Krever bedre vilkår for tillitsvalgte

Karin-Elin Berg (Foto: Studentparlamentet)

Studentparlamentet og studentrådene skal nå gå i dialog med administrasjonene på hver avdeling for å se på hvordan man kan komme frem til gode løsninger for studentene som har tatt på seg studentpolitiske tillitsverv.

– Vi tror at dette er viktig, ikke bare på grunn av det signalet det gir om at HiO verdsetter den innsatsen studentene gjør, men også fordi vi håper det skal virke som en motivasjonsfaktor for at studenter skal velge å engasjere seg, sier leder i Studentparlamentet Karin-Elin Berg.

De siste årene har det vært store endringer både i utdannings-Norge generelt og på HiO spesielt. Berg mener endringene kan være noe av årsaken til at færre studenter velger å engasjere seg politisk.

– De tillitsvalgte har fått mye mer å jobbe med i forhold til for eksempel kvalitetssikring, samtidig som det kreves mer studiemessig etter at kvalitetsreformen ble innført. Det er økte krav på alle kanter, og studentene synes kanskje det blir for mye, sier hun.

Studiepoeng for verv

Studentparlamentet vedtok derfor at studenter bør kunne få studiepoeng for verv de har. Vedtaket som ble gjort sier imidlertid ikke noe konkret om hva slags løsninger det bør legges opp til.

– Nei, vi ser at forutsetningene på de ulike utdanningene er svært forskjellig, for eksempel med tanke på rammeplanstyrte studier og mer åpne programmer. Derfor er det viktig at hver enkelt avdeling finner en løsning som fungerer for dem. Her er det viktig at studentrådene blir tatt med i diskusjonene slik at det blir gode ordninger, forklarer Berg.

Hun er også opptatt av at hver avdeling må finne ut av hvilke verv som skal omfattes av slike ordninger.

– Det er veldig forskjellig fra avdeling til avdeling hva som ligger i hvert verv og hvor mye tid det tar, og dette må de tillitsvalgte diskutere nøye med sin avdelingsadministrasjon, mener hun. I tillegg til studiepoeng ønsker Studentparlamentet også at tillitsvalgte skal få andre fordeler.

Fordeler i praksis

Blant annet gjorde Forsamlingen et vedtak som sier at tillitsvalgte studenter bør ha en fordel når man skal fordele praksisplasser.

– Det vil ofte være mye møtevirksomhet når man sitter i et verv, og da er det selvfølgelig en fordel å ha en praksisplass som er nær HiO, slik at det går minst mulig tid bort til transport, forklarer Berg.  Hun understreker at dette selvfølgelig er like viktig med tanke på at man ikke skal gå glipp av viktig lærdom i praksis som at man ikke skal miste møter.

– Vi er jo helt klar over at praksis er en utrolig viktig del av studiene, og derfor mener vi også at dette bør tas hensyn til når man bestemmer hvilke studenter som skal få hvilke praksisplasser, sier hun.

I vedtaket som ble gjort, går det også frem at studenter må kunne forvente å gjøre annet arbeid som erstatning for den undervisningen eller praksisen de går glipp av.

– Ja, vi mener ikke det er urimelig at studenter i enkelte tilfeller må gjøre for eksempel en oppgave der de viser at de har den kunnskapen som er påkrevet. Imidlertid må det vurderes grundig i hvert enkelt tilfelle om dette er nødvendig, for det skal jo i utgangspunktet ikke være noen stor ekstrabyrde med å være tillitsvalgt, understreker hun.

God informasjon

Det er også svært viktig å få god informasjon ut til praksisstedene. Selv på avdelinger der det er gode løsninger for tillitsvalgte i dag, opplever studenter problemer fordi de ansvarlige på praksisstedet ikke godkjenner fraværet.

– Dette er for dårlig, og viser bare hvor viktig det er med god kommunikasjon mellom HiO og de stedene som tilbyr praksisplasser, sier Berg. Hun understreker at det også må være god informasjon internt på avdelingene.

– Det hjelper ikke at avdelingsledelsen er enig med studentrådene om en løsning hvis dette ikke blir videreformidlet nedover i systemet, sier hun. Det finnes flere eksempler på praksisveiledere som nekter å ta hensyn til studentpolitisk engasjement når studentene er ute i praksis.

Viktig for HiO

Lederen av Studentparlamentet regner med at det vil bli en god dialog på avdelingene om vedtakene som har blitt fattet.

– HiO er jo avhengig av engasjerte studenter for at ting skal fungere, og derfor er nok også avdelingene interessert i å finne gode løsninger som gjør det mulig for studentene å engasjere seg i og delta i det som skjer på høgskolen. Berg viser til at de som er i arbeid har mange rettigheter når det gjelder å engasjere seg politisk, og mener det ikke er noen grunn til at ikke det skal være tilsvarende regler for studenter som velger å delta i studentpolitikk.

– Vi mener at med de vedtakene som er fattet, så tar vi hensyn til at studentene er i en læringssituasjon og derfor ikke kan ha like store rettigheter som arbeidstakere til å få fritak fra undervisning og praksis. Likevel mener vi at det i størst mulig grad bør tilrettelegges for at studentene kan få tilbud om gode løsninger, avslutter hun.

[ Inger Marie Skinderhaug ]

Les mer

• Vedtakene fra forsamlingsmøtet

Leserkommentarer til artikkelen

Det er veldig bra at dette begynner å bli en diskusjon rundt på avdelingene. For å kunne få en kontinuitet i studentengasjementet på HiO er det en forutsetning at studentene kan motta en form for gasje. Det er veldig trist å se at gode studentengasjementer visner fordi det ikke er noen til å videreføre dem. Det er dessverre en realitet, og det legger også et lokk på utviklingspotensialet i arbeidet som studentene legger ned i sine engasjementer.

Motto: Bevar kjernen, og stimuler fremgang.

Som studieleder ved allmennlærerutdanningen ved LU har jeg utarbeidet en plan for et kompetanseutviklingsprogram for studentaktivister. I dette arbeidet har avdelingen samarbeidet aktivt med flere studentrådsrepresentanter. Fra avdelingens side har vi hele tida presisert at studiepoeng er noe en høgskole kan tildele til studenter som dokumenterer relevant fag kompetanse innen et kunnskapsfelt og ikke en uspesifisert kompensasjon som alle som påtar seg tillitsverv har rett til. Studentparlamentets nylige vedtak slik det er referert i oppslaget på HiO-veven tar ikke vare på den samme forståelsen. Hvis denne nye innfallsvinkelen blir stående som studentstandpunktet i denne saken, ødelegges etter min vurdering grunnlaget for at allmennlærerutdanninga kan gå videre med vedtak og iverksetting av vårt forslag.

Det forslaget vi har laget ved LU er ennå ikke behandlet i avdelingsstyret og er derfor ikke vedtatt. Avdelingen har utredet et kompetanseprogram vi foreslår gir grunnlag for tildeling av 5 studiepoeng til studenter som gjennomfører det på en tilfredsstillende måte. Programmet er lagt opp som et tilbud som er åpent bare for studenter som har påtatt seg arbeidskrevende tillitsverv ved avdelingen eller andre særskilte arbeidskrevende studentoppgaver. Kursprogrammet slik vi foreslår det består av en introduksjonsdel, arbeid i verv, innlevering av skriftlig arbeid, avsluttende diskusjon med utgangspunkt i deltakernes skriftlige arbeider.

Slik forslaget er utformet er det viktig at bare studenter som gjennomfører programmet og foreviser rimelige resultater vil kunne tildeles studiepoeng. Å bestå programmet er ikke noen rettighet for alle, men en mulighet for de som viser kunnskap og innsikt i tema som tas opp. Samtidig er det et viktig poeng for oss at temaene både er sentrale faglige områder knyttet til lærerutdanning og høgre utdanning og aktuelle kunnskapsområder vi regner med vil gjøre at mange vil gjøre en bedre og mer interessant jobb for de studentgruppene de gjør en innsats for. Derfor legger vi opp til at både aktuell kunnskapsoversikt og personlig erfaring og dyktighet inngår i den kompentanseutviklingen som programmet skal bidra til og gi en formell vurdering og verdsetting av. For å bestå kurset skal deltakere
• Vise tilfredsstillende oppmøte i arbeidet med sine verv og oppgaver.
• Vise tilfredsstillende deltakelse i alle deler av kursprogrammet.
• Vise tilfredsstillende skriftlig og muntlig kompetanse. I det skriftlige arbeidet en har levert inn og muntlig diskusjon om eget og andre studenters arbeid skal deltakerne
a: Vise kompetanse i allminnelig saklig og faglig framstilling, overveielse og diskusjon om aktuelle tema innen lærerutdanningsfeltet som berører viktige studentinteresser
b: Vise kjennskap til og gjøre bruk av noe relevant kunnskapsstoff om høgre utdanning, lærerutdanning og utdannings- og studentpolitikk
c: Vise oversikt over og kompetanse i bruk relevante dokumenter og annen informasjon om sektor og utdanning

Dersom studentparlamentet vil gjøre tildeling av studiepoeng til en uspesifisert kompensasjon for alle tillitsvalgte uavhengig av krav til kunnskap og kyndighet hos den enkelte undergraves grunnlaget for den type program som vi har utarbeidet forslag om. Det beklager jeg. Men om denne type rettighetstenking skal sette premisser for arbeidet på dette området, er det arbeidet jeg har vært med på ved avdeling for lærerutdanning mislykket allerede før vi har kunnet sette det i gang.

Harald Jarning
Førsteamanuensis i pedagogikk
Studieleder ved allmennlærerutdanninga

Det at de mest tidkrevende tillitsvervene blir kompensert med studiepoeng har vi god erfaring med på avd. IU. Studentstyret på avdelingen har syv tillitsverv, som har en periode på to semestre. Det er urnevalg i november, og vervperioden går fra 1. januar til 31. desember. Tillitsvervene krever mellom 2 og 5 timers jobb pr uke, avhengig av hva som skjer. Ved semesterstart kreves ekstra arbeid, for å få integrert de ferske studentene. Og gjennom året arrangeres sosiale hendelser som filmvisning, krokveld, klatretur eller Næringslivsdagen m.m. Alt dette av og for studentene, for å øke trivselen på avdelingen. Det at tillitsverv har faste oppgaver gjør at det blir arbeidet for et aktivt og godt studentmiljø. Jeg mener det er viktigere med konkret og målrettet arbeid enn å delta i et kompetanseutviklingsprogram. Så det at tillitsverv som bidrar positivt til miljøet på avdelingen godtgjøres med 5 studiepoeng er meget stimulerende. Administrasjonen har, via de tillitsvalgte, god oversikt over hva som skjer på ”gulvet”. Noe som gir unik innsikt i hvordan studentene opplever studiehverdagen. Jeg vil karakterisere ordningen vi har på avd. IU for vellykket, og oppfordrer administrasjonene rundt om på de andre avdelingene til å se mulighetene ved ordningen.

Skal studiepoengene være en "godtgjørelse for utført arbeid" eller et uttrykk for utviklet kompetanse?

Slik jeg ser det, er vi på ville veier hvis studiepoeng deles ut som en "godtgjørelse". Men det er ingen tvil om at arbeid som tillitsvalgt ofte gir kompetanse, og jeg er enig i at det bør kunne gi studiepoeng. Men på samme måte som ved andre studiepoeng, bør vi ha visse mekanismer for å vurdere den utviklede kompetansen. Jeg synes ordningen som Jarning skisserer, virker fornuftig i den sammenheng.

.....en attest i tillegg til poeng er heller ikke å forakte.

For det første er det fint at dette er en sak som synes å skape litt debatt. Studentparlamentet håper det vil være grunnlag for konstruktive diskusjoner også når studentrådene skal diskutere dette med avdelingsadministrasjonene.

Vi ønsker imidlertid å presisere at det i vedtaket ikke er tatt stilling til hvilke ordninger som skal innføres på hver enkelt avdeling. I sakspapiret er både ordningen på IU og den planlagte ordningen på LU nevnt, og det gis ikke uttrykk for hvilke av disse ordningene Studentparlamentet foretrekker. Tvert i mot ønsker vi at det er slike avgjørelser som skal tas på den enkelte avdeling i samråd med studentrådene, slik vi skjønner det har blitt gjort bl.a på LU.

Vi ser at det kan være uheldig at det i det ene punktet i vedtaket blir sagt at studiepoengene skal gis som kompensasjon for arbeidet som blir gjort. Med det mener vi at det kan være en gode for studentene som har engasjert seg å ha muligheten til å ta/få ekstra studiepoeng. Et eventuelt kurs eller andre elementer som fører til studiepoeng vil ikke bare være med å øke kompetansen til de engasjerte studentene, men det vil også være et tilbud de ”vanlige” studentene ikke har. Andre elementer kan være å skrive en rapport om de erfaringene man har gjort seg i løpet av året, eller å delta i diskusjonsgrupper der man setter fokus på viktige utdanningspolitiske spørsmål.

Studentparlamentets ønske med denne saken er å sette fokus på det arbeidet de tillitsvalgte gjør for studentene, for avdelingene og for HiO og hvordan man kan få flere studenter til å engasjere seg. At våre studentpolitikere samtidig blir dyktigere pga mer kursing enn hva vi kan gi dem, ser vi bare på som positivt. Eventuelle kurs bør likevel ikke bli så omfattende at studentene ikke rekker å ta dem ved siden av sine studier og sin ”samfunnstjeneste” for HiO - da er litt av poenget borte.

Det å kreve studiepoeng for å være aktiv i studentparlamentet og andre tillitsverv er å grave sin egen grav!

Studentparlamentet ønsker seg studiepoeng for innsats der, frivillige organisasjoner poeng for aktivitet i eget styre. Stadig vekk ser vi at frivillige organisasjoner kommer opp med kravet om anerkjennelse gjennom poeng for det arbeidet som legges ned, noe som er med på å undergrave hele poenget med frivillig arbeid - nettopp det at det er frivillig. Frivillig arbeid har en verdi i seg selv, i tillegg til at det er en verdi som blir lagt merke til av arbeidsgivere senere i livet. At studentparlamentet ønsker seg studiepoeng for sitt arbeid, minner om stortingspolitikere som vedtar pensjonskutt for Jørgen Hattemaker, men samtidig beholder og styrker sine egne pensjonsrettigheter.

Det er trist at SP ikke klarer å se at det er fokus på eget arbeid, verdien av det, og det at man tilegner seg selv kunnskap gjennom dette arbeidet som gjør frivillig arbeid interessant.

Klarer man ikke å trekke til seg mennesker pga. arbeidets innhold, så er det innholdet det er noe galt med, ikke frynsegodene. Det minner litt om når man skal verve medlemmer til fagforenning. Man legger ut om det solidariske med å være medlem, hjelp hvis man skulle havne i problemer, det politiske ståstedet osv. Når det ikke nytter så trekker man forsikringen opp av hatten, og voila så har man ett medlem – ett medlem som ikke forstår hvorfor det er politisk streik, et medlem som ikke forstår hvorfor man prioriterer yrker med lave lønninger fremover mellomledelse i lønnsforhandlinger – kort sagt et medlem som ikke står for det organisasjonen står for.

Det finnes ulike måter å styrke egen organisasjon på, metoden som SP legger opp til med belønning på en totalt annen arena enn arbeidet, er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Ønsker virkelig SP en forsamling bestående av CV-ryttere og poengsamlere?

Si din mening!