Rom for læring

Forslagene fra arbeidsgruppa som har sett på mulighetene for omrokeringer av arealer på Frydenlund-området har mange gode og enkelte vanskelige sider. Vi tre som er studieledere ved allmennlærerutdanningen og kjenner arealene i Pilestredet 52 rimelig godt har hatt en egen befaringsrunde for å se etter enkelte alternative løsninger. Vi ser behov for alternative forslag som kanskje kan løse opp i enkelte av de omfordelingsflokene arbeidsgruppas forslag har skapt.

Det mest konfliktskapende delspørsmålet er vel forslaget om omdisponering av en fløy i første etasje i Pilestredet 48 til område med studie- og dataarbeidsplasser for studenter som kan holdes åpent til alle døgnets tider. Det er ikke vanskelig å se at det kan være behov for studiearbeid i HiOs lokaler på tider da en neppe kan holde Læringssenterets lokaler åpne, og vi er enige i at mye taler for at Avdeling for lærerutdanning med et stort studenttall må strekke seg langt for å være med og finne lokaler som kan omdisponeres til dette formålet. Etter vår vurdering finnes det arealer i første etasje i Anna Sethnes hus som er bedre egnet for en slik ombygging.

Anna Sethnes hus

Et areal som er langt bedre enn områdene i P48 finnes i første etasje i P52 mot Dalsbergsstien. Det gjelder rom i D-fløyen, nærmere bestemt undervisningsrommene U1 og 2 og naboarealet som OAS disponerer nå.  Lokalene er ikke spesielt gode undervisningsrom slik de er i dag. Det er samtidig gode muligheter for å bygge om en gammel klinikkinngang fra Dalsbergstien til en egen adkomst og området kan gis nødvendig avskjerming fra resten av P52 utenom normale åpningstider.

En slik utbygging av studentarbeidsplasser i mot Dalsbergstien reduserer press på ombygging av første etasje i P48 og sparer atskillige omdisponeringer som griper inn i rammene for det faglige samarbeidet om undervisningsoppgavene i førskolelærerutdanningen. Innen Læringssenterets åpningstid gir også studentarbeidsplasser i P52 mye bedre muligheter for å utnytte læringssenterets tjenester, og en lokalisering av døgnåpne studentarbeidsrom i dette bygget har også kort vei til Studentersamfunnet.

I Pilestredet 52 åpner denne løsningen samtidig for at arealet som kan innredes som allsidige undervisningsrom kan økes betraktelig. Både rom i andre etasje i F-fløyen og de rommene i E-fløyen i fjerde og femte etasje som det er foreslått avdeling LU overtar kan innredes som romslige undervisningsrom. Her er det mulig med rom for grupper på 60 studenter eller mer og slike fleksible halvstore rom er det nå for lite av i Pilestredet 52.

Spesialrommene beholdes

Spesialrommene i sokkeletasjen for arbeid med keramikk, tre og metall bør etter vår vurdering beholdes og ikke flyttes til Pilestredet 48. Den foreslåtte flyttingen vil kreve langt mer areal i P48 enn det kan omdisponeres til disse oppgavene, noe arbeidsgruppa ser ut til å ha undervurdert.

Grunnen er at flytting av disse spesialoppgavene også krever nødvendig plass til maskiner, annen spesialinnredning og plass i hjelperom. Det ville være dyrt og kortsynt å bygge ned denne samlingen av spesialfunksjoner som det er behov for ved LU og som også kan brukes av avdeling EST om det skulle bli ledig kapasitet.

Etter vår oppfatning er det også viktig at utvikling av Læringssenterets arealer trekkes inn i større grad i vurderingene av romkabalene i Frydenlundområdet. Den mest profilerte plasseringen av et nytt døgnåpent studieområde vil en få om en tar utgangspunkt i resepsjonsarealene til Læringssenteret. Denne delen av Anna Sethnes hus har opprinnelig hatt en hovedinngang mot Pilestredet som kunne gjenåpnes. Men en ombygging som gir en god nok kombinasjonsløsning både for Læringssenterets resepsjon og for døgnåpne studentarbeidsplasser er kanskje for krevende. I Læreringssenterets lokaler i fjerde og tredje etasje i A-fløyen  i P52 er det mulig å innrede en god del flere gruppearbeidsrom med terminaladgang og redusere antall bord og arbeidsplasser for enkeltstudenter noe.

Beholde dataterminaler på terrassen

Dataterminaler på terrassen i øvre glassgate i Anna Sethnes hus må også beholdes. I ledige kroker i glassgatene og korridorer opprettholdes pause- og gruppebord, og der det er mulig skal slike bord også ha terminal i nærheten.

Ved allmennlærerutdanningen får vi stadige klager på for få gruppe- og terminalarbeidsplasser og det er urealistisk å skulle kunne dekke behovene på dette området bare gjennom å samle dataplasser og grupperom i relativt beskjedne spesialarealer slik arbeidsgruppa legger opp til. Også lesesalen på toppen i E-bygget bør kunne bygges noe om slik at den også har noen dataterminaler i øvre del og noe plass for gruppearbeid og pauseareal i nedre del. Det vil gjøre dette området mer brukelig for allsidig studiearbeid og imøtekomme studentbehov og kvalitetsreformens visjoner om mer aktive og varierte arbeidsformer.

Vi ser også for oss at Avdeling for lærerutdanning kan få en langt mer hensiktsmessig plassering av viktige studentrettede servicetjenester når en del HiO-oppgaver flyttes og samles i P46. 

Til Avdeling for lærerutdanning har vi sendt inn en kort forslagsliste med de innspillene vi har tatt opp ovenfor og en del andre. Lista inneholder ikke begrunnelser og våre vurderinger, men interesserte kan gjerne få den tilsendt om en henvender seg til en av oss.

[Hans Jørgen Brucker, Harald Jarning og Ole Kolbjørn Kjørven,

Studieledere, allmennlærerutdanninga, LU]

Leserkommentarer til artikkelen

Ta vare på Masterstudentene. I Masterstudiet for flerkulturell og internasjonal utdanning er det flere som opplever å sitte i overfylte datarom som problematisk.Bordene har ikke plass til å jobbe med skriftelig arbeid og under masterskrivingen er naturlige ting som folk som går ut og inn av rommet, spørsmål fra medstudenter om dataprogrammet osv som svært plagsom i perioder like før man skal levere.Selv om det finnes et lite kjøkken der er det pga av beliggenheten i nærheten av der alle sitter, ikke egnet til sosialt samvær/matlaging. Miljøet blir på denne måten amputert og årsakene finnes i arkitekturen. I måten rommet er dordelt på.
Ved Universitetet i Bergen har man løst problemet med å skape studieceller for MA studenter hvor man opplever en viss grad selvstendighet og privasitet, samtidig som man har mulighet til å oppsøke medstudneter i det komfotable rommet med pene sofaer som er til disposisjon.
I Masterstudiet for flerkulturell og internasjonal utdanning er sofene stablet /malplassert inne i datarommet og inviterer ikke til sosialt samvær når flere sitter og arbeider med oppgaver.Både med tanke på miljøet og på hvor viktig trivsel er for kreativitetet og skaperglede er det viktig at man henter inspirasjon fra andre utdanningsinstitusjoner som tydelig viser at de tar vare på sine MA studenter.Plassmangel må ikke være en hindring for å få hjelp av interiørarkitekter som kan utnytte rom på en bedre måte og ikke ut i fra en flokkmentalitetet som synes å ligge bak organisering av romene. Vi trenger både å kunne trekke oss tilbake og det å delta, men det må være en viss valgmulighet og gjerne variasjon og kreativitet i valgene.

Si din mening!