Min forskerhverdag: Marit Slagsvold

Marit Slagsvold er ansatt som forsker, på deltid, i Gruppe for inkluderende velferd (GIV), ved Avdeling for samfunnsfag.

Hva slags FoU-prosjekt jobber du med nå?

– Jeg deltar i oppstarten av et nytt forsknings- og utviklingsprosjekt med den engelske tittelen ”Inclusion through social capital. An experiment of activation” som ledes av Ira Malmberg-Heimonen. I prosjektet skal vi utvikle, iverksette og evaluere effektene av et aktiveringstiltak for sosialhjelpsmottakere, rettet mot å styrke deres nettverksressurser. Prosjektet er inspirert av begrepet ”sosial kapital”, med en antakelse om at økt sosial kapital, dvs. større, mer sammensatte og støttende nettverk, i tillegg til økt tillit, vil ha positive effekter på sosialhjelpsmottakernes livssituasjon og deres muligheter til å komme i arbeid. Tiltaket vil bestå av flere deler, en nettverkskartlegging, et nettverksråd og en oppfølging – antakelig ved hjelp av frivillige. En viktig premiss i prosjektet er at deltakeren selv skal bestemme hvem hun/han vil ha med i nettverket, sier Slagsvold og utdyper:

– Prosjektet er en randomisert studie som skal gjennomføres i to kommuner over to år med flere oppfølgingstidspunkter. Hensikten er å måle effektene av tiltaket gjennom å sammenligne resultatet for to like grupper, en tilfeldig valgt deltakergruppe og en sammenligningsgruppe som mottar ordinære tiltak. Eventuelle variasjoner i resultat mellom de to gruppene blir da å regne som direkte effekter av tiltaket. Resultatet vil bli målt langs flere dimensjoner, blant annet livskvalitet, mestring, helse og deltakelse på arbeidsmarkedet.

Hva er fagfeltet ditt?

– Sosiologi. Jeg tok magistergraden i Arbeids- og organisasjonssosiologi og skrev om ”Nettverk og nyetablerere”, jobbet deretter med utvikling av barnevernet i Barne- og familiedepartementet, skrev bok om vennskap og de siste tre årene har jeg jobbet som forsker på GIV. En rød tråd i mitt arbeid har vært relasjoner, nettverk og nå et beslektet begrep, sosial kapital. Jeg er opptatt av forbindelsen mellom individ og samfunn, hva den består i, hvordan den er i forandring og hva som kan styrke, eventuelt svekke den. 

Har du et faglig forbilde?

– Nei, jeg har ikke ett bestemt faglig forbilde, men blir inspirert av bidrag fra ulike fagdisipliner. Jeg har i en tid vært fascinert av Robert Putnam og hans bok ”Bowling alone”. Den er en imponerende empirisk studie som viser hvordan sivilsamfunnet i USA er truet, og hvordan amerikanere er stadig mindre sosialt aktive. Derav tittelen ”Bowling alone”, som en skummel fremtidsutsikt. Ellers blir jeg inspirert av medarbeidere og medmennesker jeg møter, litt avhengig av hva jeg har behov for der og da. En dag kan det være disiplinen eller det faglige fokuset til kollegaen borte i gangen, en annen dag kan det være varmen og tilstedeværelsen til kollegaen som sitter lenge ved lunsjbordet, og inkluderer hele bordet i en hyggelig samtale. Jeg liker det som utvider og utvikler meg både som fagperson og menneske, og kommer på at jeg tidlig i sosiologi studiene var fascinert av sosiolog Stein Bråten. – For meg var han en god blanding av et engasjert fagmenneske og en søkende uavhengig sjel med sans for det kunstneriske, det likte jeg. Han har forsket mye på kommunikasjon og samspill blant annet på babyer og babyatferd og hevder på bakgrunn av sin forskning, at mennesket er født med en evne til å leve seg inn i andre og ta hensyn. Det er spennende! Ellers likte jeg å lese Emile Durkheim, hans sosiologi er en lære om samholdet mellom mennesker.

– Jeg blir inspirert av medarbeidere og medmennesker jeg møter, sier forsker Marit Slagsvold. (Foto: Hege Fagerheim)

Hva er ditt viktigste funn?

– Ja, foreløpig har vi jo ingen funn. Men vi samler mange småfunn og viktige innsikter underveis. Som en del av prosjektet er vi i ferd med å gjennomføre en systematisk litteraturgjennomgang der vi får kunnskap om liknende studier internasjonalt. Så langt ser det ikke ut til at det har vært gjennomført noe studie som vårt. Ellers har vi i kontakt med praksisfeltet fått økt kunnskap om behovet for tiltak som ikke er ensidig individuelt orienterte, dvs. som kan nyttiggjøre seg de ressursene som ligger i den enkelte sosialhjelpsmottakers sosiale nettverk, omgivelser og nærmiljø.

Hva er best med å forske eller drive utviklingsarbeid?

– Å få anledning til å fordype meg i noe interessant og viktig, først og fremst med tanke på å bidra til at mennesker som sliter med problemer kan få det bedre. Ellers liker jeg å jobbe utforskende sammen med andre: spørre, lure, undre, endre. Jeg trives med et arbeid der jeg ikke skal komme med egne svar, men bestrebe meg på – innenfor rammen av det mulige, på best mulig måte og med størst mulig respekt – å fange opp og formidle de erfaringer, opplevelser og synspunkter, som feltet og intervjupersonene rapporterer om. Dette er ikke enkelt - men viktig, og gir meg mulighet til utfordre og utvikle meg som en del av forskningsprosessen.

Og det verste?

– Å ferdigstille skriftlige bidrag i tide og vurdere når de er gode nok. Ellers er det utfordrende å velge - og å velge det riktige, være sikker på hva man er ute etter, sikre at man får det og at det man finner stemmer med virkeligheten. Et forskningsprosjekt innebærer mange valg og avgrensninger som alle påvirker resultatet, alt fra problemstilling, utforming av spørreskjema, utvalg, tolkninger, presentasjoner osv. I lys av det jeg sa om viktigheten av å formidle andre best mulig, er det fort gjort å føle usikkerhet og tvil knyttet til funnenes relevans og gyldighet. Tvil er en stor del av forskerhverdagen. Slik skal det vel være….eller?

Si din mening!