Dannelse i krise. Klassisk humanisme i møte med det moderne:

Harry Fett, Charles Kent og A.H. Winsnes 1918–33

Høgskolelektor Per Anders Aas, Avdeling for lærerutdanning, Allmennlærerutdanningen (KRL) disputerte 11. oktober. Sted: Universitetet i Oslo, auditorium I i Georg Sverdrups hus (Universitetetsbiblioteket).

Prøveforelesinger

Aas holdt sine to prøveforelesninger for graden doctor artium under Det teologiske fakultet:

Fredag 10.oktober:
over selvvalgt emne:
”Det gotiske i det moderne. Livsholdning, kultur og motkultur 1750–2000”

over oppgitt emne:
”Teologi og samfunn. Gi en oversikt over ”kulturprotestantismen” i tiden fra Schleiermacher til Harnack. Vis også med noen eksempler dens betydning i skandinavisk teologi”

Begge forelesningene ble holdt i auditorium U40 i Domus Theologica.

Disputas

Lørdag 11. oktober forsvarte Aas sin avhandling "Dannelse i krise. Klassisk humanisme i møte med det moderne: Harry Fett, Charles Kent og A.H. Winsnes 1918–33" for graden doctor artium under Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.

De ordinære opponenter var: Professor Bo Lindberg, Göteborgs universitet (førsteopponent), og professor Rune Slagstad, Institutt for samfunnsforskning (annenopponent). Professor Ingun Montgomery, Universitetet i Oslo, har vært koordinator for komiteen.

Vitenskapelig sammendrag

Dannelse i krise er en undersøkelse av modernitetskritiske strategier hos tre nyhumanister i norsk mellomkrigstid: kunsthistorikeren Harry Fett, forfatteren Charles Kent og idéhistorikeren A.H. Winsnes. Avhandlingen presenterer et omfattende og hittil lite belyst tekstmateriale, og prøver også å finne fruktbare tolkningsmodeller for denne kulturposisjonen.

Fett, Kent og Winsnes angriper – med basis i klassisk og nyere idealistisk filosofi – det de ser som avhumaniserende trekk i arven fra 1800-tallet: materialisme og positivisme, framfor alt en romantisk subjektivisme uten feste i allmenne verdier. De tre bidrar til å etablere "den annen front" i samtidsdebatten; med klassisk inspirerte dannelsesidealer som universalitet og objektivitet kommer de på kant både med en nasjonalistisk lærdomskultur og en subjektivistisk orientert livssynsdebatt.

Hva konstituerer så mer presist denne "andre" humanismen – som filosofisk verdisystem, som historieforståelse og som sosial/kulturell posisjon, og hva er dens potensial i møte med mellomkrigstidas anti-humanistiske strømninger?

For det første "en annen filosofi", dvs. en erkjennelsesteori som angriper positivistisk vitenskapstro og bl.a. bruker Kants differensiering i verdisfærer til å gi plass for religion og livsanskuelse; en etikk som stiller klassisk dyd og kantiansk plikt opp mot autentisitets- og velferdstenkning i arven fra Rousseau, og en estetikk som tilkjenner kunsten en avgjørende rolle i dannelsen av det menneskelige.

For det andre "en annen fortelling", der antikken, men også middelalderen og 1700-talls­klassisismen oppvurderes framfor tradisjonelt "humanistiske" epoker som renessansen og 1800-tallet. Det klassiske representerer det objektive, noe som bringer Fett, Kent og Winsnes i motsetning til den partikulære orienteringen i 1800-tallets historisme og psykologisme, men på linje med 1900-tallsfenomener som den dialektiske teologien.

For det tredje "en annen front", i opposisjon mot et fortolkningshegemoni som rommer både en politisk-akademisk lærdomskultur (radikalisme/nasjonsbygging) og et kulturradikalt/pietistisk hegemoni i livssynsdebatten.

For det fjerde et potensial i forhold til tidas totalitære trusler, en menneskeverd-tenkning som underbygger Fett, Kent og Winsnes' posisjon som anti-nazister på 1930-tallet.

Til slutt tar avhandlingen opp denne humanismens forhold til en kritikk som utover på 1900-tallet problematiserer det autonome subjekt, en kritikk som foregripes i tekstene og detoneres når Kent og Winsnes seinere vender seg til kristendommen.

Les mer

Pressemelding

For mer informasjon, kontakt: steinar.ims@teologi.uio.no eller tlf: 22 85 03 47