• Om HiO
• Aktuelt
• HiO-nytt
• HiO-kalenderen
• Ledige stillinger
• Debatt
• Markedsplassen
• HiO-nettbokhandel
• For studenter
• For tilsatte
• Forskning og utvi...

Mensendieckfysioterapeut og høgskolelektor Gro Killi Haugstad har i sin doktoravhandling systematisert data fra mange års prosjektarbeid, der hun har forsket på alternative behandlingsmåter for kvinner med store og uforklarlige underlivssmerter. (Foto: Erik Stewart)

Haugstads hypotese var at pasienter som får mensendieckbehandling i tillegg til gynekologi blir friskere enn en kontrollgruppe som bare får gynekologisk behandling.

En gruppe på 60 kvinner med underlivssmerter inngikk i Haugstads undersøkelse.

Studien bekreftet hypotesen og viste også at mensendieck somatokognitiv terapi forbedret motoriske ferdigheter og at de er vedvarende, og at ytterligere forbedring finner sted ni måneder etter endt terapi. Dette mener Haugstad kan skyldes læringseffekten som kommer av at pasientene får økt kroppsbevissthet mindre redsel for å bevege seg og bedret bevegelsesmønster og derved bedret sirkulasjon.

Alle ble bedre

– Av de som fikk mensendieckbehandling i tillegg til gynekologisk behandling ble alle signifikant bedre etter tre måneder. Særlig gjelder dette åndedrett, gange, balanse og bevegelse, forteller Haugstad. – I kontrollgruppen som bare fikk gynekologisk behandling var det ingen signifikant forbedring.

Det ble brukt en smerteskala fra 0-10. Før behandling hadde kvinnene et snitt på 6,1. I gruppen som fikk behandling gikk tallet, smerteopplevelsen ned til 3,2. I kontrollgruppen gikk snittet derimot bare ned étt poeng.

Etter en periode med behandling hadde kvinnene en behandlingspause på ett år før de ble kalt inn til kontroll etter ni måneder. Haugstad var særlig spent til hvordan tallene ville se ut for kvinnene etter denne perioden.

– Det viste seg at kvinnene var blitt enda bedre, selv om de ikke hadde hatt behandling på lang tid, sier Haugstad.

Smertene hadde gått ned til et snitt på 2,0, noe som Haugstad understreker er sjeldent å se i lignende forskning, men hun tror dette skyldes en læringseffekt.

I tillegg viste det seg at behandlingsgruppen fikk mindre angst og depresjon, og kunne vise til bedre mestringsevner enn kontrollgruppen.

Gjelder mange kvinner

Utgangspunktet for Haugstads forskning var at mange kvinner kontakter helsevesenet fordi de har store smerter i underlivet og bekkenregionen. Noen har så vondt at smertene blir invalidiserende, og statistikken viser at mørketallene er store.

– Mange kvinner tror at disse smertene er sjeldne og det er vanskelig å snakke om disse plagene med helsepersonell, sier Haugstad.

Hun forklarer at det er typisk for disse smertene at de ofte starter med konkrete hendelser som for eksempel en abort, nyrestein, blærekatarr eller nyrebekkenbetennelse. I etterkant av den medisinske behandlingen kan det skje at symptomene ikke forsvinner, noe som særlig kan skje hvis kvinnen til å begynne med befant seg i en sårbar periode rent mentalt. I løpet av noen år kan de kroniske smertene spre seg utover i kroppen og smerteterskelen senkes.

Initiert av Rikshospitalet

Prosjektet som ligger bak Haugstads doktoravhandling startet ved Rikshospitalets psykosomatiske avdeling. Der hadde de mange pasienter som var vanskelig å diagnostisere og ønsket derfor mer forskning på denne gruppen.

Nå håper hun at andre kan få bruk for forskningsresultatene. Behandlingsmetoden med somatokognitiv mensendiecktilnærming for kvinner med kroniske underlivssmerter blir allerede undervist på HiO på fysioterapeututdanningen, mensendiecklinjen.

[Erik Stewart]

Les mer

• Tar doktorgraden på skjult kvinnelidelse

Legg til i favoritter

Tips en venn