SPS-kronikk nr. 3 - 2007
På jakt etter sikkerhet?
Elaine Munthe, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, og førsteamanuensis II ved SPS.
Ønsket om å utvikle profesjonsutdanninger som kan bidra til god profesjonsutøvelse er en felles utfordring for alle profesjonsutdannere. Usikkerhet i profesjonsutøvelsen er et tema med relevans for flere utdanninger, men som har fått ulik oppmerksomhet. Et enkelt søk på begreper som usikkerhet og risiko gir flerfoldige treff på Google, men hvis en ser nøye på profesjoner som er representert i de treffene, er det økonomi og medisin som gir flest treff. Lærerutdanning gir langt færre treff, og det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor det er slik. Tar lærere færre beslutninger som er preget av usikkerhet? Er spørsmålet om hvordan skoler kan bidra til utvikling av kreativitet, inkludering eller demokrati mindre usikkert enn medisinsk diagnostisering eller økonomisk planlegging? Eller er det slik at utdanningssektoren i mindre grad har tatt usikkerhet knyttet til egen aktivitet innover seg?
John Dewey Society (AERA)
Disse spørsmålene ble drøftet på et symposium arrangert av John Dewey Society innen den amerikanske forskerorganisasjonen AERA for en tid tilbake. Professor Peter Hlebowitsh satte fram et ønske om å gjøre skoler ”less harmfully certain”. Hans innlegg handlet ikke om læreres avgjørelser, men om politikeres avgjørelser. Temaet for symposiet var veier ut av utdanningskaoset, men Hlebowitsh var uenig i at det er et kaos. Tvert imot mente han at USA nå mer enn noen gang før er preget av ønsket om utdanningssikkerhet. Han viste til utviklingen av tester, av målbare outcomes, av ”No Child Left Behind” (NCLB) lovgiving, som han mente bidrar til å frata lærere deres profesjonelle utøvelse av et yrke. De gjør snarere lærerne til formidlere av sannheter som ikke skal vurderes kritisk, men som skal læres og deklameres. Han tolket disse reformene som uttrykk for å fjerne usikkerhet i skolen.
Opplevelse av usikkerhet og ønske om kontroll
USA har gått langt under Bush administrasjonen i å forsøke å få kontroll over skoler gjennom innføring av standarder, tester, og resultatbaserte tildelinger. Rigiditet og regler er noe som gjerne innføres når det er usikkerhet – det er en måte å oppleve kontroll på. Men hva slags læring og utvikling vil slike systemer fremme? Professor David Berliner hevdet på konferansen at ”the experimentalist paradigm has lost its way” i USA. Med dette mente han at utdanning ikke utvikles ved å stille spørsmål, studere, forsøke og studere igjen, men at det settes klare mål og det er kun måloppnåelse som vurderes. Det er sikkerhet framfor forskningens og profesjonsutøveres profesjonelle holdning til usikkerhet som gjelder.
Betydningen av å studere klasserommene
Professor Stephen Raudenbush var årets mottaker av AERAs pris for ”distinguished contribution to education research”. Han vektla i sin forelesning betydningen av at forskere studerer undervisning og det som foregår i klasserommene for i det hele tatt å kunne vite noe om hvordan det er mulig å reformere. Raudenbush viste til økonomisk forskning som gjerne stiller spørsmål ved om økonomiske ressurser har betydning for elevers læring. Problemet med denne forskningen er at det som foregår i klasserommene stort sett forblir ”sorte bokser”. Han og hans kolleger har arbeidet med å endre fokus fra dette ”økonomiske regimet” til et ”instructional regime”. Perspektivet der er at det er det som foregår i klasserommene som kan si oss noe om hva som har betydning for elevers læring fordi det tross alt er der ressursene blir brukt. ”All reforms can work only if we know what to do in classrooms,” sa han. Det nytter fint lite å sette nye mål om kunnskap eller handlinger hvis vi ikke vet hva som skal til i klasserommene for å nå disse målene.
På nasjonalt nivå kan man oppleve redusert usikkerhet ved innføring av nye regler eller reformer. I tillegg gir man uttrykk for at noe blir gjort. På lokalt nivå kan imidlertid lærerne oppleve økt usikkerhet knyttet til hvordan en skal arbeide med målene som er satt og hvordan disse skal tilpasses i mange forskjellige kontekster med varierende ressurser. Flere eksempler fra USA kan tyde på at denne formen for usikkerhet fører til rigiditet på lærernivå og at lærere blir beskyldt for å ”teach to the test” og faktisk for å jukse på resultater.
The instructional regime
En gjennomgangstone på årets AERA konferanse var at forskningen i større grad må inn i klasserommene. Det vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan økonomiske ressurser og lærerkompetanse samspiller og hvordan sentrale reformer implementeres i skolen. Det forutsetter ulike perspektiver, design og metoder for å studere kompleksitet, risiko og usikkerhet.