|
Aktiviteter
I det følgende er det gitt en kortfattet beskrivelse av pågående FoU-aktiviteter. Svært mange av disse aktiviteter har vært gjennomført i nært samarbeid med nærings- og samfunnslivet, både lokalt og regionalt.
Klimatilpassede bygninger
Teknologi i kaldt klima er utpekt som høgskolens knutepunktsfunksjon i Norgesnettet, og vi har siden 1992 satset spesielt på forskning innen numerisk modellering og simulering av vind- og snøbelastninger rundt bygninger og konstruksjoner. Sist høst fikk vi tildelt en stipendiatstilling innen numerisk modellering og simulering av snøskred. Stipendiaten skal arbeide innen utvikling av numeriske snøskred-modeller for simulering av snøskred i terreng. En viktig del av arbeidet vil være å sammenligne teoretiske modeller med virkelige tilfeller og/eller laboratorieforsøk.
I et samarbeid med Universitetet i Tromsø, Værvarslinga i Nord-Norge og Vegvesenet i Troms har vi tatt initiativ for å styrke nordnorsk kompetanse innen snøskred og snødrift. Det er i denne sammenhengen igangsatt et forprosjekt som skal utrede et framtidig "Nordnorsk senter". Senteret skal representere et samarbeidsnett innen snøkompetanse. Viktige målsetninger er å arbeide for økt aktivitetsnivå og samarbeid innen FoU, undervisning og varsling relatert til snøskred og snødrift i Nord-Norge. Forprosjektet er finansiert av Landsdelsutvalget.
Ising på marine konstruksjoner er i hovedsak forårsaket av sjøsprøyt og atmosfæriske forhold. Modelleringsteknikken som tidligere er benyttet til å modellere snødrift er aktuell for å lage numeriske modeller for ising. I et samarbeid mellom Maritimt Nettverk Nord og høgskolen er det definert og finansiert et forprosjekt innen numerisk modellering av ising på marine konstruksjoner. Forprosjektet skal være avsluttet i løpet av våren 2002.
Høgskolen har siden 1996 utdannet russiske ingeniør- og sivilingeniørstudenter. I tilknytning til denne utdanningen er det etablert gode kontakter med det tekniske universitet i Arkhanglsk gjennom lærerutveksling, konferanser, hovedoppgaver osv. Som et resultat av denne kontakten er det definert et prosjekt som går ut på å utvikle et energiøkonomisk russisk trehus bygget med russiske materialer i russisk arkitektonisk stil, men basert for øvrig på norsk byggestandard. Prosjektet vil bl.a. omfatte opplæring, introduksjon av produksjonsverktøy, prøveproduksjon av et trehus og oppfølging av prøveprodusert hus gjennom logging av tilstand og funksjon. Prosjektet er helt i startfasen og er ennå ikke finansiert.
Innen fagområdene energi og miljø har høgskolen vært engasjert i flere FoU-prosjekter. Spesielt kan nevnes energifleksibilitet med tanke på energioptimalisering. Prosjektet har også fått tilskudd gjennom Forskningsrådets programmer.
Høgskolen har i nært samarbeid med byggmester, byggherre og Husbanken vært med som faginstans for utvikling av en forsøksbolig med tanke på energi- og miljøriktig bygging. Her kan nevnes aktiv og passiv bruk av solenergi, energimagasinering, vindenergi, miljøvennlig materialbruk, gjenbruk av bygningsmaterialer og biologiske avløpssystem. Selve bygningen er under oppførelse og er lokalisert i Troms fylke. Den forventes ferdigstilt i løpet av våren 2002.
Inhomogene materialer/lettvektskonstruksjoner
Det arbeider for tiden tre professorer, en førsteamanuensis, en professor II og tre doktorander innen dette fagområdet ved høgskolen. Miljøet begynner å bli lagt merke til også internasjonalt, og gruppen hadde totalt ni publikasjoner i internasjonale vitenskapelig tidsskrifter med referee. Vi er spesielt stolte av at en av disse er skrevet sammen med den franske matematikklegenden J. L. Lions.
En av forskerne i gruppen har fått personlig opprykk til professor i matematikk (bedømmende komité ble utnevnt av Universitetet i Oslo), og en doktorand oppnådde dr. ing. graden i samarbeid med fakultet for maskinteknikk ved NTNU.
De vitenskapelige resultatene har også blitt presentert av gruppen på seks internasjonale vitenskapelige konferanser holdt i Warwick, Moscow, Compiegne, Edinburgh, Timishoara og Tenerife. I tillegg har man holdt foredrag ved seminarer ved Universitetet i Uppsala og Universitetet i Luleå. Flere av gruppens medlemmer har dessuten hatt lengre forskningsopphold i utlandet, blant annet i Sverige, Frankrike, England og Italia.
Dessuten har i alt fem gjesteforskere innen området besøkt høgskolen og jobbet sammen med denne gruppen i året som har gått. I forbindelse med disse besøkene har det vært arrangert en rekke seminarer. Flere av disse begivenheten har vært dekt av lokalpressen og bidratt til økt anerkjennelse av vårt FoU-miljø.
Virtuell produksjon, visualisering og logistikk
Visualiseringssenteret er for tiden under ferdigstilling. Senteret vil representerer en viktig ressurs for høgskolen, og vil gi muligheter for FoU-aktiviteter innenfor mange fagområder. En stor del av den programvare som er tilknyttet senteret er imidlertid spesielt tilpasset virtuell produksjon. På sikt er det ønskelig å få inn programvare som også kan benyttes innen andre relevante fagområder ved høgskolen.
Innen virtuell produksjon har det vært arbeidet innen områder knyttet til modellering og analyse av tilvirkningssystemer. Dette har vært et samarbeid med Beijing Institute of Petrochemical Technology (BIPT) i Kina. Det er gitt ut tre publikasjoner.
Med utgangspunkt i senteret og den kompetanse høgskolen besitter innen visualisering og logistikk er det i løpet av fjoråret knyttet viktige kontakter med blant annet. fiskeindustrien i Båtsfjord, Narvik sykehus og Narvik kommune v/Futurum. Dette har så langt resultert i et prosjekt for etablering av et senter for fiskerilogistikk. Senteret skal lokaliseres i Båtsfjord, og har som mål å bli en kommersiell leverandør av tjenester innen visualisering og simulering av produksjon og logistikk for fiskeindustrien i Nord-Norge. Prosjektet er i startfasen, og det søkes for tiden om finansiering.
I samarbeid med LKAB og Futurum er det knyttet to stipendiatstillinger til visualiseringssenteret. Dette gjelder bl.a. visualisering av de varme prosesser ved pelletisering av jernmalm.
I løpet av fjoråret disputerte en av våre doktorander innen det logistikkrelaterte fagområdet Supply Chain Management. Tittelen på hans avhandling er: ”Automating Supplier Selection Procedures for SMEs.”
Elektromekaniske systemer
Det har vært arbeidet med reguleringsmetoder for utvikling av robuste strømregulatorer for elektromotorer. Det er presentert en ny dimensjoneringsmetode for en lavordningsregulator og utviklet en ny metode for måling av reguleringssløyfers robusthet i forhold til dynamisk usikkerhet forårsaket av ufullstendig regulatorimplementering. Dette arbeidet har ført fram til et symbolsk/numerisk analyseverktøy som forventes å kunne videreføres til en syntesemetode.
I samarbeid med LKAB i Kiruna arbeider en av våre stipendiater med å finne en modell for regulering og styring av rullekretsdynamikken i den ”kalde delen” ved pelletiseringsprosessen av jernmalm. LKABs erfaring har vist at pelletskulene blir best når prosessen grenser til å bli ustabil. Dette er svært vanskelig å regulere, og operatørenes erfaringsnivå er avgjørende for å få et godt resultat. Resultatene så langt viser at det er mulig å implementere numeriske metoder for analyse av kjerneproblemene knyttet til urolig kulerulling. Stipendiaten skal arbeide for å finne en så robust modell at den også kan handtere start og stopp av rullekretser og filterenheter.
En av våre stipendiater har arbeidet innen studier av undervannsmanipulatorer for bruk på større havdyp. Arbeidet tar utgangspunkt i at det både på norsk sokkel og ellers i verden er behov for å operere på store havdyp i forbindelse med oljeutvinning. Ved de aktuelle havdyp er det utelukket å bruke dykkere for intervensjonsoppgaver som for eksempel sveising. Det er utført studier av fremtidens arbeidsoppgaver samt en kartlegging og analyse av kravspesifikasjoner til et fremtidige utstyr. Dette viser bl.a. at kravet til presisjon vil øke, og for å kunne møte presisjonskravet må manipulatorsystemene få en annen utforming enn dagens. For å kunne verifisere teoriene og de beregninger som er utført er det i løpet av 2001 ferdigstilt et eksperimentutstyr i form av en tre-ledds hydraulisk manipulator. Det er utført en serie tester, og det har vært arbeidet med dokumentering av systemer og resultater. Dette arbeidet vil fortsette inn i første halvdel av 2002. Delresultater av arbeidet har vært presentert ved nasjonale og internasjonale fora i form av foredrag og artikler.
Annet
I et samarbeid med NTNU i Trondheim har det vært arbeidet med univalente funksjoner og frekvensanalyse. De foreløpige resultatene av dette arbeidet ble presentert under en internasjonal konferanse i USA sommeren 2001. Det er også skrevet en artikkel om temaet som er sendt til en internasjonal journal (Rockey Mountain Journal of Mathematics).
En gruppe har arbeidet med problemstillinger knyttet til optimal styring av økonomiske systemer. Ved hjelp av sentrale begreper fra kybernetikken innen Pontryagin- og Riccati-baserte metoder er det ønskelig å gjøre tolkninger av økonomiske systemer.
I samarbeide med Ofoten Museum er det i perioden utført forskningsaktiviteter knyttet til lokal teknologihistorie, spesielt Ofotbanen. Det er skrevet artikler om historiske hendelser på Ofotbanen, og det er utført arbeid for å registrere kulturminner fra perioden 1905-18. Arbeidet har bestått i å posisjonsbestemme kulturminnet ved hjelp av GPS, fotografert stedene og overført GPS-dataene via PC direkte til kart, inntegnet med navn og koordinater.
I forbindelse med Narvik bys 100-årsjubileum arbeides det med å klarlegge ingeniørens rolle og oppgaver under byggingen av Ofotbanen. Arbeidet er delt i to faser: Den engelske anleggsperioden (1885-89) og den statlige perioden (1898-1902). Dette er også et arbeid som skjer i nært samarbeide med Ofoten Museum.
Høgskolen har fått midler gjennom forskningsrådets BRO-program - SMB-Høgskole - til å utvikle et konsept for prosjektbasert undervisning ved høgskolens sivilingeniørutdanning. Opplegget er basert på et konsept som omfatter elementer som prosjektbasert undervisning, SMB-relaterte prosjektoppgaver, prosjektstyring, forretningsutvikling, gruppearbeid og framlegging/presentasjoner/rapportering. I utgangspunktet arbeides det i forhold til regionale SMB, og ei overordnet målsetting er at opplegget skal bidra til økt innovasjon og knoppskyting i regionen, samtidig som det skal styrke høgskolens kontakt med næringslivet. Et viktig læringsmål i forhold til våre studenter er at de skal trenes i å se forretningsmessige muligheter i de oppgaver de arbeider med. For denne delen av konseptet har det vært et nært samarbeid med Handelshøyskolen i Bodø ved at siviløkonomstudenter og sivilingeniørstudenter har arbeidet sammen i en avgrenset periode. I 2001 ble det gjennomført 13 bedriftsrelaterte prosjektoppgaver innenfor dette konseptet. Oppgavene spenner over et vidt spekter; fra software for medisinsk diagnose til strømlinjeforming av produksjonslinje for renovering av militære beltevogner. Noen av disse oppgavene vil bli videreført i større hovedoppgaver, som i sin tur kan danne utgangspunkt for etablering av egen virksomhet. Konseptet skal etter hvert videreutvikles og utvides til også å omfatte ingeniør- og sykepleieutdanning. Det arbeides også for å få inn det forretningsmessige element i dr.-utdanningen. For den sistnevnte delen av opplegget er det innledet et samarbeid med University of Durham i England når det gjelder vurdering av forretningsmuligheter knyttet til dr.ing.–arbeider.
|
