HiO mot særskilte opptakskrav i lærerutdanningen

HiO, som landets største lærerutdanningsinstitusjon, peker på den åpne retten til utdanning og at kvaliteten i utdanningen må være det viktige i utdanningen av nye lærere. I den interne høringen ved HiO ønsket både Avdeling for lærerutdanning og Studentparlamentet å innføre minimumskrav for opptak til utdanningen.

Styrets vedtak er enstemmig. Tilrådingen fra administrasjonen i denne saken gikk mot opptakskrav i lærerutdanningen.

Her er høringsuttalelsen:

"Høgskolen i Oslo vil uttale følgede til departementets forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til grunnutdanninger ved universiteter og høgskoler:

1. Høgskolen i Oslo vil sterkt frarå at det innføres særskilte minimumskrav for opptak til en bestemt høgre utdanning, i dette tilfellet allmennlærerutdanningen.  De samlede konsekvensene av slike krav er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Høgskolen mener at de kravene til utdannede allmennlærere som stilles gjennom studiekravene, bl.a. i norsk og matematikk med obligatorisk omfang på henholdsvis 30 og 15 studiepoeng er tilfredsstillende.

Det har i lang tid vært et grunnleggende prinsipp i norsk høgre utdanning at høgre utdanningstilbud i utgangspunktet skal være åpne for alle som har en minimumskompetanse. Kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold, krav og kvalitet i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere.

2. Høgskolen har forståelse for behovet for å sikre kunnskapsnivået i matematikk og fysikk for studenter ved arkitektur- og industridesignutdanningene, og støtter forslaget om spesielle opptakskrav til arkitekt- og industridesignutdanning ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Høgskolen mener at dette er å oppfatte som en harmonisering av opptaksregelverket, snarere enn en komplisering.

3. Høgskolen går i mot forslaget om spesielle opptakskrav til bachelorutdanning i kulturprosjektledelse ved Høgskolen i Lillehammer. Høgskolen er enig i at det for utdanninger som har sterkt innslag av utøvende virksomhet innen for eksempel kunstfag, idrett eller lignende, er rimelig at nødvendige ferdigheter for studiet må vurderes ut fra opptaksprøver. Det er imidlertid vanskelig å forstå begrunnelsen for at en lederutdanning for kulturprosjekter skal ha et slikt behov."

[Kari Aamli]

Les mer:

Sakspapir til styresaken (sak 52/2004)

Clemet vil skjerpe krav til lærerstudenter (HiO-nytt 30. juli 2004)

Leserkommentarer til artikkelen

Det er vel ikke så rart at HiO er imot, de vil vel tape mye penger hvis inntaket av nye lærerstudenter går ned 30%.

Det ville vært interessant å få se en kilde for Norbyes tall. Jeg finner ikke tallet 30 % i Samordna opptaks tabeller (http://www.samordnaopptak.no/statistikk/UFD_almlaerer_opptakskrav.xls)

For øvrig er det verdt å merke seg at LU (etter det jeg har forstått) ikke var enig i det som endte som styrevedtak.

Utdanningsminister Kristin Clemet forslår i disse dager å innføre minstekarakterer i norsk og matematikk for lærerstudenter. Hun begrunner dette med økt fokus på basiskunnskaper og at læreryrket trenger et bedre renommé. Lærerne har endelig vunnet lønnskampen. Nå gjenstår det å øke kvaliteten på det produktet lærerne serverer. Slik sett er forslaget langt på vei i tråd med intensjonen bak Kvalitetsreformen.

Selv er jeg student ved allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo (HiO). Herfra har jeg vært vitne til at studentene kommer til lærestedet med et mangfold at karakterer og interesser. Noen er på attføring, noen kommer fra et langt liv i industrien, mens andre igjen komme rett fra skolebenken og videregående skole. Selv har jeg jobbet i grunnskolen siden 1997. Erfaringen herfra og fra egen skolekarriere har gjort meg mer og mer sikker på at det bør innføres andre motiveringskilder enn karakterer. Allikevel må vi som lærer forholde oss til det systemet som gjelder. Nettopp derfor er innspillet fra Clemet som interessant.

Fra ungdomsskolen innføres det både uformell og formell vurdering av elevene. Elevene får dermed på en grei måte vite hvor de ligger i forhold til seg selv, medelever og de mål som er satt opp for faget, jfr. L97. Forskning viser at hjemmebakgrunn og sosiokulturelle forhold spiller en meget stor rolle for elevenes prestasjoner på skolen. I denne sammenheng inngår også lærerens eget syn på undervisning og skoleprestasjoner. Karakterer måler nemlig ikke bare faglige evner, men også hvilke holdninger elever/studenter har til faget. Disse to faktorene er absolutt ikke uavhengige av hverandre.

Leder av Pedagogstudentene (PS), Live Braathen Ellingsen, uttaler seg negativt til Clemets forslag. PS mener at lærerens motivasjon for læreryrket, pedagogiske syn og personlighet er viktigere enn karakterer fra videregående skole. De mener også at lærestedene bør bli flinkere til å veilede en uskikket student ut av lærerstudiet. Slik sett blir lærerstudiet en slags modningsprosess. Personlig kan jeg skrive under på at det er akkurat slik studiet fungerer i dag. Og nettopp dette ser jeg på – likhet med Clemet - som et problem. Lærerstudiet er og bør være et krevende studium. Da bør man kunne stille visse minstekrav til studentene. I motsatt fall står man i fare for at yrket mister fullstendig respekt både blant foreldre, samfunn og ikke minst elever.

Hva så med de som ønsker å bli lærer, men ikke har tilstrekkelige karakterer? Skal disse ikke få en mulighet til å avansere? Selvfølgelig ikke. Det må være mulig å ta personlige hensyn. Poenget er imidlertid at så lenge det er et forhold mellom gode karakterer og motivasjon, så må disse få forrang. I følge PS (som jeg selv er medlem av) er gode karakterer ingen garanti for å bli en god lærer. Dette er nok både jeg og Clemet enig i. Derfor bør det på forhånd være et intervju eller/og krav om at studentene skriver et motivasjonsbrev, slik at lærestedet får vite hvorfor den enkelte ønsker å bli lærer. Skolen trenger aktive og engasjerte lærere, men ikke uten et minstemål av kunnskaper.

Hadde PS vært imot karakterer i skolen, hadde saken vært en annen. Men akkurat i denne saken kan man lure på hvem sine interesser PS og lærestudentene ønsker å beskytte. Dalende engasjement og karakterer, kan tyde på en ting: Dagens lærerstudenter er barn av sin tid. Flittig arbeid, engasjement og kollektivisme har blitt ofret til fordel for frihet, uro og individualisme. En slik skole er verken lærere eller elever tjent med. Derfor bør fremtidige lærestudenter stå frem som gode forbilder – og ikke med skippertakmentalitet.

Snudd på hodet: Gode karakterer er ingen garanti for dårlige lærere!

Lars Mæhlen, Skjetten
Lærerstudent HiO

Som landets største lærerutdanningsinstitusjon får vi mange spørsmål om vårt syn på forslaget om nye opptakskrav til allmennlærerutdanningen. Siden Avdelingens syn avviker noe fra det som er vedtatt som uttalelse fra Høgskolen i Oslo, finner vi det riktig å gjøre kjent hva vi mener. Følgende er avdelingens høringssuttalse i forkant av styrets behandling:
"Avdeling for lærerutdanning kan bare delvis slutte seg til administrasjonens forslag til høringsuttalelse. For det første mener vi at uttalelsen er for polemisk i sin form. Den er også i for stor grad basert på en administrativ, ikke faglig, argumentasjon. Uttalelsen, slik den nå foreligger, er etter vår mening for kategorisk avvisende til regjeringens forslag om endringer i forskrift om opptakskrav til allmennlærerutdanningen. Når Avdeling for lærerutdanning ønsker å gi en mer nyansert tilbakemelding på forslaget, skyldes det ikke at vi har vanskeligheter med å argumentere imot regjeringens forslag, slik det antydes i administrasjonens forslag øverst s.2, men at vi på et faglig grunnlag mener at det er viktige argumenter som taler for å støtte alternativ 4 og/eller 6. Avdelingen er imidlertid helt på linje med administrasjonen i vurderingen av at kvalitet i utdanningene er mer enn inntakskrav. I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen vil vi først og fremst vektlegge innhold og krav i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere.

Kunnskapsgrunnlag for å vurdere innføring av særskilte opptakskrav

Internasjonalt og nasjonalt foreligger omfattende forskning om lærerutdanning, lærerkompetanse og forhold av betydning for kvaliteten i læreres arbeid. Fram til omkring 1970 var kunnskapsinteressen knyttet til spørsmålet om det var mulig å forutse hvem som var best egnet til læreryrket. Omfattende undersøkelser innen denne tradisjonen både fra USA og fra Norden nådde ikke fram til noe grunnlag for klare anbefalinger omkring utvelgingsspørsmålene, men innen det nordiske prosjektet ble det argumentert for at en begrenset negativ utvelging er rimelig. Det vil si at kandidater som ikke tilfredsstiller visse minimumskrav, utelukkes. Over en slik minimumsterskel var vurderingen imidlertid at det ikke foreligger et kunnskapsgrunnlag som gjør det mulig å foreta rimelig sikre forutsigelser.

Et gjennomgangstema i senere forskning er at veier til læreryrket best forstås og vurderes når en ser lærerutdanningsperioden som en overgangsfase i et bredt sosialiseringsperspektiv der tidligere skoleerfaringer og senere yrkeserfaringer preger læreres profesjonelle virksomhet i større grad enn den avgrensede kvalifiseringsperioden. Samtidig er det en god del kommentarer som tar opp at heller ikke sosialiseringshypotesen strekker til som forklaring på læreres profesjonelle utvikling. De seneste tiårene har ikke minst læreres fagnære pedagogiske og didaktiske kompetanse blitt trukket fram som en dimensjon som sosialiseringsperspektivet og framhevingen av personlige og sosiale utviklingstrekk ikke fanger opp.

Til sammen er det vanskelig å se at denne forskningen gir klare og entydige anbefalinger i forhold til høringens tema – om det er hensiktsmessig med nye typer minstekrav til faglige forkunnskaper hos allmennlærerstudenter. Det gir grunn til forsiktighet i forhold til helt å avvise minstekravsordninger, men også i forhold til å ha stor tiltro til at dette vil kunne være et tiltak som fører til omfattende og sikker kvalitetsheving i det profesjonelle kompetansenivået hos norske lærere.

Mye av den foreliggende forskningen som er av interesse for vurdering av søkning og opptakskrav til lærerutdanningsfeltet, er gjort før andelen av årskullene som går videre til høgre utdanning nådde den andelen det har hatt de senere årene. Økningen av årskullsandelen i norsk høgre utdanning har vært mest markert i de to periodene fra slutten av 1950-åra til midten av 1970-åra og fra slutten av 1980-tallet til slutten av 1990-tallet. Innenfor disse store vekstbølgene har en også sett omfattende svingninger i preferanser for ulike utdanningsveier. For allmennlærerutdanningas del har dette betydd at konkurransen om studieplass og tilhørende minimumspoeng for å komme inn har endret seg i betydelig grad gjennom de senere tiårene. Dette er en annerledes rekrutteringssituasjon enn den lærerutdanningsfeltet hadde før og under den første store vekstperioden for høgre utdanning, og dette er en del av bakgrunnen for på nytt å vurdere behov og rimelighet ved faglige minstekrav ved opptak til allmennlærerutdanning.

Fra et mer høgskoleinternt perspektiv kan situasjonen med ganske stabile og relativt høye strykandeler i fag som matematikk og norsk gi grunn til å stille spørsmål om for mye av undervisningsressursene i sentrale fag er bundet til å sikre at studentene når faglige minimumskrav.


Vurdering av modeller for minstekrav til opptak ved allmennlærerutdanning

Avdeling for lærerutdanning er ikke overrasket over at regjeringen fremmer forslag om et særskilt karakternivå for å komme inn på allmennlærerutdanningen. Poengteringen av at slike krav ikke stilles ved opptak til faglærerutdanninger og universitetsstudier er ikke helt treffende. Forskjellen på de nevnte utdanninger og allmennlærerutdanningen er at norsk og matematikk er obligatoriske fag i utdanningen (30 studiepoeng i begge fag). Alle allmennlærere skal kunne undervise i disse fagene i hele grunnskolen. Det finnes mange lærere som gjør en utmerket jobb i skolen, også i undervisningen i disse fagene, selv om de hadde karakteren 2 fra videregående skole, men vi mener likevel at det er gode grunner for å vurdere om ikke karakteren 3 bør være et minstekrav. Med karakteren 2 som et utgangspunkt er det svært mye som skal hentes inn av basiskunnskaper i de to første årene i lærerutdanningen (jvnfr. den store strykprosenten som er nevnt ovenfor), og dette svekker muligheten til å utvikle den fagdidaktiske kompetansen hos studentene. Når mye av lærerutdanningen brukes til å innhente manglende fagkunnskaper fra videregående skole blir det mindre tid til selve lærerkvalifiseringen. Det er lite sannsynlig at en person med karakteren 2 i matematikk fra videregående skole vil studere matematikk på universitetet (for å bli faglærer i matematikk), mens en allmennlærer altså kan starte sine studier som inkluderer 30 studiepoeng matematikk med dette som utgangspunkt. Vi vil gjenta at vi som lærerutdannere primært vil fokusere på hvilke krav som stilles i selve lærerutdanningen for å sikre en best mulig kvalitet på de nyutdannede lærerne, men vi mener også vi vil nå lenger i dette arbeidet i løpet av den fireårige utdanningen hvis utgangspunktet er i samsvar med alternativ 1, 4 eller 6 i regjeringens forslag.

Fraværet av solid kunnskapsmessig belegg for positive virkninger av faglige minstekravsordninger tilsier at en i alle fall ikke bør prøve å innføre ordninger med mer omfattende minstekrav før ordninger med moderate minstekrav er prøvd gjennom en del år. Det vil si at alternativene 2, 3 og 5 klart er uaktuelle. Når vi ikke går inn for alternativ 1, er det fordi vi mener dette forslaget ikke tar hensyn til allmennlærerutdanningens behov for breddekompetanse.

Konklusjon:
Avdeling for lærerutdanning vil sterkt fraråde at alternativene 2, 3 og 5 innføres. De samlede konsekvensene av slike krav er ikke i tilstrekkelig grad utredet og vurdert. Avdelingen mener imidlertid at de kravene som stilles i alternativ 4 og i alternativ 6 er rimelige minstekrav som kan bidra til å rekruttere kompetente og motiverte studenter og være ett av flere nødvendige tiltak for å heve kvaliteten på nyutdannede lærere og at dette synet bør komme fram i høgskolens høringsuttalelse."


Sissel Østberg Ragnvald Thilesen

Jeg oppfordrer alle, lærere og studenter, til å følge debatten på www.pedagogstudentene.no

PS er mot inntakskrav. Det syne sjeg er synd, i og med alle de negative erfarinegne jeg har med umotiverte studenter på ALU, HiO.

Jeg håper vi kan ha en konstruktiv debatt om dette her på HiO, der både studenter og forelesere er involvert!

Lars

Det er riktig at prosentverdien jeg nevnte blir feil for HiOs del. Men som du ser av tabellen vil de fleste andre høgskoler måtte operere med dette tallet. Forutsetningen er at vi her snakker om alternativ 1 i høringsuttalelsen. Skulle man f.eks. lande på alternativ 2 (hvilket jeg regner som mindre sannsynlig), ville HiO mistet over 60% av lærerstudentene. Uansett, poenget mitt blir det samme: Færre studenter --> færre kroner til HiO

For det første: Jeg deler Norbyes oppfatning av at et alternativ som fører til at alle høyskoler mister 50 % av lærerstudentene eller mer, er urealistisk.

Når det gjelder økonomien, er det litt mer komplisert enn utsagnet "færre studenter -> færre kroner" kan tyde på:

For det første er det naturligvis slik at færre studenter også fører til lavere utgifter.

For det andre er det jo ikke lenger slik at alle pengene følger studentene ved inntak - en del av pengene kommer først når studentene avlegger studiepoeng. Så hvis det er en sammenheng mellom inntakskarakterer og antall studiepoeng man klarer å bestå, kan det tenkes at de studentene man mister, i gjennomsnitt er de "minst produktive" (etter bedriftsøkonomisk språkbruk).

For det tredje vil noen påstå at kvaliteten på undervisningen øker dersom det minstekravet som alle studentene må oppfylle, heves noe. (Noe som igjen kan føre til lavere strykprosent og dermed mer penger.)

Og for det fjerde er det jo et håp at slike minimumskrav både vil føre til økt status for lærerutdanningen på sikt, og at de som ønsker å bli lærere vil gjøre en innsats for å oppfylle disse inntakskravene, slik at en nedgang i søkertallene vil være en midlertidig effekt.

Når Kristin Clemet sender ut sine høringsbrev med korte frister, har man jo av og til en anelse om hvor det bærer - så kanskje vi får se i praksis hvordan det går, uavhengig av HiOs og LUs meninger...

Er det så farlig da ?
De som har for dårlige karakterter til å komme inn på Lærersatudiet, kan jo bare stikke innom i Cort Adelers gate 30.

På ingeniørstudiet tar vi inn alle -- og har de valgt bort matte og fysikk i viderehgående gir vi dem forkurs og tre-semesterordning.

Vårt motto er: "studenten skal lykkes".

Hilsen siviling. Jan From, formann i Tekna-IU

I den materielle verden er det en selvfølge at råvaren har stor betydning for kvaliteten av sluttproduktet. Derav følger også at det er alt for ressurskrevende å bearbeide mindre egnede råvarer for å få den samme ønskede sluttkvalitet.

Overføres analogien til hvilken som helst utdanning er det vel neppe dissens om at det ut i fra en gitt ressurstilgang vil bli bedre profesjonsutøvere med skjerpede inntakskrav.

Slik sett er HiO-styrets uttalelse merkelig og lite oppløftende når en ser på virkningene av den status lærerutdanningen etterhvert har fått i samfunnet.

At lærerutdanningen er en av den viktigste skulle det neppe være tvil om siden det er gjennom sine lærere mange blir inspirert til å treffe de rette prioriteringer og yrkesvalg. Det finnes utallige eksempler på at fornøyde valg og livsløp skyldes gode og kunnskapsrike lærer, men dessverre også mange tilfeller der skolen ikke bidro nok til å få "gagns menneske".

Temaet inntakskrav hadde vel neppe dukket opp hvis det ikke hadde vært en utbredt følelse av at det i dagens lærerutdannelse ligger et forbedringspotensiale.

Sett fra et teknologisk ståsted med ønsket om fremtidig sikker betjening av landets infrastruktur har det lenge raslet med varselbjeller:

Forsømmelse av grunnlagsfagene fysikk og matematikk og fravær av øvrig teknologisk forståelse i den obligatoriske skolegang senker kvaliteten til det nivået en del andre land med langt færre ressurser prøver å forbedre.

Var det ingen dissens i HiO-styret om at deres uttalelse kanskje ville skurre mot de kvalitetsmål høgskolen har satt seg?

Vi er enige på noen punkter, du fra IU og jeg. Men at du mener at grunnlagsfagene matematikk og fysikk er så viktige for alle, kan jeg ikke skjønne. Vi bør ha regning i skolen og alle bør få innføring i visse grunnelementer fra fysikkfaget. Men mer enn det synes jeg ikke er nødvendig. Samfunnsinteresser kan ikke i enhver sammenheng gå foran elevenes interesser, bakgrunn, kvalifikasjoner, evner og ønsker.

Det er greit med visse inntakskrav til lærerstudiet, ikke bare for å sikre studentes faglige kvalifikasjoner, men også deres evne til refleksjon. For er det noe som savnes her på HiO, så er det tid til debatt, refleksjon og samtale om skolens innhold. Skole er ikke bare teorifag!

I HiOs høringsuttalelse heter det: "I arbeidet for å heve kvaliteten i skolen må man først og fremst vektlegge innhold, krav og kvalitet i selve lærerutdanningen, dernest etterutdanning av dagens lærere. " Satt på spissen er budskapet altså at det ikke spiller noen rolle hva lærerstudentene har med seg FRA grunnskolen og videregående skole. Dette er jo en flott og positiv holdning, her oser det av tro på egen utdanning! Men dette er jo bittersøtt konsistent med at det ikke er så nøye hva de ferdigutdannede lærerne klarer å levere TIL grunnskolen og videregående skole. Man kan nesten spørre om en har fått øye på en av de sentrale reproduksjonsmekanismene i samfunnet!

I sin uttalelse er Avdeling for lærerutdanning noe mer bekymret og problematiserende, men i det siterte hovedbudskapet er avdelingen eksplisitt på linje med HiOs offisielle syn. Avdelingen stiller blant annet spørsmål "om for mye av undervisningsressursene i sentrale fag er bundet til å sikre at studentene når faglige minimumskrav." Her er jeg som delvis utenforstående - jeg underviser i økonomi og vet fagnivået senkes av manglende forkunnskaper - overbevist om at svaret er et rungende JA. Og da holder ikke formuleringen i sitatet over. Da følger det jo logisk at studentene bruker tida på noe annet enn det de er på lærerutdanninga for å gjøre. Utdanningas støtte til sitatet kan vanskelig tolkes som annet enn blank svada skapt av kompromisser innad i lærerutdanningen. Formoder jeg rett hvis jeg antar pedagogene + + har fått sitt i hovedsynet, mens realistene har fått lov å problematisere litt?

Egentlig synes jeg det hele er ganske rystende. Manglende kunnskaper i matematikk er et nasjonalt problem, som HiO med sin uttalelse ikke tar alvorlig ut over floskelnivået. Det finnes ingen enkle løsninger, og det må selvfølgelig gjøres mye mer enn å heve opptakskravene. Men når HiO bruker som argument mot innføring av høyere opptakskrav at åpenheten i høyere utdanning har vært her lenge, blir det for dumt. Kjernen i saken er jo spørsmålet om dette har vært feilslått!

HiOs høringsuttalelse plasserer institusjonen langt ut på sidelinja i denne prosessen. Det er synd. Nesten litt flaut.

Si din mening!