Kursplan for Profesjonsteori: fortsettelseskurs med vekt på profesjoners samfunnsmessige rolle
Engelsk benevning: Advanced course in social theory and the study of professions.
Studiets navn: Doktorgradsprogram i profesjonsstudier (Doctoral programme in the study of professions).
Omfang i studiepoeng: 10.
Status: Godkjent i doktorgradsutvalget ved HiO.
Dato: 07.09.2006.
Målgruppe
Kurset er primært beregnet for doktorgradsstudenter, men er åpent også for andre interesserte. Det forutsettes at litteraturen for SPS mastermodul i profesjonsteori er kjent. Det vil bli tatt opp høgst 20 deltagere. Undervisningen skjer i hovedsak på norsk.
Kursansvarlige
Professor Harald Grimen, seniorforsker Anders Molander. Molander er samordnende.
Innhold
Kurset skal gi en fordypet forståelse av profesjoners samfunnsmessige rolle og av ulike samfunnsteoretiske tilnærminger til studiet av profesjoner. Det bygger videre på det obligatoriske kurset ”Profesjonsteori: introduksjonskurs”. Kurset tar opp profesjonalisering som et aspekt ved moderne samfunnsutvikling. Det legger særlig vekt ved makt, tillit og rasjonalitet i profesjonell yrkesutøvelse, og ved forholdet mellom profesjon, juss og demokrati. Kurset vil i denne sammenhengen tematisere såvel kjønnsdimensjonens betydning som det flerkulturelle samfunnets utfordringer til profesjonell yrkesutøvelse.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppeoppgaver og diskusjoner.
Vurdering
Deltagelse på kurset og godkjent gjennomføring av kursoppgaver (forutsetter at pensumlitteraturen er innstudert i forveien) gir fem (5) studiepoeng. For å få ti (10) studiepoeng må det i tillegg skrives et essay på 15 sider med dobbel linjeavstand. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at kurset er avsluttet.
Pensum
Bøker som må kjøpes:
Gutmann, A (red.), Multiculturalism. Examining the Politics of Recognition, Princeton, N.J.: Princeton University Press, 1994. Gutmanns introduksjon og artikler av Taylor, Habermas og Appiah. Finnes i svensk oversettelse.
Le Grand, J, Motivation, Agency and Public Policy, Oxford: Oxford University Press, 2003, s. 1-70.
Luhmann, N, Vertrauen, Stuttgart: UTB 2004 (4.oppl), 126 s. Finnes i engelsk, dansk og svensk oversettelse.
I kompendium:
Arrow, K. J, “Uncertainty and the Welfare Economics of Medical Care”, i American Economic Review, Vol. 53 (1963), s. 941-973
Beck, U. and Lau, C. “Second modernity as a research agenda: theoretical and empirical explorations in the ‘meta-change’ of modern society”, i British Journal of Sociology, Vol. 56 (2005), s. 525- 555
Brint, S. “Professionals and the ‘Knowledge Economy’: Rethinking the Theory of Postindustrial Society”, I Current Sociology, Vol. 49 (2001), s. 101-132.
Coleman, J. “Relations of trust”, in Foundations of Social Theory, s. 91-116.
Coleman, J. “Systems of Trust and their dynamic Properties”, in Foundations of Social Theory, s. 175-196.
Ellingsæter, A.L., Solheim, J, ”Makt – kjønn – arbeidsliv: teoretiske landskap”, i Ellingsæter/Solheim (red.), Den usynlie hånd. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2002, s. 13-76.
Elster, J. ”Lokal rettferdighet. Hvordan institusjoner fordeler knappe goder”, i Nytt Norsk Tidsskrift, 1990, nr. 7, s. 325-337.
Foucault, M. (1978). Voir, savoir. In Naissance de la clinique (chapter 7). Paris: PUF. (finnes i engelsk, dansk og svensk oversettelse).
Foucault, M. ”Governmentality”, i Burchell, G., Gordon, C. & Miller, P: The Foucault effect, Harvester Wheatsheaf, 1991, s. 87-104.
Fraser, N. ”Talking about Needs: Interpretive Contests as Political Conflicts in Welfare-State Societies” i Ethics, Vol 99 (1989; sv. overs. i Fraser, Den radikala fantasin, Göteborg: Daidalos, 2003).
Goldthorp, J. “On the service class, its formation and future”, in Classes and the division of labour: essays in honour of Ilya Neustadt, red. A. Giddens /G. MacKenzie. Cambridge: Cambridge University Press 1982. s. 162-185.
Goodin, R. E., ”Welfare, Rights and Discretion”, Oxford Journal of Legal Studies, vol. 6 (1986), No. 2, s. 232-261.
Habermas, J. ”Handlinger, talehandlinger, språklig formidlet interaksjon og livsverden”, i Habermas, Kraften i de bedre argumenter; utvalg og innledning ved Ragnvald Kalleberg. Oslo: Ad notam Gyldendal, 1999, s. 137- 172
Habermas, J. ”Handlingsrationalitetens aspekter”, i Habermas, Kommunikativt handlande. Texter om språk, rationalitet och samhälle redigerade av Anders Molander. Göteborg: Daidalos 1996 (Andra upplagan), s. 83-110.
Lipsky, M, “Toward a Theory of Street-Level Bureaucracy”, i Hawley, W and Lipsky, M (eds.), Theoretical Perspectives on Urban Politics, Englewood Cliffs, N.J: Prentice Hall, 1977, s. 196-213.
Rothstein, B, “Vad kan staten göra – en analysmodell”, kap. 5 i Vad bör staten göra?, SNS-förlag, 1994, s. 86-136.
Rouse, J. ”Power/Knowledge”, i Gary Gutting (ed): The Cambridge Companion to Foucault, Cambridge University Press, 1994, s. 92-114.
Sullivan, W. M, Work and Integrity, ch.5: “Reinventing Professionalism”, San Francisco 2005, s. 161-194
Weber, M. ”Types of Social Action”, i Economy and Society, Berkeley: University of California Press, 1978, vol. 1, s. 24-26.
Weber, M. ”Status Groups and Classes”, i Economy and Society, Berkeley: University of California Press, 1978, vol. 1, s. 302-307.
Weber, M. ”The Economic Relationships of Organized Groups”, i Economy and Society, Berkeley: University of California Press, 1978, vol. 1, s. 339-355.