Energi er et begrep svært mange med forskjellig faglig bakgrunn kan identifisere seg med. Fagfeltet er tverrfaglig og inkluderer i videste forstand alt fra juss og politikk til fiskeri og industriutvikling. I dag foregår en hektisk aktivitet innen energiområdet, både på det overordnede politiske nivå og på det mer konkrete teknologiske nivå. Mange undervisnings- og forskningsinstitusjoner, så vel som næringslivet generelt, har engasjert seg i dette. Økt fokus på utnyttelse av olje og gass fra nordområdene og Norges stadig økende behov for import av elektrisk kraft er bare to av flere årsaker til økt engasjement.

Barentsregionen omtales som verdens nye energiprovins, og spesielt på russisk side er forekomstene av gass enorme. Det anslås at opp mot 40% av verdens gassressurser befinner seg i denne regionen. Deler av den vestlige verden ser nå muligheter for å redusere den energimessige avhengigheten til Midt-Østen, og viser følgelig økende interesse for ressursene i nord. Norge vil kunne bli en viktig premissgiver i energiutviklingen i nord.

Norsk energipolitikk for nordområdene er ikke ferdig bearbeidet, spesielt fordi en del av de samme problemer og hindringer som fremkom i forbindelse med fastsettelse av delelinjer og fiskerisoner på 70-tallet, viser seg igjen i de energipolitiske spørsmål. I tillegg har man miljøaspektet, samt de utfordringer utbygging av olje- og gassresursene gir i forhold til fiskerinæringen.

Det som imidlertid er sikkert, er at energi vil få stor betydning for den nordlige delen av Norge i årene som kommer, både teknologisk, samfunnsmessig og ikke minst økonomisk. Spesielt nevnes her nordområdesatsingen. Utbygging av olje- og gassinstallasjoner befordrer bygging av infrastruktur og utvikling av støttefunksjoner og sekundær industri for å støtte primærvirksomheten. Ringvirkningene på samfunnet vil bli betydelige, med økt velstand og livskvalitet som resultat.

Rent geografisk sett er Nord-Norge spesiell. Regionen består for en stor del av spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Fra energimessig synsvinkel er disse stedene i dag svært avhengig av elektrisk kraft, olje og biobrensel (ved).

Energi i bygninger:

Alternative og fornybare energikilder i kombinasjon med energieffektivisering har derfor høy prioritet. I Norge benyttes i størrelsesorden 40% av all energien i bygningssektoren, og da i stor grad til oppvarmingsformål.

Opprettelsen av et statlig organ for finansiering av tiltak for reduksjon av energibruk, formidling av informasjon, forskning og utvikling innen området er realisert gjennom Enova SF.

HIN og energi:

Høgskolen i Narvik (HIN) har energi som et av sine hovedsatsningsområder. Dette fremgår blant annet av høgskolens strategiske plan. Innenfor IBDK, Integrert bygningsteknologi/Industriteknikk er det et sterkt fagmiljø som er rettet mot energiteknikk og spesielt energi i bygninger.