Avdelingene ØKS og IU flytter til Pilestredet 35

Mot Holbergsgate og Holbergs plass erstattes dagens bygg med nybygg.  (Tegning av Petter Bogen Arkitektkontor AS for Glitne Eiendom AS)

Dersom forhandlingene sluttføres om Pilestredet 35, går styret inn for at Pilestredet 46 fra høsten 2005 brukes til rom for avdeling EST og administrasjonen, som i dag er i Wergelandsveien 27 og 29 pluss visse fellesfunksjoner for hele høgskolen, som blant annet Studentparlamentet og Studieseksjonen i Pilestredet 40. Pilestredet 46 skal også innehold eget studentservicesenter.

Arbeidet med samlokaliseringen av avdelingene ØKS og IU er kommet opp på grunn av det gunstige leiemarkedet i Oslo og ledige lokaler rundt Frydenlundområdet. Høgskolen har allerede gjort avtale om å overta Pilestredet 46 (NKS-bygget) fra 1. juli 2005.

I arbeidet med samlokaliseringen har en arbeidsgruppe sett på nybygg og utvidelse av dagens lokaler i Pilestredet 56 og nye lokaler i Pilestredet 35 - Gjensidigegården på Holbergs plass. De to alternativene ble funnet veldig like, men i sluttavveiningene, går de fleste av avdelingene sammen med Studentparlamentet for alternativet nærmest sentrum - Pilestredet 35.

- Pilestredet 35 er det beste alternativet for å bygge HiO som institusjon og kompakt campus, sier rektor Per Lilleengen. - Dette gir oss gode profileringsmuligheter midt i sentrum av Oslo.

Under diskusjonen i styremøtet framhevet alle representantene det gode saksframlegget. Alle sider ved begge prosjekter var godt belyst. Mange mente at mye var likt i de to prosjektene, men beliggenhet og nærhet til sentrum og nærhet til utdanningene i Pilestredet Park ble avgjørende til slutt. De to interne faglige representantene stemte for Pilestredet 56, men dette forslaget falt, da de åtte andre representantene gikk inn for Pilestredet 35.

Endelig mer representative lokaler

- Jeg gleder meg etter å ha vært i midlertidige og lite representative lokaler i fem år, sier dekan Judy Kokkinn ved Avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag. - Jeg ser tre store fordeler med på flytte til Pilestredet 35. For det første oppfyller kontorplassering i skissene til P35 bedre strategiplanens intensjoner om samarbeid mellom faglige og administrative tilsatte og funksjonalitet - det vil si logistikk/bevegelse mellom etasjer.

Dekan Judy Kokkinn. (Foto: Erik Stewart)

- For det andre er kvaliteten av de prosjekterte bygningene i Pilestredet Park bedre og er en del av høgskolekomplekset dersom det blir behov for ekspansjon og tilgang til plass i nabobygninger. Jeg ser også mulighet for faglig samarbeid på tvers av avdelinger det vil si med EST og SU i den nye patologibygningen når den kommer.

- Og som et tredje punkt kommer profilering av HiO og avdelingene. Studentene har vært opptatt av dette og jeg er enig med dem. 
 
- I samarbeidet med IU ser jeg for meg at vi kan få til et faglig spennende og utviklende samarbeid om ledelses- og organisasjonsfag. Det blir også en fin utfordring å samarbeide om hvordan studentene kan få servicefunksjoner, kantine, læringssentret med mer lagt til rette for et godt sosialt- og læringsmiljø.

- Nå håper jeg at saken ikke blir trenert verken i saksgangen eller i byggeprosessen. Vi trenger nye lokaler og jeg ser frem til et godt samarbeid med IU både i forhold til de endelige tegninger om rom og kontorplassering og når vi flytter inn, sier Kokkinn.

Både vemodig og samlende

- Å flytte fra Cort Adelers gate er først og fremst vemodig, sier dekan Per Øystein Staff ved Avdeling for ingeniørutdanning. - Det har vært ingeniørutdanning i våre lokaler i Cort Adelers gate 30 i Vika siden 1889. Nybygget på samme adresse ble tatt i bruk i 1960, men åpnet offisielt i 1961. "Nybygget" er tegnet av arkitekt Henrik Kiær som var mangeårig leder av Husbygningsavdelingen på skolen. Han har også tegnet Kringkastningshuset. Vi er mange her på IU som har drømt om en utvidelse over til Cort Adelers gate 33 og som gråter en skvett fordi det ikke lot seg realisere.

Dekan Per Øystein Staff

- Den største fordelen ved å flytte til Pilestredet 35 er nok at vi blir samlokalisert med resten av høgskolen.  For utviklingen av høgskolen som en enhet ville det på sikt ikke vært gunstig om vi som den eneste avdelingen skulle ligge for oss selv.  Jeg tror det vil vise seg at nye utdanningstilbud vil vokse frem som en følge av at vi alle kommer nær hverandre og blir bedre kjent med hverandre og hva vi holder på med.  Å få på seg hatt og frakk for å gå helt fra Vika til Bislett er en ekspedisjon. Å rusle over til felles kantine er noe annet. Studentene vil også få større glede av alle tilbudene man har på Bislett, noe vi har savnet.

- Samarbeidet med ØKS tror jeg skal gå fint selv om jeg ser helt klare kulturelle forskjeller som vi må vokse oss sammen på. Økonomi og ledelse er en vesentlig del av en ingeniørs hverdag, så faglig har vi berøringspunkter som kan utvikles, kanskje vi kan få til det som på fint heter synergieffekter.

- Sist, men ikke minst skal det bli fint å komme inn i lokaler som er tilpasset moderne pedagogiske metoder, sier Staff.

5000 studenter

Går alt etter planen vil rundt 3000 av høgskolens studenter i Pilestredet 35 komme i umiddelbar nærhet av de 2000 studentene som i dag er knyttet til de to avdelingene SU og EST som er i Pilestredet Park. Ved å utvide mot sentrum vil campus til Høgskolen i Oslo bli enda mer kompakt og få et nytt tyngdepunkt ved Pilestredet Park når Patalogibygningen trolig står ferdig i 2008/2009.

[Kari Aamli]

Leserkommentarer til artikkelen

Det er synd at man skal flytte ØKS enda lenger unna høgskolens sosiale sentrum i P52. Idag er det 2 minutter å gå, de nye lokalene blir over dobbelt så langt unna.

Dessverre ser det også ut til å være endel uheldige elementer med lokalene. Blant annet vil kantine og andre fellesrom få en uheldig beliggenhet i 3. etasje (som er svært uheldig for blant annet handikappede) i forhold til de foreløpige tegningene. Dessuten er romplan foreløpig svært rotete og lite helehtlig, foruten at det ser ut til å bli altfor få auditorier.

I tillegg er det ikke gode utearealer i P35, i motsetning til planene for Nye P56. P33 blir liggende i en trafikkmaskin.

Et anonymt innlegg er fjernet.

Jeg vet at mange fra avdeling ØKS er skuffet i dag over valget av P35, men for at det ikke skal oppstå misforståelser er studentkantine, info-torg og studentekontorer tegnet på bakkeplanen i 1.etasje. Læringssenteret og boksamling i 3.etasje. Bygningene skal være forskriftsmessig oppført og til rettlagt for funksjonshemmede studenter og tilsatte.

Jeg tror at jeg uttrykker meningen til mange her ved ØU når jeg uttrykker min skuffelse over valget av P 35. Planen som blei lagt fram for P 56 under møtet var mye mer spennende enn den rehabililterte forsikringsbygning vi nå skal flytte inn i.

En ting som ikke blei nevnt i noen av forslagene er et musikkrom som vi mister når vi flytter herfra. Hvor står det i planen for P 35?

Det blir spennende å komme nærmere campus og våre andre kollegaer på HiO, selv om det er noe vedmodig og forlate et bygg med over 100 år med tradisjoner og historie. Gleder meg til å begynne å arbeide i et bygg som er bedre tilrettelagt for dagens situasjon og behov.

Fører vedtak om flytting av ØKS og IU til Pilestredet 35 at ledelsen får lagt ”brikkene” slik de i utgangspunktet har ønsket det?

Vi trodde høringsfristen for HELE omrokkeringssaken var utsatt og at bindende vedtak skulle fattes først i januar når alle var hørt i saken. Siden to viktig ”brikker” nå er på plass, nemlig flytting av ØKS og IU til P35 og flytting av administrasjonen og EST til P46 legger vel dette sterke føringer for den videre prosessen.

For eksempel har P46 ikke lokaler som tilfredsstiller EST, noe som gjør det nødvendig for EST å ta i bruk gymsal i Elisabeth Lampes Hus (som både LU og HF også bruker/skal bruke)samt Dramalokalene til LU i Anna Sethne Hus , noe som igjen fører til at drama på ALU og FLU antagelig må samlokaliseres, noe som kan bety at FLU splittes og at Mensendick må ut av sine lokaler i Anna Sethnes Hus, noe som betyr…osv???
Hva med medbestemmelsen og informasjonsplikten i forhold til konsekvenser av vedtaket? Vi frykter nå at vi vil få svært liten påvirkning videre i denne saken. Med tanke på at faglig tilsatte har hatt minimal representasjon i arbeidsgruppen som har lagt fram forslaget om omrokkering, samtidig som virkningene av vedtak først og fremst får faglige konsekvenser, vil vi kommentere styredokumentet vedrørende omrokkering som var ”meldingssak” i går (70/2004). Vi forstår at det er svært vanskelig for enkeltrepresentanter å ha full oversikt over faglige konsekvenser i denne saken derfor ønsker vi samarbeid på tvers før viktige vedtak gjøres. Det er imidlertid ledelsens plikt sørge for at alle forhold og konsekvenser ved saken opplyses om.

I dette dokumentet klargjør Høgskoledirektøren en del premisser for de forslagene som har sirkulert om romsituasjonen på Frydenlund. Vi, tillitsvalgte på berørte avdelinger, vil igjen understreke det alvorlige og uheldige i at Romutvalg III ikke har faglige medlemmer fra avdelinger som blir berørt av planene, siden dette gjør at de faglige argumentene nødvendigvis må stå svakere i utvalgets arbeid. Vi er samtidig glade for at kravet om utsettelse ble imøtekommet, slik at alle – både faglig og administrativt ansatte – får muligheter til å vurdere alternative løsninger til de framlagte forslagene. Når vi likevel ser at viktige delvedtak gjøres som antagelig får konsekvenser for ”romkabelen” videre, blir vi i tvil om realitetene i høringsutsettelsen.

Videre kommentarer
1. På side 2 i notatet heter det at auditorier og undervisningsrom er ”forholdsvis dårlig utnyttet”, dvs. bare 60 – 70 % på dagtid. Vi er ikke sikre på hvor grundig fundert en slik påstand er. For det første: Er denne prosenten lav? Siden vi ikke har – og vel heller ikke kan få – et system der alle utdanninger planlegger sin undervisning samordnet i forhold til romsituasjonen, så vil vi ikke oppnå hundre prosent. Og tar en bort fredagen, som erfaringsmessig er en dårlig undervisningsdag, så blir andelen allerede mye høyere. Vi erfarer også at en del rom brukes uten at det blir registrert av sentralt administrativt personell, for eksempel til studentaktiviteter. Uansett: studenttallet øker stadig, og romkapasiteten er i pressperioder snarere for liten enn for stor.
2. Er det videre riktig, som det står på side 1 i notatet, at ”undervisningsoppleggene [har] endret seg” slik at det er ”blitt færre organiserte arbeidstimer for studentene” og mindre behov for visse spesialrom som er bygd for spesielle formål/utdanninger? I og med at kvalitetsreformen legger opp til økt oppfølging av studentene, kan vi vanskelig se at det blir færre organiserte arbeidstimer av det. Vi kan heller ikke, fra våre utdanningers ståsted, se at det skjer endring i form av mindre behov for spesialrom – selv om noen endringer av disse kan være på sin plass ettersom den teknologiske utviklingen går sin gang. For det tredje er det på det rene at studenttallet har økt og øker, også derfor kan det vanskelig totalt bli ”færre organiserte arbeidstimer”. En annen faktor er at studieåret er forlenget slik at undervisning og eksamen til dels skjer samtidig. Den fulle effekten av dette forholdet vil vi først merke rom-konsekvensene av i 2006.
3. Høgskoledirektøren peker på at flere arbeidsgrupper har vurdert bruken av lokaler på Frydenlund; eksisterer det tilgjengelige rapporter fra disse gruppene? Hvordan er de sammensatt, og hva har vært premissene? Videre slås det fast at store arealer avsatt til spesialrom som bare nyttes av en utdanning og som står ubrukt og avlåst. At de står avlåst når de ikke er i bruk, er HiOs politikk for å hindre tyveri av verdifullt utstyr. At spesialrom er nødvendige, men samtidig ikke kan være i bruk hele tiden, eksisterer det gode faglige argumenter for. Slik er det med læringslaboratorier: man er ikke i laboratoriet hele tiden. Men en kan vanskelig av den grunn slå sammen spesialrom for bibliotekarer, fysioterapeuter og førskolelærere! Vi oppfatter at høgskoledirektøren i svært liten grad ønsker å tilgodese profesjonsutdanningenes særegne behov når det gjelder spesialrom – for nettopp å ivareta HiOs uttrykte målsetning om fortsatt å være en profesjonshøgskole og ikke et halv-universitet. Det handler kort og godt om å ivareta vår styrke i å være yrkesforberedende, paret med god akademisk standard.
4. I tråd med det ovenstående, synes vi forslaget om å legge store arealer ut til døgnåpent datarom med internettkafé er dårlig romutnyttelse. Vil det ikke være fornuftigere å vurdere en mindre omfangsrik løsning for spesielt interesserte i tråd med det studielederne på LU sier? Er det ikke fornuftigere å ha døgnåpent i det bygget der det finnes securitasvakter og dermed større sikkerhet, om en nå skal ha det? En kartlegging av dette behovet blant studentene, er uansett viktig.
5. Avdeling JBI har uttalt seg mot å bruke 8. etasje som samlingssted for avdelingens administrasjon. Vi mener det vil være mer faglig forsvarlig og gunstig å tenke i retning av et ”forskerloft”, for stipendiater og andre med lengre forskningsøkter.
6. I argumentene framstår flere ganger formuleringer som ulemper for ”andre”, og at situasjonen ”for mange oppleves som lite hensiktsmessig” (begge side 4). Hvem er disse ’mange’ og ’andre’? Slike formuleringer kan lett tolkes som litt ulne forsøk på å sette avdelinger og utdanninger opp mot hverandre, og særlig når det ikke blir spesifisert hvem disse ’mange’ og ’andre’ er. Inntil videre er det dessverre nærliggende å tolke premissene for omrokeringsforslagene som ensidig økonomisk funderte – og det uten at HiO dokumenterer presserende grunner til å knipe inn på arealer som fra vårt ståsted oppfattes både som viktige å forsvare – og som til tider hardt presset.
7. Målet til romutvalg III har vært å samordne utdanningene, ikke splitte. Så vidt vi ser, vil samling av noen skje på bekostning av andre som blir splittet – og dessuten på bekostning av faglig verdifulle spesialrom og læringssentra. Dermed blir de gode intensjonene overskygget av faglig svekkelse.

Aslaug Andreassen Becher Tillitsvalgt Utdanningsforbundet/LU
Elisabeth Eide Tillitsvalgt NTL-JBI
Lise Fogstad Tillitsvalgt FF/HF
Hilde Lund Kordahl Tillitsvalgt NFF-HF
Gunhild Salvesen Tillitsvalgt, FF/JBI
Mette Vaagan Slåtten Tillitsvalgt FF/LU
Åshild Vethal LAMU/Utdanningsforbundet/EST

Avdeling ØKS var nokså delt i sitt syn på hvilke lokaler som er best. Uansett standpunkt i denne flyttesak blir nye lokaler betraktelig bedre enn de vi har idag. Logistikken i p35 bidrar til bedre forutsetninger for godt samarbeid mellom administrasjon og faglige. For eksterne besøkende blir det lettere å finne fram. I forhold til markedsføring av avdelingen vil vi være godt synlig i gatebildet. Spesielt økonomiutdanningen har vært opptatt av at vi skal markedsføre oss bedre, og her får vi det gratis ved at inngangen til ØKS (og IU) blir sett av både trikkepassasjerer og forbipasserende.

At vi kommer nærmere det nye tyngdepunktet i campus i Pilestredet park er heller ingen ulempe
.
La oss feire at ØKS i 2006 får gode lokaler! Etter flere års klager over Pilestredet 56 er det på tide at vi nå viser takknemlighet for at Høgskolen tar et viktig grep for å gi oss bedre lokaler.

At ny lokalisering i tillegg gir gode muligheter for bedre samarbeid med avdeling for ingeniørutdanning er et ekstra pluss. Ser fram til godt samboerskap med IU.

Ha en god helg!

Tenk hvor heldig vi er at det er noen som prøver og evner å se framover. sett fra drift-avd sitt ståsted synes vi at dette blir spennende, og kjempebra!

Alle kommer vi i nye og tidsriktige lokaler, uasett om det som nå ble p-35 eller ombygd p-56 som var det andre alterntivet.

Avgjørelsen måtte taes nå og den er er tatt, ønsket er at alle bruker sin energi positivt til det beste for alle.

Et gammelt ordtak sier: Se opp se fram, dette blir kjempebra.

God helg til alle.

Mvh Charles Ulriksen

Takk til dere som med iver og engasjement omfavner en beslutning som plasserer ØKS midt i et veikryss! Takk til dere som ikke lar dere affisere av folks behov for dagslys og uteareal. Hva skal vi med åpne vinduer og grøntarealer? I en urban forståelse av høgskolen er selvfølgelig dette sterkt oppskrytt. For hvem bryr seg om Bislett-bekken og grøntområdene rundt Lillebislett? Vi kan jo likevel bare være ute mellom april og oktober.

Takk til dere som ser høgskolen under ett, og evner å se framover! For framtidas akse er mellom Nasjonalteateret og Pilestredet Park. Alternativet P 56 med spennende arkitektoniske utforminger, som søkte å integrere utetorg, innetorg, kantiner og læringssenter, har selvfølgelig ikke noe med framtida å gjøre. Estetikken bør vel heller ikke tillegges for stor vekt i åra som kommer?

Takk til dere som så at kommunikasjonen mellom ØKS og Frydenlund blir langt lettere etter flyttinga. For selvfølgelig ville den bli vanskelig om vi skulle bevege oss langs et indre og trafikkskjerma område. Takk til dere som var bekymra for den uro som kunne følge av en utvidelse av Bislett gata (på baksida av P 56), og som forsto at støy og uro fra trafikken i Pilestredet var langt å foretrekke.

Takk, ikke minst, for at de ansatte ikke fikk for mye de skulle sagt! I en sak hvor sentrale momenter som arealutnyttelse og pris var temmelig likestilte, kunne balansen raskt blitt satt ut av spill om en skulle lytte til et markant flertall av ansatte på ØKS som gikk for P 56.

Med dette som bakteppe, kan vi glede oss til den kommende omrokkering av Frydenlundområdet.

I vennlighet,
Bennedichte C. Rappana Olsen
Sosialforsk, ØKS.

Går nå på IU, men kommer ikke ti å gå der når den flyttes, men syns likevel det er veldgi synd at avdelingen blir flyttet. Den gamle skolen, hvor i sommer flere gråhårede menn samlet seg i sommer for å feire at det var 50år siden de ble ferdig, er full av tradisjoner og minner, og bør tas vare på som det den er. I tillegg er det et veldig bra miljø på skolen, siden avdelingen ikke består av alt for mange elever.

Som rektor sa under en tale i forbindelse med juleavslutningen for høgskolestyret; vi har i dag tatt den største avgjørelsen i HiO's historie. Nå venter arbeidet.
Denne forflytningen er en stor opperasjon for hele HiO, og det ventes en stor satsning i planlegging av planarealer og romutnyttelse. IU representerer i dag en solid historie med velutviklede systemer både faglig og sosialt blant studentene. Den store frykten er om vi ikke greier å ta dette med oss videre til neste stopp. IU har også ikke ukjent store lokaliseringsproblemer sånn som situasjonen er i dag. Dagens læringsmiljø på avdelingen er ikke å hoppe i taket over, noe jeg tror de fleste er enig i. Lesemulighetene, grupperommene og tilhørigheten til HiO og manglende, og det har vist seg å være meget vanskelig å utbedre dette med de rammene vi må forholde oss til her nede i Vika. Ved å flytte til P35 får avdelingen topp moderne lokaler og et mye bedre læringsmiljø enn i dag. Men det forutsetter god planlegging og gode dialog mellom ansatte og studenter. Jeg håper ledelsen inviterer studentorganet på IU til bordene og tar med de synspunktene studentene har. Studentorganet på IU har utviklet seg i over 100 år, og representerer en bredde av interesseområder samt mye verdifull engasjement. Dette er en ressurs som må på banen.
Jeg tror på sikt at denne forflytningen vil være positiv for IU dersom alle er med å gjør en liten innsats.
At IU flytter er selvsagt vemodig, men tar vi med minnene fra Cort Adelersgate og de årene avdelingen har modnet på, opp til P35, vil vi merke mange fordeler som sakte men sikkert kommer frem fra vemodens skygge.

Til argumentet at P35 løsningen bringer oss nærmere administrasjon, vil jeg bare si at fysisk nærhet behøver ikke å bety økt innflytelse. Det er mange som mener at denne avgjørelsen ble tatt over hodet på oss. Og til Tore Vogts kommentar at vi kommer nærmere axisen ved Pilestredet Park er det meningen at hele skolen skal flytte ned dit? P56 er idag nærmere hoved campuset særlige med planene til arealet mellom P56 og P52

Som det går frem av referatet utgjorde de to faglige representantene i styret mindretallet som gikk inn for P56. Vi vil understreke at utredningen av alternativene var i seg selv balansert, og vi har forståelse for at andre mente at P35 var bedre.

Hva vårt standpunkt angår, forsøkte vi forut for styremøtet å få et bilde av hva de faglig ansatte på de to avdelingene mente. Vi kom til at det var et klart ønske på ØKS om å forbli i P56 (tross de ekstra besværlighetene dette ville medføre for de ansatte i byggeperioden), mens vi fikk et atskillig mer usikkert bilde av hva som var oppfatningene på IU. Vi merket oss også at FF gikk for P56. Vi kan forsikre om at styret ble gjort kjent med dette, og at flertallet var klar over at de gikk imot ønskene til de faglig tilsatte på ØKS.

Det vi har mindre forståelse for i denne saken, er saksbehandlingen på de to berørte avdelingene. Etter vårt syn er det uheldig at så viktige spørsmål avgjøres uten at avdelingenes høyeste organer – avdelingsstyrene – uttaler seg. Det synes i denne saken som om verken dekaner eller avdelingsdirektører har ansett dette som en sak som avdelingsstyret burde behandle. Tilsvarende gjelder høgskolen sentralt hvor verken rektor eller høgskoledirektør har påpekt dette så langt vi har kunnet bringe i erfaring. Vår oppfatning er at når vi har vedtatt en styringsordning hvor avdelingsstyret er avdelingens høyeste organ, så er det en plikt for avdelingens og høgskolens toppledere å sørge for at viktige saker behandles av disse organene. Hvis ikke, blir det utviklet en kultur hvor ledersjiktet føler seg berettiget til å avgjøre hvilke spørsmål som bør forelegges avdelingsstyret.

Med vennlig hilsen

Mons Oppedal

Si din mening!