Essayskriving

Modulen ”Essayskriving” utgjør 15 studiepoeng , og kan brukes både som modul i tredje år i bachelorstudiet i journalistikk og som modul i faglitterært forfatterstudium.

Mål

Studentene skal

• få kunnskap om ulike essayistiske skrivetradisjoner og skrivestrategier
• utvikle ferdigheter i essayskriving
• eksperimentere med og prøve ut ulike skrivemåter

Innhold

Essayets historie vil bli behandlet i lys av to tradisjoner, forbundet med navnene Michel de Montaigne og Francis Bacon. Essayets to hovedformer, det informale og det formale essayet, vil bli belyst ved eksempler fra norske, nordiske og internasjonale skrivetradisjoner. Essayets plass i norsk, nordisk og internasjonal sakprosalitteratur vil bli diskutert.

Det vil også bli arbeidet med sjangerdrøftinger og med avgrensninger mot sjangre som kåseri, petit, kommentar. Essayets problematiske plassering i feltet mellom sakprosa og fiksjon vil bli belyst. Endelig vil essayets rolle i norsk og nordisk offentlighet bli diskutert: Hvorfor skrive essays i 2003?

Organisering og arbeidsmåter

Studiet organiseres i tre helgesamlinger. Under samlingene vil det være både forelesninger og seminarer. Alle studentene legger fram egenproduserte tekster til diskusjon i grupper og deltar aktivt i diskusjonen av andres tekster. Mellom samlingene blir det gitt veiledning per e-post.

Det skal leveres tre skriftlige hjemmearbeider i denne modulen:

1.       Et essay om essayet som sjanger

2.       Et essay om eget faglitterært forfatterprosjekt eller om et fritt valgt emne

3.       Et refleksjonsnotat knyttet til arbeidet med de to første oppgavene og til pensum.

Vurdering

Hver av de tre oppgavebesvarelsene inngår i en mappe. Alle tre enkeltbesvarelser må være bestått for at modulen skal være bestått. Innlegg i mappen sendes på e-post med vedlagt fil innen fastsatt frist. Alle mapper bedømmes av intern sensor. En femtedel av mappene vurderes også av ekstern sensor, som i tillegg evaluerer sensuren. Ekstern sensor deltar i arbeidet med fastsetting av kriterier for vurderingen. Vurderingsuttrykket er bestått / ikke bestått.

Pensum

Pensum består både av primærlitteratur, ca. 250 sider, og sekundærlitteratur, ca. 750 sider. Primærlitteratur er ulike typer essays, mens sekundærlitteratur er essayteori og analyser av essays. Primærlitteraturpensumet bestemmes i samråd med faglærerer. Studenten setter selv sammen sitt eget sekundærlitteraturpensum etter råd fra faglærer, som godkjenner pensumet. Pensum i denne modulen må ikke overlappe pensum i andre moduler.

Pensumoversikter deles ut ved semesterstart.