Dokumentasjonsrapport for StudData-1, fase 2
1. INNLEDNING
StudData er en database som skal gi grunnlag for panel- og forløpsstudier. StudData følger individer fra de begynner på en profesjonsutdanning til de er godt etablert på arbeidsmarkedet.
StudData er en felles database som flere prosjekter gjør bruk av. Med utgangspunkt i databasen er det utviklet prosjekter med ulike ambisjonsnivå. Forskere som ønsker å gjøre bruk av databasen i sitt arbeide kan ta kontakt med professor Lars Inge Terum eller rådgiver Vigdis Berger ved Senter for profesjonsstudier.
I denne dokumentasjonsrapporten legges det frem en metodisk dokumentasjon på oppfølgingsundersøkelsen av studentene som begynte ved en profesjonsutdanning høsten 2000 - StudData - 1, og som våren 2003 var ved avsluttingen av studiene.
I rapporten tas det ikke med noe om bakgrunnen for og formålet med opprettelsen av databasen. Interesserte finner en mer utførlig beskrivelse av prosjektet på SPS' nettsider , hvor det også finnes en dokumentasjonsrapport fra de to tidligere datainnsamlingene.
1.2 Tre panel - fire faser
StudData følger individ fra de begynner på en utdanning til de er godt etablert på arbeidsmarkedet. Denne type panel- og forløpsdata gir med andre ord kunnskap om livsløpet til den enkelte, men samtidig som endringer innen den enkelte yrkesgruppe vil være interessant, vil det også være interessant å kunne sammenlikne yrkesgrupper.
Det er tre panel (grupper) som blir fulgt: StudData-1 - studentene som begynte profesjonsutdanningen høsten 2000. StudData-2 - studentene som avsluttet utdanningen våren 2001 og StudData-3, studenter som begynte profesjonsutdanningen høsten 2004. Tabell 1 gir en oversikt over når datainnsamlingene skjer for de to panelene.
Fase 1: Starten av utdanningen: for å få kunnskap om rekruttering og motivasjon for å starte på ulike profesjonsutdanninger. (Denne datainnsamlingen gjelder for to av de tre panelene vi har etablert).
Fase 2: Når utdanningen blir avsluttet: for å få kunnskap om erfaringer med bl.a. utdanningens innhold, studieform, trivsel, danningen av profesjonsidentitet og om studentenes tanker om fremtidig arbeid.
Fase 3 og 4: Det skal gjennomføres to spørreskjemaundersøkelser i løpet av fem-seks år. For å få kunnskaper om nyutdannede sitt møte med arbeids- og yrkeslivet, karrieremønster, avgang fra yrket, samarbeidsforhold, refleksjoner om utdanning og egen kompetanse m.m.
I fase 1 og 2 skjer innsamlingen av data gjennom utdanningene. Dette blir gjort i samarbeid med utdanningenes ledelse og kontaktpersoner ved hver utdanning. I fase 3 og 4 vil vi sende spørreskjema til respondentene per post eller e-post.
Tabell 1: Oversikt over panel og faser i prosjektet
|
Fase 1 |
Fase 2 |
Fase 3 |
Fase 4 |
|
|
Panel 1: |
H – 2000 |
V – 2003 |
V – 2006 |
V – 2009 |
|
Panel 2: |
V – 2001 |
V – 2004 |
V – 2008 |
|
|
Panel 3: |
V – 2005 |
V – 2007 |
V – 2010 |
V – 2013 |
2. GJENNOMFØRING - StudData-1, fase 2
2.1 Utvalg
StudData-1, fase 2 er en oppfølgingsundersøkelse av studentene som startet sine studier høsten 2000. Våren 2002 ble det samlet inn data ved de to-årige utdanningene, som er: journalistutdanningene ved høgskolene i Oslo og Volda og økonomisk/administrativ utdanning ved Høgskolen i Oslo. For de tre- og fireårige utdanningene ble datainnsamlingen gjennomført våren 2003. Erfaringer fra datainnsamlingen blant avgangsstudentene ved de fireårige utdanningene (allmennlærerutdanningene) i StudData-2, fase 2, viste at det var vanskelig å få god deltakelse i siste studieår. Mye av dette skyldes at studentene tar fjerdeåret ved andre utdanningsinstitusjoner, har tatt utdanning tidligere som blir godkjent som fjerdeåret eller de velger å ta siste studieår i utlandet. Det ble derfor besluttet at fase to ved allmennlærerutdanningene i StudData-1 skulle gjennomføres i siste semester tredje studieår.
2.2 Endringer i utvalget
Forskerne som hadde ansvaret for datainnsamlingen blant kunst - og arkitektstudenter ved Kunsthøgskolen i Bergen, Kunsthøgskolen i Oslo og Arkitekthøgskolen i Oslo i 2000, besluttet ikke å kunne prioritere arbeide med datainnsamlingen våren 2003. Beslutningen ble tatt ut fra en vurdering av relevans for påbegynte og planlagte prosjekter og egen arbeidssituasjon. Konklusjonen ble at kunst- og arkitektstudentene ikke lenger skal være med i StudData-1 panelet.
Utvidelse av utvalget
Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) innførte ny studieordning i 1996. I forbindelse med omleggingen av medisinstudiet i Oslo, ble det høsten 2000 opprettet et samarbeid mellom SPS og Det medisinske fakultet, UiO, og avtale om å inkludere medisinstudentene i Oslo i StudData-prosjektet. I 2002 tok UiO initiativet til et forskningsprosjekt for å belyse mulige langtidseffekter av den nye studiemodellen, og det ble innledet et samarbeid mellom Legeforeningens forskningsinstitutt (Lefo), Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og Senter for profesjonsstudier (SPS). Prosjektet førte til en utvidelse av StudData til også å gjelde medisinstudiet ved Universitetet i Bergen (UiB).
Høgskolen i Lillehammer kom inn i StudData-prosjektet i 2003. Det samme galdt sykepleierutdanningen og helse- og sosialfagutdanningene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og sykepleier-, førskolelærer- og allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.
For å få svar på viktig bakgrunnsvariabler på de nye studentene ble det brukt to ulike skjemaer i datainnsamlingen. Skjemaet til de nye studentene er det samme som ble brukt i StudData-2, fase 2. I tabell 2 er det en oversikt over "nye" og "gamle" utdanninger som er med i StudData -1, fase 2.
Det er utarbeidet en Excel fil med oversikt over like spørsmål i StudData-1, fase 2, tidligere og nye studenter, samt bakgrunnsvariabler som er like/likelydende i SD-1,1, SD-1,2 (nye) og SD-2,2. Excel filen finnere dere på våre nettsider: http://www.hio.no/enheter/sps/studdata - klikk på "For nedlasting" i menyen til høyre.
Tabell 2: Utdanninger som er med i SD-1, fase 2
2.3 Utarbeidelse av spørreskjema
I forbindelse med datainnsamlingen ble spørreskjema utarbeidet ved at interesserte forskere fra ulike prosjekter ved flere av høgskolene og UiO meldte inn spørsmål som de ville ha med. SPS nedsatte en gruppe som koordinerte og ledet utformingen av spørreskjemaene. I tillegg inneholt skjemaene spørsmål som er prøvd ut i tidligere norske studier, og det ble innkludert noen internasjonalt anerkjente spørsmålsbatterier. I utarbeidelse av spørreskjemaet var det en målsetting at spørsmålene skulle dekke viktige temaområder i fase to (se tabellene 3, 4 og 5).
Spørreskjemaene var todelte; - en del var felles for alle utdanningene og en del var utdannings-/profesjonsspesifikk. Det var i alt syv utdannings-/profesjonsspesifikke skjemaer.
Tabell 3: Temaområder i fellesskjema "gamle" studenter.
Tabell 4: Temaområder i fellesskjema for utdanninger som ikke hadde vært med tidligere
|
StudData-1, fase 2 |
|
Tabell 5: Utdanninger med utdanningsspesifikke spørreskjemaer
|
Tabell 6: Temaområder i de utdanningsspesifikke skjemaene
|
Allmennlærerutdanningene |
Ønsker etter endt utdanning Hva kjennetegner en god lærer Utbytte av studiet Erfaringer fra praksisopplæringen Yrkesetikk Livskvalitet og sosialt nettverk |
|
Bibliotek- og informasjonsfag |
|
|
Førskolelærerutdanningene |
Ønsker etter endt utdanning Hva kjennetegner en god førskolelærer Naturfag og matematikk i utdanningen Erfaringer fra praksisdelen i studiet Livskvalitet og sosialt nettverk |
|
Helsefagutdanningene |
Tverrfaglighet Erfaringer fra praksisdelen i studiet Yrkesetikk Livskvalitet og sosialt nettverk |
|
Journalistutdanningene |
Fremtidig yrkesvalg Journalistisk erfaring Erfaringer med journalistutdanningen Motivasjon Framtidsønsker Journalistikk og mediepolitikk Kvalifikasjoner hos journalister Ekstern praksisperiode |
|
Sosialarbeiderutdanningene |
Ønsker etter endt utdanning Hva kjennetegner en god sosialarbeider Erfaringer fra praksisdelen av studiet Yrkesetikk Livskvalitet og sosialt nettverk |
|
Sykepleierutdanningene |
Ønsker etter endt utdanning Hva kjennetegner en god sykepleier Tverrfaglighet Erfaringer fra praksisdelen av utdanningen Yrkesetikk Livskvalitet og sosialt nettverk |
2.3 Datainnsamlingen
Spørreskjemaundersøkelser gjennomføres etter en temmelig fast mal og krever samordnet innsats fra flere personer for å lykkes. Det kan ha avgjørende betydning for svarprosenten at de som deltar i datainnsamlingen spiller sammen på en god måte. Informasjon om formålet med undersøkelsen, hvem som utfører den og hva som er hovedtrekkene i opplegget er viktig for å motivere dem som skal delta, og informasjonen skal fungere som en kontrakt mellom ulike aktører. Å samle inn data i en skolesituasjon er erfaringsmessig en effektiv måte å nå studenter på, og svarprosenten blir som regel høy.
I god tid før selve spørreskjemaundersøkelsen ble faglige og administrative ledere ved avdelingene informert om StudData-prosjektet. Hver utdanning ble bedt om å oppnevne en kontaktperson som en viktig medarbeider for senteret.
Senter for profesjonsstudier la ned mye tid i å informere utdanningene og kontaktpersonene om StudData-prosjektet. Dette skjedde ved fellesmøter og besøk ved noen av utdanningene ved Høgskolen i Oslo. Senteret hadde også informasjonsmøter for de nye utdanningene ved Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Lillehammer.
Kontaktpersonenes viktigste oppgave var å påse at så mange som mulig fikk muligheten til å delta, og utdanningene ble bedt om å legge spørreskjemaundersøkelsen til en undervisningstime hvor det erfaringsmessig var godt fremmøte. Kontaktpersonen ble også bedt om å være tilstede, og utgangspunktet var at studentene ikke skulle få ta med spørreskjemaene hjem for utfylling. Spørreskjemaene blir da ofte glemt og man må igangsette et omfattende purrearbeid.
Studentene fikk utdelt en informasjonsbrosjyre ca. en uke før datainnsamlingen. Brosjyren ga en kortfattet informasjon om StudData-prosjektet og formålet med undersøkelsen. Studentene ble også gjort oppmerksom på retten til å reservere seg og at de kunne hoppe over enkeltspørsmål. Som takk for innsatsen ble de som deltok i undersøkelsene med i trekningen av tre gavesjekker på à 5 000 kroner fra et reisebyrå.
Datainnsamlingene ble gjennomført i samsvar med Datatilsynets regler og krav til sikkerhetssystemer. Senter for profesjonsstudier tildelte hver student et Id-nummer og listene over deltakerne i undersøkelsen blir oppbevart adskilt fra opplysningene som ble samlet inn. Bare de to ansvarlige forskerne for undersøkelsen har tilgang til disse.
Utsendelser, registrering av besvarte skjemaer, koding av åpne spørsmål og oversendelse av skjemaene til optisk lesing ble utført av Senter for profesjonsstudier.
2.4 Svarprosent
I StudData-1, fase 2 ble det våren 2003 sendt ut skjema til alle registrerte studenter, i alt 3 686 spørreskjemaer. Ti studenter reserverte seg og i tillegg var det et frafall på grunn sykdom eller fravær av andre grunner på i alt 917. Dette ga en samlet deltakelse på 75 %. Tabell 7 gir en oversikt over svarprosenten ved høgskolene og de ulike utdanningene.
Tabell 7: Svarprosent StudData-1, fase 2 våren 2003 ved læresteder og utdanninger
|
Antall utsendte spørreskjemaer |
Reservasjoner |
Frafall p.g.a. ikke levert/ikke besvart/ikke til stede |
Svarprosent |
|
|
Høgskolen i Bergen |
500 |
0 |
156 |
69 |
|
· Allmennlærerutdanningen (ny) |
192 |
0 |
53 |
72 |
|
· Førskolelærerutdanningen |
110 |
0 |
33 |
70 |
|
· Sykepleierutdanningen (ny) |
143 |
0 |
57 |
60 |
|
· Vernepleierutdanningen (ny) |
55 |
0 |
13 |
76 |
|
Høgskolen i Lillehammer |
185 |
2 |
11 |
93 |
|
· Barnevernspedagogutdanningen (ny) |
71 |
1 |
3 |
94 |
|
· Sosionomutdanningen (ny) |
67 |
1 |
4 |
93 |
|
· Vernepleierutdanningen (ny) |
47 |
0 |
4 |
92 |
|
Høgskolen i Oslo |
1551 |
2 |
415 |
73 |
|
Lærerutdanning |
417 |
0 |
122 |
71 |
|
· Allmennlærerutdanning |
198 |
0 |
65 |
67 |
|
· Faglærerutdanningen |
38 |
0 |
1 |
97 |
|
· Førskolelærerutdanningen |
181 |
0 |
56 |
69 |
|
Journalistikk og bibliotekfag |
156 |
4 |
65 |
56 |
|
· Bibliotek- og informasjonsvitenskap |
91 |
4 |
47 |
44 |
|
· Journalistutdanningen |
65 |
0 |
18 |
72 |
|
Helse- og sosialfag |
821 |
1 |
189 |
77 |
|
· Bioingeniørutdanning |
41 |
0 |
8 |
80 |
|
· Ergoterapeututdanning |
57 |
0 |
3 |
95 |
|
· Fysioterapeututdanning |
82 |
0 |
12 |
85 |
|
· Mensendieckutdanning |
39 |
0 |
6 |
85 |
|
· Radiografutdanning |
63 |
0 |
4 |
94 |
|
· Reseptarutdanning |
46 |
0 |
4 |
91 |
|
· Sykepleierutdanning |
327 |
1 |
114 |
65 |
|
· Tannteknikerutdanning |
18 |
0 |
1 |
94 |
|
· Barnevernspedagogutdanning |
75 |
0 |
26 |
65 |
|
· Sosionomutdanning |
73 |
0 |
11 |
85 |
|
Økonomi- og administrasjonsfag |
157 |
0 |
39 |
75 |
|
· Offentlig styring (Kommunalkandisatutd.) |
48 |
0 |
2 |
96 |
|
· Revisorutdanning |
27 |
0 |
11 |
59 |
|
· Økonomi og administrasjon |
82 |
0 |
26 |
68 |
|
Høgskolen i Sør-Trøndelag |
763 |
2 |
172 |
77 |
|
· Allmennlærerutdanning |
198 |
0 |
8 |
96 |
|
· Audiografutdanning (ny) |
21 |
0 |
8 |
62 |
|
· Barnevernspedagogutdanning (ny) |
79 |
0 |
11 |
86 |
|
· Ergoterapeututdanning (ny) |
72 |
1 |
3 |
94 |
|
· Fysioterapeututdanning (ny) |
50 |
0 |
10 |
80 |
|
· Sosionomutdanning (ny) |
89 |
0 |
33 |
63 |
|
· Sykepleierutdanning (ny) |
176 |
0 |
58 |
65 |
|
· Vernepleierutdanning (ny) |
87 |
0 |
41 |
53 |
|
Høgskolen i Volda |
240 |
2 |
56 |
76 |
|
· Allmennlærerutdanning |
71 |
0 |
14 |
80 |
|
· Barnevernspedagogutdanning |
37 |
0 |
3 |
92 |
|
· Førskolelærerutdanning |
30 |
0 |
8 |
73 |
|
· Journalistutdanning |
59 |
2 |
30 |
46 |
|
Høgskolen i Ålesund |
132 |
0 |
31 |
77 |
|
· Bioingeniørutdanning |
20 |
0 |
3 |
85 |
|
· Sykepleierutdanning |
112 |
0 |
28 |
75 |
|
Universitetet i Bergen |
143 |
|||
|
· Medisinstudiet (ny) |
143 |
0 |
41 |
71 |
|
Universitetet i Oslo |
172 |
|||
|
· Medisinstudiet |
172 |
0 |
35 |
80 |
Erfaringene fra tidligere spørreskjemaundersøkelse viser at det er noe vanskeligere å få god deltakelse blant avgangsstudentene. Mye av dette skyldes at studentene i siste semester av studiet bl.a. har mindre organisert tilstedeværelse ved utdanningen (undervisning og veiledning). Mange studenter er for eksempel ute i praksis eller arbeider med individuelle oppgaver. Andre grunner til at studentene ikke deltar er langtidsfravær grunnet lengre utenlandsopphold. Ved to av utdanningene ble spørreskjema sendt hjem til de studentene det var vanskelig å fange opp ved utdanningene. Dette økte resultatet ved de aktuelle utdanningene med 10-15 prosentpoeng. Ved Avdeling for ingeniørutdanning, Høgskolen i Oslo var svarprosenten så lav at det ikke ga forskbare data og alle utdanningene ved denne avdelingen er nå ute av StudData-1.
3. KOBLING AV FILER
Vi har koblet StudData-1 fase-1 og fase-2 filene slik at det er mulig å foreta forløpsstudier. Denne filen gjør det mulig på en enkel måte å kombinere variabler fra begge faser i en og samme analyse. Den koblete filen inneholder også spesialspørsmålene. Et problem med panelstudier er at det er relativt mange som ikke har svart i begge faser. Det er laget en variabel som gjør det mulig på en enkel måte å identifisere dem som bare har besvart fase-1, bare fase-2 og både fase-1 og 2. Den koblete filen inneholder ikke de institusjonene/utdanningene som er nye i fase-2.
I tillegg er det foretatt en kobling av fase-2 data på tvers av StudData 1 og 2. Siden spørreskjemaet i StudData1-2 og StudData2-2 ikke er identiske inneholder denne filen kun variabler fra de to fasene der spørsmålene er like og likelydende. (For StudData1-2 er det også hentet inn noen bakgrunnsopplysninger fra StudData1-1). Navnet på variablene i den nye fase-2 filen har i hovedsak beholdt nummeret de hadde i StudData 1-2 spørreskjemaet, men det er laget en fullstendig oversikt som er lagt ut på vår hjemmeside over de nye variabelnavnene med referanse til de ulike spørreskjemaene.
Fase-2 filen inneholder også data fra de nye institusjonene/ utdanningene som kom inn i StudData1-2, men som ikke var med i StudData1-1. StudData1-2 "nye utdanninger" fikk et skjema som i all hovedsak er identisk med StudData2-2. Denne nye fase-2 filen gir derfor i tillegg til å kunne sammenligne kullene som gikk ut i 2001 (SD2-2) og 2003 (SD1-2) også mulighet til å analysere hele kullet fra SD1-2, dvs både "nye" og "gamle". Det er laget en variabel som gjør det mulig å identifisere StudData2-2, StudData1-2 gamle utdanninger, og StudData 1-2, nye utdanninger.