Bildeteori

Emnet er et 15 studiepoengs kurs beregnet på grunn- og etter-/videreutdanning.

Fotojournalister som allerede har Bildeteori som en del av høgskolekandidatutdanninga, kan ikke ta denne modulen igjen som en del av bachelorgraden.

Mål

Studentene skal etablere en forståelse for de grunnleggende funksjonene i vårt visuelle persepsjonsapparat og ha innsikt i teori som angår bilder og bildekommunikasjon i media. Studentene skal lære seg å analysere mediebilder med et begrepsapparat som gir mening i en arbeidssituasjon.

Målgruppe

Fotojournalister og andre som arbeider med bilder i massemedia eller som er interessert i analyse av samtidsbilder.

Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse kreves.

Innhold

• Visuell persepsjon
• Bildeform og komposisjon
• Perspektiv
• Lys
• Kroppsspråk
• Kommunikasjonsteori
• Semiotikk
• Bilde, virkelighet og journalistikk

Organisering og arbeidsmåter

Kurset er inndelt i delemner som er organisert rundt samlinger med to skoledager i hver samling. Disse samlingene inneholder gruppeoppgaver og evalueringsoppgaver som hører med i arbeidskravene, og det blir også formidlet viktig erfaringskunnskap som ikke finnes i bokform. Derfor er det obligatorisk frammøte på samlingene. For å få en samling godkjent må studenten delta begge samlingsdager. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av kurset som helhet. Fravær må kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Delemnene er:

• Persepsjon og bildeform
• Kommunikasjonsteori og semiotikk. Bildeanalyse.
• Perspektiv, lys og kroppsspråk
• Bilde, virkelighet og journalistikk.

Hvert delemne innebærer:

• Lese pensum (angitt del) og annet stoff
• Levere delemneoppgave
• Vurdere andres delemneoppgaver
• Delta i 2 skoledager i hver samling (8 skoledager i hele kurset)
• Levere egenvurdering etter hver samling

En delemneoppgave har et omfang som tilsvarer om lag 25 timers arbeid. Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Frister oppgis i undervisningsplanen ved studiestart.

Studenter som ikke leverer til fristen får en annen oppgave innenfor samme tema. Denne oppgaven går inn i studentens mappe, men studenten har ikke krav på tilbakemelding, og oppgaven blir ikke behandlet på samling.

Vurdering

Alt levert skriftlig arbeid blir del av studentens mappe. Faglærer vurderer hvert delemne for seg. Vurderingsuttrykket er godkjent / ikke godkjent. Forutsetning for godkjent delemne er at alle oppgaver er levert, og at studenten har tatt del i todagerssamlingen.

Studenter med fire godkjente delemner kan avlegge eksamen. Studenter som mangler et fullført delemne, kan ta dette på nytt i et eventuelt seinere kurs og få mappevurdering på grunnlag av dette kurset.

Eksamen har form av ei tre dagers hjemmeoppgave som er knyttet mappa, og som trekker inn pensum. Eksamensoppgava kommer altså i tillegg til delemneoppgavene. Ekstern og intern sensor vurderer alle eksamensbesvarelsene. Sensur gis som bokstavkarakter med A som beste karakter og F som ikke bestått.