Tar doktorgraden på skjult kvinnelidelse

Mensendieckfysioterapeut og høgskolelektor Gro Killi Haugstad fikk årets doktorgradsstipend på HiO. Til høsten tar hun fatt på det store arbeidet med å systematisere data fra mange års prosjektarbeid, der hun har forsket på alternative behandlingsmåter for kvinner med store og uforklarlige underlivssmerter. (Foto: Hege Fagerheim)

Hun trodde ikke helt på at hun skulle få doktorgradsstipendet, mensendieckfysioterapeut Gro Killi Haugstad. Men hun ble oppmuntret av Avdeling for helsefag til å søke, og til høsten tar hun fatt på et stort arbeid for å systematisere og publisere resultater fra en unik undersøkelse om kvinners helse. I materialet inngår en pilotundersøkelse som ble startet i 1995 og hovedprosjektet som begynte i 1997.

Uforklarlige smerter

Prosjektet tar utgangspunkt i at mange kvinner tar kontakt med helsevesenet fordi de har store smerter i underlivet og bekkenregionen. 15 prosent av kvinnene som søker hjelp hos allmenpraktiker, forteller om smerter i underlivet. Og hele 40 prosent av de som blir henvist til gynekolog har diffuse, kroniske smerter som ikke skyldes organiske funn eller kan forklares ved hjelp av ultralyd eller laproskopi. Noen har så vondt at smertene blir invalidiserende. Og statistikken forteller at mørketallene er store.

- Dette er veldig høye tall, bekrefter Haugstad.

- Har man noen forklaring på hva disse smertene skyldes?

- Det som er typisk for kroniske smerter er at de ofte starter med en konkret hendelse, for eksempel en abort, nyrestein, blærekatarr eller nyrebekkenbetennelse. Gjennomgår man slike ting i en sårbar periode rent mentalt, hender det at symptomene ikke forsvinner, forteller Haugstad.

De første symptomene på at noe er galt er gjerne smerter under samleie.

- Da er det viktig at man gjør noe med det. I løpet av fem år med kroniske smerter kan disse spres utover i kroppen, advarer Haugstad.

Vanskelig å diagnostisere

Som mensendieckfysioterapeut er hun opptatt av sammenhengen mellom kropp og sjel, av psykosomatikk og kognitive problemstillinger. Det er også derfor hun ble involvert i prosjektet, som ble startet ved Rikshospitalets psykosomatiske avdeling. De hadde mange pasienter som det var vanskelig å diagnostisere og ønsket derfor mer forskning på denne gruppen.

Etter en serie gjesteforelesninger i psykiatri og psykosomatikk ved Høgskolen i Oslo ble professor dr. med Ulrik Malt ved Rikshospitalets kvinneklinikk oppmerksom på mensendieckfysioterapiutdanningen og tok initiativ til et samarbeid.

Alle typer kvinner

- Hvem er kvinnene som inngår i undersøkelsen din?

- Det er 60 kvinner i studien, og de er svært forskjellige. Noen er det man vil kalle typiske vellykkede, ressurssterke kvinner. Overraskende få, mellom 15 og 20 prosent, er ofre for seksuelle overgrep, forteller Haugstad.

Materialet hennes viser også at problemene ikke nødvendigvis er noe som kommer med alderen.

- En av kvinnene i studien er i tyveårene og tidligere danser, akkurat nå holder hun på med å utdanne seg videre. Hun sitter tidvis i rullestol på grunn av smertene, og kunne før behandling ikke gå i trapper. Hun sier at hun husker at smertene kom første gang da hun var 15 år, forteller Haugstad.

Hun har videoopptak av flere pasienter som knapt greier å rette opp kroppen. Og som er så stive at de ikke greier å slippe en løftet arm slapt ned. Bare det å legge seg ned på en behandlingsbenk og få terapeutens hender på magen, er en enorm terskel for disse kvinnene.

Hvorfor det blir slik vet ingen. Men Haugstad mener at det kanskje er et typisk trekk at mange er lite kroppsbevisste, men at de til gjengjeld har behov for mye kroppskontroll.

Kombinasjonsbehandling

Hennes tilnærming til pasientene er først og fremst fysisk, altså gjennom berøring. Helt sentralt står også vurdering av, og arbeid med, bevegelse og pust. Rikshospitalet tilbyr på sin side gynekologisk undersøkelse og veiledning, samt samtaleterapi med psykolog. Og det er denne sammensetningen av behandlingsformer som danner utgangspunktet for doktorgradsstudien.

Haugstads hypotese er at pasienter som får mensendieckbehandling blir bedre enn kontrollgruppen, som bare får et gynekologisk tilbud. Og at den gruppen som har hatt et bredt tilbud om både mensendieck, gynekologi og samtaleterapi er de som har aller mest nytte av behandlingen.

Prosjektet har så langt vist at behandling med mensendieckfysioterapi gir svært gode resultater. Kvinner med smerter der Rikshospitalet har vist at dette ikke skyldes somatiske forhold, har hatt en markert bedring når det gjelder både smerte og funksjon etter mensendieckbehandling.

Dermed blir dette også et godt alternativ for kvinner, som tidligere har vært så dårlige at de har valgt å fjerne både eggstokker og livmor, som er et svært drastisk tiltak for kvinner i fruktbar alder.

- Det vi gjør er å flytte fokus fra smerten, til at man faktisk har en kropp som er god noen steder. Så forsøker vi heller å fokusere på disse gode stedene. Gjennom behandling skal vi la kvinnene klare å frigjøre bevegelsene sine. Jeg har sagt at vi skal komme så langt at vi kan drive med magedans, smiler Haugstad.

Tre års ventetid

Hun har reist mye rundt og fortalt om prosjektet til allmenpraktiserende leger og gynekologer i Norge. Det har ført til at Rikshospitalets gynekolog i prosjektet, dr. Unni Kuste, nå har tre års ventetid.

Men for en fireårsperiode skal Gro Killi Haugland ikke lenger drive behandling selv, nå er det grundig, kvantitativ bearbeiding av det omfattende materialet som står for tur.

- Men jeg kommer til å savne arbeidet med pasientene, medgir hun.

[ Hege Fagerheim ]

Les mer

• Rikshospitalets informasjonsside om kroniske underlivssmerter hos kvinner
• Artikkel i Tidsskrift for den norske Lægeforening om samme tema

Si din mening!