Frister Søknadsprosedyrer Forhåndsgodkjenning av utenlandsstudier Opptakskrav og opptaksprøver Intervjuer Språkkunnskaper, og om de eventuelt krever at du avlegger språkprøve, som for eksempel TOEFL Kostnadene ved studieoppholdet, inkludert skolepenger og bo kostnader. Om søknaden Når du har bestemt deg for hvilke universitet du vil søke på må du selv ta kontakt for å få tilsendt søknadspapirer. Les deretter alle papirene nøye før du fyller ut søknaden. Dersom noen av opplysningene ikke stemmer overens med vårt utdanningssystem må du ikke fortvile. Bruk sunn fornuft og fyll inn skjemaene så nøye som mulig. Dersom det er noe du føler er viktig å få med, men som det er umulig å få inn i søknadsskjemaet kan du legge ved et eget brev. Er du i tvil, ta kontakt med lærestedet eller med oss. Husk at lærestedene må motta søknaden før fristen går ut, send den derfor i god tid. Mangler du dokumentasjon kan denne ettersendes. Alle papirer må også oversettes til det aktuelle lands språk, eventuelt til engelsk. Vitnemål fra videregående skole får du på engelsk, tysk eller fransk fra skolen du gikk på. I alle fylker er det et utdanningskontor som også kan hjelpe deg å oversette vitnemålet. De aller fleste universiteter og høgskoler har sine vitnemål på engelsk. Cand. Mag. Vitnemål finnes ikke på engelsk, men vi har et diploma supplement som forklarer hva et slikt vitnemål tilsvarer. Send aldri fra deg originale vitnemål og attester, men få disse kopiert og attestert som rett kopi. Språkprøver og kunnskapstester. De fleste utenlandske utdanningsinstitusjoner krever at norske studenter avlegger språkprøver før opptak. Britiske, amerikanske og canadiske krever som regel avlagt TOEFL- eller IELST- test. Franske universiteter krever som regel en test om avlegges ved Centre Culturel Francais. Det samme gjelder tyske universiteter, men da kontaktes Goethe-instituttet eller hos ANSA. Ta kontakt med oss for informasjon om testene og hvis du er i tvil om hvilke tester du må ta. Når du har fått studieplass Visum Noe av det første du bør gjøre når du har fått tilbud om studieplass er å begynne med å skaffe deg visum og oppholdstillatelse. Informasjon om dette fås vanligvis direkte fra lærestedet. Hvis du er i tvil kan du ta kontakt med vedkommende lands ambassade i Norge. Du må ha opptaksbevis for å få visum, så derfor er det lurt å søke tidlig. Husk at det tar tid å skaffe seg visum! Forsikring og folketrygden Når du er student i utlandet må du forholde deg til: Syketrygd i Folketrygden Privat forsikringsordning Ansvarsforsikring - gjelder særlig for de studenter innenfor helsefagene som har praksisstudier i utlandet Syketrygd i Folketrygden Norske studenter som studerer i utlandet, og har lån og stipend i Lånekassen blir automatisk medlemmer av Folketrygden. Den som ikke har støtte fra Lånekassen kan søke om frivillig medlemskap i Folketrygden, hvis hun/han ikke er medlem fra før. Når du oppholder deg i utlandet er rettighetene i Folketrygden avhengig av hvilket land du studerer i og hvor lenge studieoppholdet varer. Reglene er forskjellige for Norden, i EU/EØS-land og i land utenfor EU/EØS. De viktigste rettigheter ved medlemskap i Folketrygden er retten til å få dekket utgifter til medisinsk behandling hvis du trenger øyeblikkelig hjelp under et midlertidig opphold i utlandet. Privat forsikringsordning I tillegg til den forsikringen du har gjennom folketrygden bør du tegne en privat forsikring. Denne kan/bør omfatte hjemtransport ved skade/sykdom, reiseforsikring og innboforsikring. Når det gjelder ulykker og skader som kan oppstå under studiet på praksisstedet må du undersøke om det finnes ordninger som inkluderer deg som utenlandsstudent (det er begrensninger i norsk yrkesskadetrygd under utenlandsopphold). Det kan derfor bli nødvendig å tegne en privat forsikring som dekker slike forhold. Ansvarsforsikring Studenter som skal ha praksisstudier i utlandet har ofte et særskilt forsikringsbehov. Dette gjelder spesielt innen helsefagutdanningene pga. muligheten for å påføre andre (for eksempel en pasient/klient) skade når de utfører sine oppgaver. Du må derfor undersøke om det i Norge eller ved vertsinstitusjonen/praksisstedet finnes forsikringsordninger som dekker et mulig slikt erstatningsansvar. Ansvarsforsikring for studenter i utlandet må utarbeides for den enkelte student som skal ha praksis i utlandet. Annet Informasjon om bolig, klima, sosiale aktiviteter og tilbud ved lærestedet kan best skaffes direkte fra lærestedet eller fra studenter som allerede har vært der. ANSA har også et stort kontaktnett. Hva kan HiN hjelpe til med? Generell informasjon om studier i utlandet. Informasjon om de enkelte studiestedene. Informasjon om HiNs utvekslingsavtaler. Adresser til aktuelle kontorer og ambassader. Oversikt over Lånekassens regler. Full oversikt over HiNs tilbud, regler og prosedyrer. Kontaktpersoner ved de enkelte institutter. Studieveiledning. Hvor kan du finne mer informasjon? Instituttenes internasjonale kontaktperson vil være behjelpelig med det meste av informasjon og det vi ikke har kan vi skaffe deg. Ellers er selvfølgelig internett det best utgangspunktet for å finne informasjon om studiemulighetene i utlandet. En del viktige adresser finner du på høgskolens hjemmeside. Lånekassa sine hjemmesider er også et godt utgangspunkt for videre informasjonssanking. ANSA har også mye informasjon som de har laget i samarbeid med Lånekassa. På bibliotekets nettsider finner du nyttige søkemotorer for informasjonsinnhenting på Internett. Dersom du ønsker å reise ut gjennom en utvekslingsavtale finner du på våre hjemmesider oversikt over hvilke avtaler høgskolen har.