Se veiledningen for en mer utførlig forklaring til de enkelte punktene.

Med nestenulykker forståes hendelser som kunne medført skade på personer eller materiell.

Husk: Lege må alltid tilkalles eller kontaktes ved alvorlig personskade!

Veiledning for registrering og melding av arbeidsulykke, yrkesskade eller yrkessykdom

Ordforklaringer med utgangspunkt i §§ 13-3 og 13-4 i folketrygdloven

Med yrkesskade menes en personskade, en sykdom eller et dødsfall som skyldes en arbeidsulykke som skjer mens arbeidstakeren er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som arbeidstakeren har vært utsatt for i arbeidet. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

Belastningslidelser som over tid har utviklet seg i muskel-/skjelett-systemet, regnes ikke som yrkesskade. Det samme gjelder lidelser som har utviklet seg som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid.

Med yrkessykdommer menes visse sykdommer som skyldes påvirkning i arbeid, klimasykdommer og epidemiske sykdommer som ifølge forskrift og på særskilte vilkår kan likestilles med yrkesskade.

Registreringsplikt etter arbeidsmiljøloven ved yrkesskade

Arbeidsgiveren skal etter arbeidsmiljøloven § 20 sørge for at alle personskader som oppstår under utførelsen av arbeid registreres. Det samme gjelder sykdom som antas å ha sin grunn i arbeidet eller forholdene på arbeidsplassen. Denne registreringen skjer ved bruk av skademeldingsskjemaet i HMS-håndboken, og det er nærmeste leder som har ansvar for at skaden blir registrert.

Registeret må ikke inneholde medisinske opplysninger av personlig karakter uten samtykke fra den opplysningen gjelder. Registeret skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet, verneombud, arbeidsmiljøutvalget og verne- og helsepersonalet, men er ellers undergitt taushetsplikt.

Disse bestemmelsene omfatter i utgangspunktet ikke skader på studenter, men også slike bør registreres i skadeforebyggende øyemed.

Som personskade etter denne bestemmelsen regnes enhver skade som kan føres tilbake til farlige forhold i arbeidet eller arbeidsmiljøet. Bagatellmessige skrubbsår og smårifter e.l. som kan behandles på stedet, og hvor arbeidstakeren umiddelbart kan fortsette arbeidet, regnes likevel ikke som skade.

Meldeplikt etter arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven § 21 bestemmer at dersom arbeidstaker rammes av arbeidsulykke som har voldt døden eller alvorlig skade, skal arbeidsgiveren straks, og på hurtigste måte, varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet. Arbeidsgiveren skal bekrefte varselet skriftlig. Verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen. Meldeplikten bør gjelde tilsvarende dersom ulykken rammer en student.

Varsel etter denne bestemmelsen kan gis muntlig, over telefon, med bud eller på den måten som finnes mest hensiktsmessig ut fra situasjonen. Det viktigste er at rette myndighet kan komme raskest mulig til skadestedet. Slikt varsel er ikke å anse som en skademelding. Det er nærmeste overordnet eller faglærer som har ansvar for å varsle om ulykken.

Som alvorlig skade i lovens forstand regnes enhver skade som etter arbeidsgivers eller arbeidstakers skjønn vil kunne medføre varig eller lengre tids arbeidsudyktighet.

Loven tolkes slik at det også kan foreligge meldeplikt ved arbeidsuhell som lett kunne ført til alvorlig ulykke (nestenulykker), men hvor personskade tilfeldigvis ikke skjedde.

Meldeplikt etter folketrygdloven

Arbeidsgiver, rektor og andre i tilsvarende stilling har etter folketrygdloven § 13-14 plikt til å sende skademelding til trygdeetaten når en arbeidstaker eller student blir påført en skade eller sykdom som kan gi rett til yrkesskadedekning.

Det er et vilkår for rett til yrkesskadedekning at yrkesskaden er meldt til trygdeetaten innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må være meldt innen ett år etter at vedkommende selv eller den meldepliktige ble klar over årsaken til sykdommen.

Meldingen gis på særskilt fastsatt skjema, og trygdekontoret sender kopi av meldingen til Arbeidstilsynet. Det er trygdeetaten som avgjør om skadelidte har rett til yrkesskadedekning etter folketrygdloven. Arbeidsgiver har først og fremst et ansvar for å klarlegge de faktiske omstendighetene rundt ulykken eller sykdomstilfellet.

Hvis skaden rammer en tilsatt, har nærmeste leder ansvaret for å skrive skademelding, helst i samråd med verneombud og den skadede, hvis det er mulig. Skjemaet sendes personalkonsulent i fellesadministrasjonen, som videresender meldingen til trygdekontoret og sørger for at høgskolens kopi blir oppbevart i vedkommendes personalmappe. Kopi skal også sendes til leder i AMU og settes inn i HMS-permen på arkivet.

Faglærer har ansvaret for å skrive skademelding hvis skaden rammer en student. Skademeldingen leveres deretter til studiesjef som påser at meldingen går videre til trygdekontoret. Kopi skal legges i studentmappe, settes i HMS-perm og sendes til leder i AMU.
Skjer skaden mens studenten er i praksis, vil skaden normalt bli rapportert som arbeidsulykke på praksisstedet. Men også i slike tilfelle må faglærer påse at det blir sendt skademelding til trygdekontoret, og skal i alle tilfelle sørge for at kopi av skademeldingen blir oppbevart i studentens mappe. Skademeldingen leveres til studiesjef som påser at melingen går videre til trygdekontoret.

Yrkesskadeforsikringen i Statens Pensjonskasse

Alle som utfører arbeid i arbeidsgivers tjeneste er omfattet av lov om yrkesskadeforsikring, uavhengig av hvem som er arbeidsgiver. Arbeidstakere som omfattes av hovedtariffavtalen i staten dekkes i tillegg av tariffavtalens bestemmelser om ytelser ved yrkesskade. Skadelidte har rett til erstatning fra den av ordningene som gir best kompensasjon. Studentene omfattes ikke av disse reglene.

Saker om yrkesskadeerstatning i staten behandles og avgjøres av Statens Pensjonskasse. Dersom det oppstår en skade som arbeidsgiver eller den tilsatte mener kan gi rett til erstatning, bør pensjonskassens særskilte skademeldingsskjema for yrkesskader fylles ut og sendes inn. I utgangspunktet er det arbeidstakeren selv som skal fylle ut skjemaet, men arbeidsgiver må påse at pensjonskassen får melding og skal hvis ønskelig bistå ved utfyllingen av skjemaet. Noen av opplysningene skal bekreftes av arbeidsgiver. I skjemaet er det også plass for legeerklæring som selvsagt må fylles ut av lege.

Det er viktig å melde fra om skader så tidlig som mulig. Selv om skaden ikke blir vurdert som en yrkesskade der og da, kan skademeldingen gi viktige opplysninger hvis det senere oppstår komplikasjoner.

Skjema "Skademelding ved personskade" (brukes også ved nestenulykker).

Skjema finnes som vedlegg til dette dokumentet.

Veiledning til skjema:

Formål og omfang.

Skjemaet vil sikre at hendelsen er dokumentert og rapportert på en måte som tilfredsstiller rikstrygdeverkets krav for vurdering av yrkesskade og forsikringsselskapets vurdering av erstatning.

Skjemaet gir også enhetsleder førstehånds kjennskap til hva som forårsaker skader og nestenulykker på sitt institutt/seksjon, slik at enhetsleder har mulighet til å forebygge at det skjer igjen.

Ansvar og myndighet.

Enhetsleder har ansvar for at skjemaet benyttes slik at tiltak settes i verk innen rammen av den myndighet som er delegert til vedkommende. Enhetsleder har også ansvar for å ta opp med nærmeste overordnede tiltak som går ut over myndighetsrammen som vedkommende er delegert.

Utførelse.

Skjemaet skal brukes hver gang det skjer en hendelse som forårsaker en ulykke, nestenulykke eller en personskade. Skjemaet skal fylles ut så snart som mulig. Det er viktig at alle punkter på skjemaet fylles ut.

Utfylling av skjema

Beskrivelse av skade.

Fysisk - hvor på kroppen er du påført skade og hva medførte skaden på kroppen din.

Psykisk - hvilken psykisk belastning har du vært utsatt for, og hva medførte den av reaksjoner.

Beskrivelse av stedet hvor skaden fant sted.

Vær detaljert i beskrivelse av skadested. Ta også med opplysninger som kan hjelpe ukjente til å forstå hvor det har foregått.

Navn på vitner.

Vitner er andre du jobbet sammen med og som så hva som skjedde. Dersom du var alene, eller ingen så hva som skjedde, noterer du det på skjemaet.

Analyse.

Hvorfor tror du at skaden ble påført deg. Hvilke forhold på arbeidsstedet, med planlegging, opplæring, utstyr, påkledning, vær og føreforhold eller uforutsette faktorer var med på å påføre deg skaden. Hva mener du må gjøres på en annen måte i fremtiden for å hindre lignende forhold.

Tiltaksdel.

Skriv ned forebyggende tiltak som kan hindre at sammen ulykke skal gjenta seg. Registrer hvem som er ansvarlig for iverksettelse av tiltaket med tidsfrist. Beskriv om tiltaket medfører revidering i gjeldene HMS-dokumenter.

Referanser og henvisninger:

Arbeidsmiljøloven § 14 - § 16 - § 20 - § 21

Reglement for oppfølging av ansatte med sykefravær og med behov for attføring.

Vedlegg;

Kopieringsgrunnlag "Skademelding ved personskade" (word)

Kopieringsgrunnlag "Rapport om el-ulykke med personskade (pdf)

[1] Arbeidstilsynet får kopi av skademeldingen til trygdekontoret og trenger derfor ikke særskilt melding, men bør varsles ved tilløp til alvorlige ulykker uten personskader.

[2] En lege som gjennom sitt arbeid får kunnskap om en arbeidstaker som lider av yrkessykdom som er likestilt med yrkesskade eller annen sykdom som legen antar skyldes arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal gi skriftlig melding om det til Arbeidstilsynet.

[3] Nestenulykker uten personskader skal registreres, og tilløp til alvorlige ulykker bør alltid varsles til Arbeidstilsynet.

[4] Dersom det oppstår en yrkesskade mens en student er i praksis, vil arbeidsgiver på praksisstedet ha ansvar for å melde skaden til trygdekontoret og eventuelt til politiet og Arbeidstilsynet. Studentens eventuelle rettigheter etter folketrygdloven vil imidlertid være knyttet til statusen som student på skadetidspunktet, og det er derfor nødvendig at høgskolen sikrer at skademelding blir sendt til trygdekontoret og at høgskolen har en kopi i studentmappa.