Høgskolen i Oslo
Høgskolen i Oslo
Fronter Les e-post med Webmail Læringssenteret Personer HiO-veven



Studietilbud Enheter Kontakt English Utskrift

Velkommen til HiO / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte nyheter / 2006 / 11 / HiO og samfunnet

HiO og samfunnet

I løpet av to dager i Drammen har HiOs lederne fått nye perspektiver på HiOs plass i samfunnet.
Drammen

Alle HiOs ledere har vært på den årlige lederkonferansen som i år ble avholdt i Drammen. (Foto: Erik Stewart)

Alle HiOs ledere har vært på den årlige lederkonferansen, som i år handlet om HiO og forholdet til samfunnet rundt oss. Her fikk de høre foredrag og muligheter til å delta i ordskifte om temaet.

– Forholdet til samfunnet er viktig for HiOs legitimitet, sa rektor Per Lilleengen. – En viktig oppgave for høgskolen er å møte samfunnet i samspill med yrkeslivet, internasjonalisering og det flerkulturelle. Samfunnet rundt oss vil også være mer delaktig i utviklingen av profesjonsstudiene våre.

Forskningsleder Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå minnet høgskolen på at arbeidskraft ville bli en knapp ressurs framover, samtidig blir både arbeidsmarkedet og studentmarkedet mer globalisert. – En endrebølge er under anmarsj, men samtidig kommer det også en utdanningsbølge med potensielle studenter etter de store barnekullene på slutten av 80-tallet, sa Cappelen. – Mange arbeidstakeree kommer fra utlandet og kan det være noe for høgskolen å tilby kveldsundervisning i norske kulturstudier for utenlandsk arbeidskraft?

Hvor har du studert?

– I kampen om studentene framover, tror jeg arbeidsgivere vil se mer og mer på hvor du har tatt utdanningen din, litt som de gjør i USA. Derfor blir det viktig å bygge HiO som merkevare, og ha gode medarbeidere. Folk må være stolte og si at jeg har fått min utdanning her, dette er et godt sted.

Cappelen mente HiO må satse på det som er hovedoppgaven – utdanning og anvendt forskning. – Det er viktig at næringslivet får de beste folkene. Høgskolen må være aktør i regionen ut fra hovedfunksjonen som er utdanning. Kanskje bør dere satse på en arbeidsdeling og spesialisering sammen med UiO, slik at Oslo og Norge fremstår som et godt sted å studere for utledninger.

Et arbeidsliv i omstilling

Tre representanter fortalte om forventninger fra yrkeslivet. Sykepleier Ylva Huseby fra Rikshospitalet viste fram en hektisk hverdag på hjertekirurgisk avdeling. Her blir pasientene eldre og eldre, sykere og sykere. Samtidig skal alle prosesser gå raskere med sykere pasienter, og liggetiden ved intensivavdelingen er halvert. – Det er denne hverdagen som venter HiOs sykepleierstudenter og ferdig utdannede sykepleiere, sa Huseby. – Derfor er det viktig at studentene er trenet i tverrfaglig samarbeid og kan prioritere i en hverdag med mange pasienter. Jeg skulle også ønske meg mer forskning ut fra hva pasientene erfarer.

Barne- og ungdomssjef i Sagene bydel Per Morten Johansen ga noen utviklingstrekk for barnehagene i bydelen. Med fri arbeidsflyt er det mange barn som slutter og begynner i barnehagen hele tiden. Man går fra små til store enheter, som for eksempel suksessen Sofies hage. Fedrene er mer på banen, og foreldrene forventer også at det skal skje læring i barnehagen.

– Derfor blir det viktig at førskolelærerne har fokus på eget lederskap og et bevisst forhold til dette og til egen kunnskap, sa Johansen. – De må være med å utforme framtidas barnehage. Til dette trengs flerfaglig samarbeid, kritisk sans til nye ideer som presenteres og oversetterkompetanse i forhold til disse, samtidig som det blir viktig med utviklingsprosjekter i samarbeid mellom læringsstedene og praksis.

HiO fraværende i samfunnsdebatten

– Vi hører for lite fra dere, dere må komme ut med kunnskapen deres, oppfordret redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten Aften. – Dere må bidra til mangfoldet i samfunnet og uviklingen av et flerkulturelt samfunn. Nøkkelen her er integrering gjennom utdanning og arbeid. Dere må rekruttere minoritetsungdom og hjelpe dem på veien til å få jobb etterpå. Og så må dere vise dere som et kompetansesenter på hva som fungerer når det gjelder integrering. Fortell om det. Kom ut med kunnskapen og erfaringen deres.

Haugsgjerd mente det var viktig å ikke fire på kvalitetskravene i utdanningen. Samtidig bør det utdannes for å svare på samfunnets behov. Hun ønsket at HiO kunne være med på å øke statusen til profesjonsjobbene, ved å være gode eksempler og delta i den offentlige debatten. – Dere må også utdanne folk som er innstilt på tverrfaglig samarbeid og omstilling. HiO utdanner kandidater til et arbeidsliv i rask endring og det må kandidatene være veldig oppmerksomme på, sa Haugsgjerd. – Når det gjelder journalistene dere utdanner, vil de komme til en flerkanalvirksomhet som blant annet forventer interaktivitet med leserne.

Miljøutfordringene

Skal vi danse med samfunnet, var spørsmålet som tre av dekanene hadde fått. Dekan Per Øystein Staff ved Avdeling for ingeniørutdanning var opptatt av hvordan HiO kan få flere jenter inn i ingeniørutdanningen, og at ingeniørutdanningen henter inn erfaringer fa arbeidslivet gjennom blant annet hovedprosjekter. – Når det gjelder forskning, blir de etiske kriteriene stadig viktigere, sa Staff. – Hvordan takler vi framtidas utfordringer når det gjelder energi og miljø. Med den økte oppvarmingen, må vi handle nå. Gjennom forskning må vi være med på å prøve å utvikle lavkarbonsamfunnet.

Verdikonflikter og etikk

Dekan Vigdis Granum ved Avdeling for sykepleierutdanning mente dilemmaene i framtida ville komme rundt verdikonflikter, etiske problemer, kompetanseprofil, personell profil og økonomiske utfordringer. – Studentene ønsker action, spenning og penger, og svært få vil arbeid i eldreomsorgen, sa Granum. – Samtidig blir pasientene sendt raskere hjem fra sykehus etter mer og mer dagkirurgi. Hva vil vektlegges mest framover når det gjelder de tre h-ene; hjerne, hender og hjerte? Det blir viktig å kjempe for det verdimessige og det etiske i utdanningen.

Partnerskapsmodeller

– HiO må gi profesjonskvalifisering og deretter tilby evig forbedring av denne, sa dekan Trine Grønn ved Avdeling for helsefag. – Målgruppen for arbeidet vårt er de som tar i mot studentene våre – arbeids- og næringslivet. Vi må finne fram til nye utdanningsmodeller og skru sammen utdanningene annerledes. Noe ansvar må gis til yrkesfeltet. HiO kan ikke ha ansvaret alene. Vi må få til partnerskapsmodeller. Vi må samarbeide og samfunnet må ønske å samarbeide med HiO. Samtidig mener jeg at vi forsker for lite på vårt eget mandat – utdanning.

Lek og eksperimentering

Tidligere allmennlærerstudent Lars Petter Kjos ønsket seg et HiO som ga rett kompetanse til rett tid og tilpasset seg krav og ønsker fra næringslivet. – HiO er yrkesrettet, men mot hvilke yrker? Og kan noen øke kravene man stiller til studentene, sa Kjos. – Samtidig vil jeg utfordre dere mer til lek og eksperimentering og mer tverrfaglighet. Hva med å tilby flere moduler som alle studenter kan delta i?

Osloregionens fem klynger

Leder Knut Halvorsen i Oslo Teknopol etterlyste HiO i arbeidet med å bygge nettverk i Oslo-regionen. – Vi skal bygge nettverk mellom kunnskapsinstitusjoner, store og små bedrifter og kunder, sa Halvorsen. – I Osloregionen ser vi for oss at dette nettverket kan skje gjennom fem klynger. Dette er innen det maritime, bioteknologi, IKT, energi/miljø og kultur/arkitektur. Vi samarbeider blant annet med UiO, UMB og Høgskolen i Vestfold, men HiO har ikke vært på banen.

Forventninger fra departementet

Statsekretær Per Botolf Maurseth fra Kunnskapsdepartementet bekreftet selvsagt at forventningene fra departementet er at det skal være samspill med yrkeslivet, næringslivet og regionale aktører.

– Dere har et samfunnsansvar med å reise debatter og delta i samfunnslivet, sa Mauseth. – Utdanningssystemet skal være en motor for innovasjon. Det er viktig at norsk utdanning produserer kandidater på høyt internasjonalt nivå. Samtidig skal man ta signaler fra lokalsamfunnet både når det gjelder forskning og arbeidskraft, og man må utdanne folk som er endringskompetente.

Maurseth poengterte viktigheten av å tilrettelegge for søkere med spesielle ønsker og behov, bryte med kjønnsdelingen, øke deltakelsen i internasjonalt samarbeid og sikre faglig robuste FoU-miljøer som kan delta i debattene.

Motor for hele landet

– HiO er spesiell fordi høgskolen er så stor, noe som gir stor handlefrihet og stor faglig spennvidde, sa statssekretæren. – Samtidig ligger dere i storbyen og det er viktig at dere fanger opp motsetningene i Oslo, som vi vet senere vil spre seg til resten av landet. Dermed har dere et stort faglig og utdanningspolitisk ansvar.

– Kunnskap er og skal være et fellesgode, og gratisprinsippet skal bestå. Høgskolene skal kombinere fag og profesjon, og idealet om likhet er ikke forlatt, selv om det er større vekt på faglig tyngde i dag enn tidligere, sa Maurseth.

Statssekretæren fikk selvsagt spørsmål om både mangel på rekrutteringsstipend og Patologibygg i utkast til budsjett for 2007. Han henviste her til et stramt budsjett. Samtidig sa han at nå kunne næringslivet skaffe seg dyktige stipendiater, og ingen bygg var blitt prioritert i budsjettet blant annet på grunn av mangel på arbeidskraft.

Årets ledersamling bød selvsagt også på god tid til meningsutveksling både i grupper og i plenum, og konferansens kulturelle påfyll var omvisning i Drammen teater og musikk av Det Betales med blant annet Bernt Michael Johansen fra AV-tjenesten. Gruppa framførte svingende Beatles-låter.

[Kari Aamli]


Si din mening!