Nye studie-, arbeids- og vurderingsformer
Kvalitetsreformen forutsetter nye studie-, arbeids- og vurderingsformer. Studieåret på 10 måneder skal utnyttes bedre, og studentene får tettere oppfølging med jevnlige tilbakemeldinger gjennom hele studieåret. Det er tatt i bruk en ny karakterskala, og det lages en utdanningsplan for den enkelte student. Studiepoeng har erstattet vekttall som mål på omfanget av et studium.
Mer intensive studie-/arbeidsformer
Kvalitetsreformen legger vekt på studentaktive læringsformer, blant annet med mer seminarundervisning og en forskyvning fra hovedvekt på formidling over til mer veiledning. Kombinert med bedre utnyttelse av studieåret på 10 måneder, nye vurderingsformer og flere tilbakemeldinger i løpet av studiet, vil dette skape et tettere forhold mellom institusjon og student. Målet er å heve kvaliteten og bidra til raskere gjennomstrømning.
Nye vurderingsformer
Det er tatt i bruk mer varierte former for å vurdere studentenes prestasjoner. Gjennom f.eks. mappevurdering og underveisvurdering blir læringsprosessen stimulert og dokumentert gjennom hele læringsløpet. Den endelige avsluttende vurderingen kan bygge på underveisvurderinger, arbeider studenten har gjort og tilbakemeldinger som er gitt. Det kan også legges større vekt på studentens vurdering av egen studieprosess og prestasjoner.
Universitets- og høyskoleloven § 3-9 åpner for alternativ bruk av ekstern sensor, ved at det enkelte lærested selv kan fastsette hvordan den eksterne vurderingen kan gjennomføres - enten ved ekstern deltakelse i den enkelte vurdering eller ved ekstern evaluering av selve vurderingsordningene.
Karakterskala
Vurderingsuttrykkene er bestått/ikke bestått eller en gradert karakterskala i fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Denne skalaen er i tråd med ECTS-systemet (European Credit Transfer System).
Universitets- og høgskolerådet har utarbeidet generelle, kvalitative beskrivelser av de ulike karaktertrinnene, som Høgskolen i Oslo legger til grunn ved anvendelsen av karakterskalaen:
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Høgskolen i Oslo bruker ikke konverteringstabeller mellom gammelt og nytt karaktersystem.
Individuell utdanningsplan
Institusjonene skal inngå en avtale - såkalt utdanningsplan - med den enkelte student om studieløpet, der det kommer klart fram hvilke plikter og rettigheter institusjon og student har overfor hverandre. Utdanningsplanen skal dermed sikre et tett og forpliktende forhold mellom lærestedet og den enkelte student. Bestemmelsene om utdanningsplan er slått fast i universitets- og høyskoleloven § 4-2.
Fra vekttall til studiepoeng
Vekttall er nå blitt erstattet med studiepoeng som uttrykk for omfanget av et studium. Et fullt studieår for heltidsstudenter er normert til 60 studiepoeng (tidligere 20 vekttall). Også dette tilsvarer systemet i ECTS, der normen er 60 credits for et studieår på heltid.