Kursplan for Profesjonsteori: fortsettelseskurs med vekt på profesjonell utvikling.
Engelsk benevning: Professional theory: advanced course in professional development.
Studiets navn: Doktorgradsprogram i profesjonsstudier (Doctoral programme in the study of professions).
Omfang i studiepoeng: 10.
Status: Godkjent i doktorgradsutvalget ved HiO.
Dato: 07.09.2006.
Målgruppe
Kurset er primært beregnet for doktorgradsstudenter, men er åpent også for andre interesserte. Det forutsettes at litteraturen for SPS mastermodul i profesjonsteori er kjent. Det vil bli tatt opp høgst 20 deltagere. Undervisningen skjer i hovedsak på norsk.
Kursansvarlige
Professorene Harald Grimen, Per Nortvedt, Helge Rønnestad og Jens-Christian Smeby. Helge Rønnestad samordnende.
Innhold
Kurset fokuserer på møtet mellom den profesjonelle og klient/elev/pasient og på den profesjonelles utviklingsprosess gjennom livsløpet (profesjonell utvikling). Kursets omfatter følgende temaer: 1) utdanning og kvalifisering i et profesjonsperspektiv, styrker og svakheter ved ulike utdanningsmodeller i forhold til profesjonell kompetanse, identitet og autonomi; 2) kjennetegn ved læring og kvalifisering i utdanning og arbeidsliv, utfordringer i overgangen mellom de to kontekstene, profesjonelles motivasjon (commitment) og karriereutvikling; 3) perspektiver på den profesjonelle relasjonen innen de helsefaglige, utdanningsfaglige og sosialfaglige profesjonene; 3) profesjonell utvikling innen forskjellige profesjoner, med vekt på kunnskap generert gjennom empiriske studier. I alle disse temaområdene vil det bli lagt vekt på å inkludere og forstå kjønnete betydninger, for eksempel kjønnete profesjonsidentiteter, kjønnete relasjoner i profesjonelle møter og i den profesjonelle utviklingen.
Organisering og arbeidsmåter
Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger, gruppeoppgaver og diskusjoner.
Vurdering
Deltagelse på kurset og godkjent gjennomføring av kursoppgaver (forutsetter at pensumlitteraturen er innstudert i forveien) gir fem (5) studiepoeng. For å få ti (10) studiepoeng må det i tillegg skrives et essay på 15 sider med dobbel linjeavstand. Essayet skal leveres senest 2 måneder etter at kurset er avsluttet.
Pensum
Bøker
Finset, A. (2002). Den kliniske samtalen: En kilde til stress eller støtte?: Empiri om kommunikasjonens effekt i det kliniske intervjuet. I: Rønnestad, M. H. & von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet (s. 101-119). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19s).
Nerdrum, P. (2002). Om empati. I: Rønnestad, M. H. & von der Lippe (Red.). Det kliniske intervjuet (s. 74-93). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19s)
Orlinsky, D. E. & Rønnestad, M. H. (2005). How psychotherapists develop (kapittel 11 og 12). Washington, DC.; American Psychological Assocation. (31s)
Schön, D. A. (1987). Educating the reflective practitioner (pp. 3-43, kap. 1 og 2) San Francisco: Jossey-Bass. (41s)
Skovholt, T. M. (2000). The resilient practitioner: Burnout prevention and self-care strategies for counselors, therapists, teachers, and health professionals. Boston: Allyn and Bacon. Chapter 3, 4,5,6,7,9,10,11. (137s)
* I kompendium
*Baltes, P. B. & Smith J. (1990). Toward a psychology of wisdom and its ontogenesis. In: R. J. Sternberg (Red.). Wisdom. (pp. 87-120). New York: CambridgeUniversity Press. (33s)
*Bradshaw, A. (2000). Competence and British nursing: a view from history. Journal of Clinical Nursing, 9, 321-329.(9s)
*Barnett, R. A., Becher, R. A. & Cork, N. M. (1987). Models of professional preparation –
pharmacy, nursing and teacher-education. Studies in Higher Education, 12, 51-63. (13s)
*Burrage, M. (1993). From practice to school-based professional education: patterns of conflict accommodation in England, France, and the United States. I: S. Rothblatt & B. Wittrock (Eds.), The European and American university since 1800 (pp.142-187). Cambridge: CambridgeUniversity Press. (46s)
*Crompton, R. og Harris, F. (1998). Gender Relations and employment. The impact of occupations. Work, Employment and Society, 12, 297-315. (18s)
*Daley, B. J. (2001). Learning and professional practice: A study of four professions. Adult Education Quarterly, 52, 39-54. (16s)
*Dahle, R. (1992). Profesjonell berøring. Sosiologi idag, 4, 69-82. (13s)
*Eraut, M. (2000). Non-formal learning and tacit knowledge in professional work. British Journal of Educational Psychology, 70, 113-136.
*Eraut, M. (2004). Transfer of knowledge between education and workplace settings. In H. Rainbird, A. Fuller & A. Munro (Eds.), Workplace learning in context (pp. 201-221). London: Routledge.
*Evans, M.D. og Lauman,E.O. (1983). Professional Commitment: myth or reality? Social Stratification and Mobility, 2, 3-40. (38s).
*Gjerberg, E. ( 2001). Gender similarities in doctor’s preferences –and gender differences in final specializations. Social Science and Medicine, 54, 591-605. (14s).
*Guile, D. & M. Young (2002). Beyond the institution of apprenticeship: towards a social theory of learning as the production of knowledge. In: R. Harrison, F. Reeve, A. Hanson & J. Clarke (Eds.)Supporting lifelong learning. Vol. 1. Perspectives on learning (pp. 146-162). London: Routledge/Falmer. (17s)
*Hakim, C. (2002). Lifestyle Preferences as Determinants of Women’s Differentiated Labor Market Careers. Work and Ooccupations, 29, 428-459.(31s)
*Jennings, L., Goh, M.,Skovholt, T. M. Hanson, M., Banerjee-Stevens, D. (2003). Multiple factors in the development of the expert counselor and therapist. Journal of Career Development, 1, 59- 72. (14s)
*Jensen, K. & Lahn, L. (2005). The binding role of knowledge. An analysis of nursing students' knowledge ties, Journal of Education and Work, 18, 305-318. (14s)
*Kennedy, M. M. (1990). Choosing a goal for professional education. In: J. Sikula, T. J. Buttery & E. Guyton (Eds.): Handbook of Research on Teacher Education (pp. 813-825). New York: Simon & Schuster Macmillan. (13s)
*Norvedt, P. (2002). Profesjonell omsorg: Dyd eller ferdighet. I: K. Ruyter & A. J. Vetlesen (Red.). Omsorgens tvetydighet (s. 41-66). Oslo: Gyldendal Akademisk. (25s)
*Parsons, T. & Platt, G. M. (1973). The American university (pp. 225-266, kap. 5). CambridgeMassachusetts: HarvardUniversity Press. (42s)
*Richardson, V. & Placier, P. (2001). Teacher change. In: V. Richardson (Ed.). Handbook of Research on Teaching (4th. Edition) (pp. 905-914 & 921-939). Washington: American Educational Research Association. (28s)
*Rønnestad, M. H. & Skovholt, T. M. (1991). En modell for profesjonell utvikling og stagnasjon hos terapeuter og rådgivere. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 28, 555-567. (13s)
*Rønnestad, M. H. & Skovholt, T. M. (2003). The journey of the counselor and therapists: Research findings and perspectives on professional development. Journal of Career Development, 30, 5-44. (40s)
*Smith, R. (1983). Mobility in professional occupation –internal labor markets: stratifications, segmentation and vacancy chains. American Sociological Review, 48, 289-305.(16s)
*Tuomi-Gröhn, T. & Engström, Y. (2003). Conceptualising transfer: from standard notions to developmental perspectives. In: T. Tuomi-Gröhn & Y. Engeström. (Eds.): Between school and work: new perspectives on transfer and boundary-crossing (pp. 19-38). Amsterdam: Pergamon. (20s)
*Ulvik, O. S. (1999). Etikk, makt og kjønn i psykologers profesjonelle relasjoner. I: M. H. Rønnestad & S. Reichelt (Red.). Psykoterapiveiledning (s. 325-342). Oslo: Tano Aschehoug. (18s)
*van der Hulst, M. & Jansen, E. (2002). Effects of curriculum organisation on study progress in engineering studies, Higher Education, 43, 489-506. (18s)
Totalt 805