Orientering om uke 38

INNHOLD

Vi fortsetter med nyhetsjournalistikken. I denne fasen tar vi for oss lokaljournalistikk, og en grunnleggende innføring i offentlighetsloven.

I denne uka skal dere ut i vårt aller nærmeste kildemiljø, Høgskolen i Oslo. I uke 39 og særlig 40 skal dere så ”støvsuge” bydelene for å finne interessante nyheter.

Noen hevder at lokaljournalistikk, eller journalistikk i lokalmiljø, er kjedelig, snever, uvesentlig og perspektivløs. Nå kan all journalistikk, enten den er internasjonalt, nasjonalt eller lokal vinklet, tilfredsstille alle disse negative karakteristikkene. Elendig journalistikk er og blir elendig. Men må lokal nyhetsjournalistikk være slik? Er det ikke heller slik at den som ikke finner noe av interesse i bydelen Romsås eller Ullern – enten det nå dreier seg om mennesker, bestemte miljøer eller arkiver – heller ikke vil evne å spore opp noe av interesse i Moskva eller New York? Er ikke heller slik at menneskeskjebnene, historiene, sakene, de potensielle nyhetene, står i kø bare du er villig til å bruke sansene, følelsene og intellektet?

Dere skal altså snakke med folk. Dere skal aller helst finne mennesker som kan bære fram en historie, en nyhet. Å finne et slikt ”case” vil som oftest få lesere/lyttere og seere til å bli mer interesserte enn om vi presenterer en sak med tørre tall. Tallene kan – for all del – være svært viktige og avslørende. Men de må så å si blåses liv i dersom vi skal formidle dem på en forståelig og engasjerende måte.

Igjen handler dette om å være sultne på nyheter. Uten denne sulten blir det ingen god journalistikk, verken på Romsås eller i Kuala Lumpur.

Dere skal altså finne fram til folk, snakke med folk og lage god nyhetsjournalistikk med folk som det bærende elementet. Dere skal ut, ut, ut i felten. Telefon, Internett, databaser og ny kommunikasjonsteknologi er svært viktige verktøy i journalistikken. Men dersom verktøyene erstatter menneskene, går det bare en vei med nyhetsjournalistikken; nedover.

Når dette er sagt, skal vi som journalister lære oss til å beherske nettopp så mange og nyttige hjelpemidler. Vi skal dessuten bruke og kjempe for viktige rettigheter.  En slik rettighet og et slikt hjelpemiddel er offentlighetsloven. I denne uka og i uke 40 skal dere få en grundig innføring i denne loven, både om loven og hvordan den praktiseres lokalt og sentralt, og hvordan den bør praktiseres.  I dette semesteret skal dere begynne å ta i bruk journal- og arkivjakt som metode, da først og fremst i uke 40. Vi får riktignok svær begrenset tid til  dette. Men et sted må vi starte. I vårsemesteret kommer vi sterkere tilbake, og kommer da til å bruke mye tid på journaljakt i staten.

Vi skal altså sette oss inn i og begynne å bruke en lov som skal gi oss innsyn i offentlig forvaltning.

Vi vil understreke at en journalist bør kjenne offentlighetsloven godt og legge stort vekt på å beherske den. For hva gjør dere når dere når dere støter på små og store mørke rom, merket ”unntatt offentlig innsyn”? Gir loven politikere og byråkrater rett til å stenge dere ute fra innsyn – ikke minst i kritikkverdige forhold? Er det slik at de som forvalter loven, kan strekke loven som en bekvemmelig strikk – tilpasset de behovene de med makt og myndighet har?  Eller er det slik at loven kan gi journalister og folk flest, det Store Vi, innsyn i mørklagte forhold som angår oss alle?

Loven handler om innsyn og hemmelighet, og hvor grensene for innsyn og hemmelig går. Dette er i stor grad et skjønnsspørsmål.

Litt enkelt sagt, den journalisten som kjenner sine rettigheter til innsyn, vil over tid skaffe seg bedre muligheter til å skaffe fram gode nyheter og nyhetsreportasjer enn den journalisten som  ikke bryr seg om å sette seg inn i offentlighetsloven.

Hva ville vi si om en forsvarsadvokat som ikke kjenner straffeloven? Vi kan med god grunn stille det parallelle spørsmålet; hva ville vi si om en journalist som ikke kjenner offentlighetsloven?

 Hva vi skal? Først og fremst snakke med folk, og etter hvert lære oss å snakke med arkivene.

Førebuing til PFU-dagen

Fredag får vi ei orientering om PFU-systemet. Pressens Faglige Utvalg er pressas sjølvdømeordning. PFU er oppretta av Norsk Presseforbund for å overvake og fremje den etiske og faglege standard i norsk presse (trykt presse, radio og fjernsyn). Kjell Børringbo gjev ei innføring i korleis PFU-systemet fungerer. Innleiinga er ein viktig del  av førebuinga til PFU-dagen tysdag 27. september.

FORELESERNE

Yngve Benestad Hågvar er høgskolelektor ved Journalistutdanningen.

Kjell Børringbo arbeider i Norsk Presseforbund og er sekretær for PFU.

Arnsten Linstad har bl.a. vært reporter i NRK /Østlandsendingen, og er i dag vaktsjef i NRK/Tv-sporten.

Finn Sjue er førstelektor ved Journalistutdanningen.

OBLIGATORISKE OPPGAVER

Oppgave 7: Finn en nyhet ved HiO

Dette er en nyhetsartikkel, og en individuell oppgave. Vi bruker Høgskolen i Oslo som kildemiljø. Gjennomgang i grupper.

Oppgave 8: Nyhet fra bydel

Oppgave 8 gis mandag. Individuell. Nyhetsartikkel. Skal leveres og gjennomgås i uke 40.

PENSUM OG LESERÅD

Les Trine Østlyngen og Turid Øvrebøs Journalistikk, særlig kapitlene 6, 7 og 10.

Ellers bør dere allerede nå begynne å lese to bøker som egentlig er pensum i vårsemesteret:

Nils E. Øys lommebok Offentlighet i kommunene, og Finn Sjues Det finnes mørke rom i alle hus. Hemmelighold og innsyn i den norske stat (se i pensumlista hvilke utdrag som er pensum.) Denne boka handler primært om sentralforvaltningen. Journaljakt i staten blir et sentralt tema neste semester. Men boka behandler offentlighetsloven i stor bredde, og bør leses allerede nå.

KURSANSVARLIG

Finn Sjue og Knut Sogstad