|
|
Førsteamanuensis Anbjørg Ohnstad –Prosjektbeskrivelse 12.02.2004
|
|
Over-ordnet tema
|
Usynlig eller selvlysende.
Identitetsutvikling og identitetsskapende prosesser hos lesbiske.
Dilemmaer og utfordringer i selvforståelsen hos marginaliserte.
|
|
Probl.
stilling
|
- Identitetsskapende prosesser. Hvordan skapes selvforståelse i samspill med betydningsfulle andre, og hvem er betydningsfulle for lesbiske? Forestillinger om mannlighet og kvinnelighet som utviklingsmessige betingelser for identitetsutformingen hos lesbiske.
- Hvordan forstå seg selv gjennom den heteroseksuelle og homosseksuelle diskurs?
- Hvordan dekonstrueres skambelagte temaer og rekonstrueres nye historier som er viktige i kvinnen liv?
- Hvilke strategier utvikles for å forhandle og navigere i forh.til ulike samfunns-messige betingelser for homoseksualitet?
- Hvilke av de historiske diskursene preger kvinnenes historier?
|
|
Metode
|
Kvalitativ studie. 10 kvinner.
Systematisering av prosessnotater fra klinisk materiale.
Klinisk materiale suppleres med nye intervjuer.
Gruppeintervju med kvinner som ikke har gått i terapi.
|
|
Teor.persp.
|
Ulike teoretiske perspektiv.
- Sosialpsykologisk diskursanalyse som studerer konstituering av identitet i et makt- og kjønnsperspektiv.
- Faseteorier - fokus på den personlige og sosiale forhandlingsprosess - "coming out prosessen".
- Kommunikasjonsperspektiv med vekt på samspillprosesser.
|
|
Organisering
|
Prosjektet er organisert som et doktorgradsprosjekt og er tilknyttet UiO Psykologisk institutt, hvor jeg får min forskeropplæring.
Høgskolen i Oslo sentralt finansierer 50% av prosjektet og 25% finansieres av min Fou andel, 25% er undervisningsplikt knyttet til sosionomutdanningen.
|
|
|
Førsteamanuensis Anbjørg Ohnstad Prosjektskisse 12.02.2004
|
|
Over-ordnet tema
|
Lærebok i psykologi for helse- og sosialarbeidere
Et fellesprosjekt mellom lærere som underviser i psykologi på ulike høgskoler i helse og sosialfag – Høgskolen i Oslo, Diakonhjemmet, Volda og Bodø.
|
|
Prob.st.
|
Læreboka tar sikte på å presentere faget ut fra de ulike forfatternes faglige interesser og intensjonen var at den skal være annerledes enn den tradisjonelle læreboka.
Mine kapiteler er:
- En livslang utvikling.
- Om makt og avmakt
- Holdninger i et skeivt lys
|
Metode
|
Bruk av andre lærebøker, og erfaringer fra klinisk og pedagogisk arbeid.
|
|
Teoret.persp.
|
Formidling av de ulike teoriene i psykologien.
|
|
Organisering
|
Boka utgis på Cappelen Akademiske Forlag i løpet av dette eller neste studieår.
|
|
Førsteamanuensis Mons Oppedal Prosjektbeskrivelse 27.02 2004
|
|
Overordnet tema
|
Prosjektets tema er akutthjemlene i lov om barneverntjenester av 17.7.1992 nr. 100.
Prosjektet sikter mot en juridisk doktorgrad
|
|
Probl.
stilling
|
Avhandlingens problemstilling spør om hva som er gjeldende rett med hensyn til den materielle og prosessuelle regulering av akutthjemlene i barnevernloven, i hvilken grad gjeldende rett følges i praksis og om det er grunn eller behov for å foreta endringer i gjeldende rett. Denne problemstillingen inneholder tre delspørsmål av henholdsvis rettsdogmatisk, rettssosiologisk og rettspolitisk karakter:
- Den rettsdogmatiske delen vil bygge på vanlig juridisk metode. Mer konkret spør den om akutthjemlene i tillegg til å være inngrepshjemler også er plikthjemler. Både de materielle og prosessuelle vilkår for å fatte og opprettholde slike vedtak vil bli gjennomgått. I denne gjenomgangen vil det bli gått grundig inn på den europeiske menneskerettighetskonvensjon i tillegg til de nasjonale rettskilder.
- Den rettssosiologiske delen spør etter i hvilken grad bestemmelsene etterleves i praksis. Her benyttes tilgjengelig rettsosiologisk og annen forskningsbasert kunnskap. Det legges i den forbindelse stor vekt på en egen undersøkelse av disse vedtakene. I tillegg vil også annen kunnskap kunne bli trukket inn, som erfaringsbasert kunnskap, presseoppslag og lignende
- Den rettspolitiske delen spør om det er behov for endringer i reglene.
|
|
Metode
|
|
|
Teoret.persp.
|
I det praktiske rettsliv dominerer konfliktområdene mellom foreldre og barneverntjenesten. Analysen vil selvsagt gå inn på reguleringen av slike konflikter, men vil også legge betydelig vekt på å finne frem til og gi en rettspolitisk vurdering av rettsregler som gir barn rettigheter og innflytelse i slike saker.
|
|
Org.
|
Prosjektet følger doktorgradsprogrammet på juridisk fakultet, Universitetet i Oslo.
|
|
Førsteamanuensis Olav Hove Prosjektskisse 1. mars 2004
|
|
Overordnet tema
|
Kunnskapsstatus for komparativ sosialhjelpsforskning
|
|
Probl.
stilling
|
Hva er de mest sentrale forskningstemaene og problemstillingene på dette forskningsområdet? Hvilke datakilder, metoder og teoretiske tilnærminger anvendes? Hva er de mest interessante funn? Jeg vil også sammenfatte, sammenlikne og vurdere studiene samt diskutere relevansen av forskningen for norsk sosialpolitikk og for nasjonal og komparativ forskning på området.
|
|
Metode
|
Litteraturstudie. Bibliografier skrives med utgangspunkt i de viktigste studiene der tema, problemstillinger, datakilder og metode, teoretisk tilnærming og hovedfunn beskrives samt at relevansen av studien for norske forhold vurderes. I tillegg anvendes mange andre kilder uten at bibliografi skrives.
|
|
Teoret-Persp.
|
Forskningsfeltet deles inn i fire temaområdet: Typologi- og regimestudier, workfarestudier, dynamiske studier og andre studier. Teoretiske perspektiver innenfor hvert temaområder og i de ulike studiene diskuteres.
|
|
Org.
|
Prosjektet er tilknyttet GIV-prosjektet ”Kunnskapsstatus for utenlandsk og komparativ sosialhjelpsforskning” ledet av Ivar Lødemel. Jeg bruker mesteparten av min fou-andel på prosjektet.
|
|
|
Høgskolelektor Bjørn Riiser Prosjektskisse 11.02 2004
|
|
Over-ordnet tema
|
Forsøk med rådgivning og personlig utviklingsarbeid
Forsøksprosjekt med individuell rådgivning, gruppearbeid og kurs som tilbud til mennesker i en utfordrende livssituasjon med sikte på å øke livskvaliteten og forebygge psykiske og somatiske plager.
|
|
Probl.
stilling
|
Prosjektet bygger på en antakelse om at det i Oslo finnes mange voksne mennesker som ikke er (tungt) involvert i hjelpeapparatet, men som likevel befinner seg i utfordrende eller belastende livssituasjoner.
- Hvordan vil folk i slike situasjoner respondere på informasjon om et slikt tilbud? Hvordan og i hvilke kanaler bør et slikt tilbud annonseres?
- Hvilke problemområder og utviklings- eller lærebehov blir presentert av de som søker kontakt med et slikt alternativt tilbud ?
- Hvilke av arbeidsformene individuell rådgivning, gruppearbeid eller kurs ser ut til å bli foretrukket i samarbeidet om å dekke behov eller finne løsninger? (Det er også snakk om flere metoder og innfallsvinkler på hvert av disse tre nivåene.)
- Hvordan kan en kartlegge og beskrive erfaringer fra et slikt alternativt samarbeid for at både brukernes og medarbeidernes erfaringer skal bli tatt vare på som ny felles kunnskap ?
|
|
Metode
|
Kvantitative og kvalitative metoder.
Kartleggings- og problemløsingsmetoder fra sosialt arbeid.
Sosialt gruppearbeid, likemanns- og selvhjelpsgrupper.
Lærings- og utviklingsarbeid organisert som kurs.
|
|
Teoret. Persp.
|
Kommunikasjons- og interaksjonsperspektiv
Brukermedvirkningsperspektiv
Problemløsings-, lærings- og mestringsperspektiv
|
|
Org.
|
Midler til prosjektet er søkt gjennom Oslo kommunes bidrag til frivillig arbeid fra foreningen Seniorklubben. En del utdannede sosialarbeidere er interesserte i å delta med ulønnet arbeid noen timer i uka. Det er svært aktuelt å invitere med kolleger og studenter dersom søknaden ”går inn”.
Prosjektet vil legge stor vekt på opplæring og veiledning av medarbeidere. Det er det budsjettmidlene i hovedsak skal gå til.
|
|
Førsteamanuensis Olav Hove - Prosjektskisse 1. mars 2004
|
|
Over-Ordnet tema
|
Sosiale ytelser og stigma
|
|
Probl.
stilling
|
Dette arbeidet er et forsøk på å redegjøre for, drøfte og sammenlikne ulike teoretiske tilnærminger til stigma og til forholdet mellom stigma og sosiale ytelser. Jeg ønsker med andre ord å drøfte både generelle og sosialpolitisk orienterte tilnærminger til stigma.
|
|
Metode
|
Litteraturstudie. Min metode ellerframgangsmåte består i å først presentere hver tilnærming deskriptivt uten drøfting og vurdering. Dernest drøfter jeg den enkelte tilnærming kritisk. En kan kanskje si at jeg i drøftingene i noen grad dekonstruerer tilnærmingene. Jeg konstruerer imidlertid i liten grad nye tilnærminger.
Jeg anser de kritiske drøftingene som et av mine hovedbidrag i studien. Et annet og kanskje vel så viktig bidrag er sammenlikningene og forsøkene på å plassere og drøfte de ulike tilnærmingene i forhold til hverandre. I den sammenheng representerer de ulike teoretiske tilnærmingene en slags "empiri" for drøftingen. Disse sammenliknende drøftingene skal også utgjøre en rød tråd i arbeidet.
|
|
Teoret.
persp.
|
De teoretiske tilnærmingene som behandles er Erving Goffmans grunnleggende arbeid fra 1963, den britiske disiplinen ”social administration” representert ved Richard M. Titmuss og Robert Pinker samt ulike teoretiske, ideologiske og politiske tilnærminger – inkludert postmodernismen.
|
|
Org.
|
Arbeidet utgjør en del av min fou-andel.
|
|
Høgskolelektor Signe Sundt Rasmussen - Prosjektbeskrivelse 1.3.04
|
|
Over-Ordnet
tema
|
Sosionomers historie og faglige utvikling i Norge. Tidsperioden ca. 1948-1965
|
|
Probl.
stilling
|
Hva kan dagens sosionomer lære av gårsdagens kuratorer?
Hvilke ideologiske føringer var toneangivende i denne perioden og hvordan påvirket disse fagutviklingen?
Hvilke teoretisk grunnlag og handslingsforståelse hadde sosionomer i denne perioden?
|
|
Metode
|
Kvalitativ studie. Vi har allerede intervjuet 20 informanter som var aktive sosionomer i denne tidsperioden, og vi vil intervjue flere.
Litteraturstudier i offentlige dokumenter, norske og nordiske tidsskrifter, aktuelle lærebøker, dokumenter fra Sykehuskuratorenes arkiv.
|
|
Teoret.
persp.
|
Hermeneutisk og fenemonologisk perspektiv. Sosiologiske teorier, bl.a Bordieus samfunnsanalyse og sentrale begreper som f.eks habitus og symbolssk makt.
Vi vil også benytte Hannah Arendt, Zygmunt Bauman og Kari Martinsen .
|
|
Org.
|
Prosjektledere: Cand. Polit. Helga Johannesdottir, Cand polit Laila Granli Aamodt og Cand. Socion. Signe Sundt Rasmussen.
Veileder: Professor i samtidshistorie, Inger Bjørnhaug, Høgskolen i Lillehammer.
Vi har fått eksterne midler fra FO til å arbeide med prosjektet. Vi regner med å arbeide med prosjktet i flere år framover.
Fra FORSA har vi fått midler til å skrive hver vår artikkel for publisering i nordisk eller norsk tidsskrift. Dette skal skje i inneværende år.
Undertegnede har som arbeidstittel:
”Da ”casweork” kom til Norge. Hva er ”Social Casework? Hvordan ble ”Casework” formidlet og mottatt i Norge?
|
|
Høgskolelektor Mai Njå - 01.03.2004
|
|
Over-ordnet tema
|
Løft og narrativer i sosialt arbeid og endringsarbeid.
”Fra nederlag til trappetrinn”
|
|
Probl.
stilling
|
Hvordan kan ideer og prinsipper fra en løsningsfokusert tilnærming være til nytte for sosialarbeidere og klienter i en endringsprosess?
Hvordan kan ideer og prinsipper fra narrativ terapi være et bidrag for sosialarbeidere og klienter som har endringsarbeid som et felles prosjekt?
|
|
Metode
|
Anvendelse av referater fra undervisning og konsultasjon.
Intervjuer
|
|
Teoret.
Persp.
|
Løsningsfokusert tilnærming og samskaping.
Narrativ terapi, språk og mening.
Sosial konstruksjonisme.
|
|
Høgskolelektor Svein Alve - Prosjektskisse 26.02 2004
|
|
Over-ordnet
tema
|
Coping with Stressful Events in Community – Based on Adults with Spina Bifida
|
|
Probl.
stilling
|
Objective: Of major importance for adults living with spina bifida ( SB) is learning to cope effectively with stressful life situations and lifelong health problems. The general aim of this study was to investigate the psychological aspects of coping with stressful events in community- based adults with SB.
|
|
Metode
|
Material and methods: Fifty- seven Norwegian adults, 38 females and 19 males ( mean age 30.7 years) participated in a postal survey in 2002. In addition to a semi-structured assessment guide, the Hopkins Symptom Checklist ( HSCL), the Impact of Events Scale ( IES), Lazarus Revised Ways of Coping Checklist ( WCC-R), and the Cognitive Failures Questionnaire (CFS), were used. Medical factors including cognitive problems influencing everyday activities, presence of shunt, number of shunt revisions, pain, fatigue, and co-morbidity were also assessed with single-item variables. Mobility impairment was assessed on the basis of the adults’ response to an 11- item self- report questionnaire.
|
|
Teoret. persp.
|
During the past few decades, the improved possibilities of treatment including that of shunt treatment and revisions have increased the chances of adult survival for persons with spina bifida (SB).Present studies in persons with SB have focused largely on neurophysiological, cognitive and language problems associated with the disease. Few studies have looked at the emotional adjustment of these adults, although they are at a considerable risk for developing psychological distress.
Importantly, cognitive distress factors have longed been presumed to play a major role in the etiology, maintenance and treatment of clinical depression among non-cognitively disabled persons. A major obstacle in studying psychological distress in persons with cognitive disabilities has been the assumption that such individuals are not capable of experiencing affective disorders. Earlier reviews, however, have shown that persons with cognitive disabilities experience a full range of affective illnesses, although manifestations may differ depending upon the degree of cognitive impairment. Moreover, due to the fact that SB is a multi-disability, it could be assumed that psychological distress in adults is associated with medical factors such as progressive neurological impairments and secondary morbidities such as shunt dependence, pain, fatigue and reduced mobility and sensory problems.
|
|
Org.
|
Mitt bidrag er basert på FoU resurser i stilling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med M.H Kalfoss, Menighetssøsterhjemmet.
|
|
|
Høgskolelektor Svein Alve - Prosjektskisse 26.02 2004
|
|
Over-ordnet
tema
|
Poliklinisk gruppeterapi – en viktig behandling med tanke på tilbakeføring til arbeid.
Målsetningen med å arbeide i en gruppeterapeutisk ramme over lang tid er å stimulere til øket selvhevdelse, bedret mestring av ytre stress og redusert egen sårbarhet. I teorien vil dette føre til bedre sosial og arbeidsmessig fungering.
|
|
Probl.
stilling
|
Formålet med denne studien er å evaluere utbytte av langtids poliklinisk gruppeterapi. Vi ønsket å se nærmere på følgende områder: Endring i symptomer. Endring i mellommenneskelig overfølsomhet. Endring i arbeidsevne. Hvilke faktorer kan predikere godt behandlingsresultat?
|
|
Metode
|
Undersøkelsen baserer seg på 32 pasienter som har deltatt i gruppeterapi ved Modum bads nervesanatorium.
Følgende skjemaer ble fylt ut ved behandlingsstart, etter 1 års behandling, ved behandlingsslutt og ved 1 års etterundersøkelse: Symptom Checklist 90, (SCL-90) Inventory of Interpersonal Problems, IIP SAS (social adjustment scale).
For de fleste er det gjennomført et semi-strukturert intervju som sikrer en optimal diagnostikk, SCID
|
|
Teoret.
Persp.
|
Gruppeterapi foregår i et betydelig omfang i ulike sektorer av psykiatrien i Norge. Den omfattende kliniske virksomhet blir imidlertid kun i begrenset grad evaluert.
En interessant problemstilling er å forsøke å finne ut indikasjonsområdet for analytisk gruppeterapi. Når er det rimelig å velge en slik tilnærming? Overfor hvilke pasienter kan en slik behandling være spesielt virksom, sammenlignet med andre behandlingsformer? I den grad denne undersøkelsen kan vise til gode resultater for en gruppe pasienter med sammensatte problemer, med relativt lavt symptomnivå og høyt grad av mellommenneskelige problemer, kan dette kanskje være et viktig indikasjonsområde for langtids gruppeterapi?
|
|
Org.
|
Mitt bidrag er basert på FoU resurser i stilling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Per Anders Øien, Klinikksjef Modum Bads Nervesanatorium. Eva Berg, Diakonhjemmet sykehus AS. Egil Martinsen, Forskningsleder Modum Bads Nervesanatorium
|
|
Høgskolelektor Svein Alve - Prosjektskisse 26.02 2004
|
|
Over-Ordnet tema
|
Utikling av psykometriske instrumenter for måling av angst, depresjon, selvtillit hos ungdom.
|
|
Probl.
stilling
|
Validering og standardisering av disse måle instrumentene.
|
|
Metode
|
Måleinstumentene har vært prøvet ut overfor forskjellige grupper av eldre barn/ ungdom og voksne. I det videre validerings arbeidet med instrumentene vil de nå prøves ut overfor ungdom ved barnevernsinstitusjoner i samarbeid med Ver:5.05.97Statens barnevern og familievern Region Øst.
|
|
Teoret.
persp.
|
Det har lenge eksistert skjemaer for måling av psykososiale forhold og psykiske helse hos voksne. Disse er i økende grad tatt i bruk i kliniske virksomhet og i forskning. Det har imidlertid vært sparsomt med gode slike instrumenter for barn og ungdom. I det internasjonale fagfelt har slike instrumenter begynt å komme, men det er problematisk å ta slike instrumenter i bruk hvis de ikke er standardisert for norske forhold.
|
|
Organi-sering
|
Mitt bidrag er basert på FoU resurser i stilling. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Per Nerdrum.
|
|
|
Høgskolelektor Svein Alve - Prosjektskisse 26.02 2004
|
|
Over-Ordnet
tema
|
Social workers and social worker student’s perception of a single parent client: An experimental study exploring the social perception of gender
|
|
Probl.stilling
|
Exploring patterns of differential treatment and their implications for understanding how gender is constructed by social workers.
|
|
Metode
|
An exploratory experimental study carried out with practising social workers and social work students in Norway. Each respondent was presented with a case history of a single unemployed parent experiencing a number of problems. After reading the case history, the respondents were asked to answer a series of questions aimed at eliciting perceptions of the client’s needs and problems, and how social work skills and interventions could be used to help the client out of these difficulties. About fifty per cent of the respondents were provided with a case history describing the client as a woman, while the remaining respondents were provided with a case history describing the client as a man. In all other respects, the case histories were identical. Statistical analyses of responses will give information about whether the gender of the client affected the perception of the client’s needs and the social work interventions that were chosen.
|
|
Teoretiske
perspektiver
|
In face to face interaction Gender is most often experienced as a very salient variable. Various research findings reveal gender differences. Several research studies also confirm that gender has an important influence on social perception and call forth dissimilar patterns of expectations and actions.
But only a very limited number of research studies have been undertaken to explore how the client’s gender influences the social workers perceptions of the problems of the client. Furthermore, little is taught in social work educational programs about differential treatments and perceptions of clients related to gender.
|
|
Org.
|
Arbeidet med dette prosjektet er basert på FoU resurser i stilling. Paul Thyness har også bidratt til utviklingen og den praktiske gjennomføringen av dette prosjektet.
|
|
|
Førsteamanuensis Paul Thyness
|
|
Tema
|
1 Forfatter for temanummer Nordisk Sosialt Arbeid
2 Lage et kompendium for studenter som skal ha praksis i utlandet.
3 Forsøke å etablere nye praksisteder i utlandet
4 Fullføre boken: Boligsosialt arbeid
|
|
Høgskolelektor Karin Haarberg Aas
|
|
Over-ord.
tema
|
Sosionom(student)ers opplevelse av ferdighetslæringens betydning for egen kompetanseutvikling
|
|
Probl.
stilling
|
Prosjektet søker å gi svar på studentenes opplevelse av ferdighetslæringens betydning for egen kompetanseutvikling.
Hva er det ved denne undervisningsformen som oppleves som nyttig – evt. ikke så nyttig ? Hvilke forhold ved undervisningen fremmer økt (selv)bevissthet og økt evne til dialog og refleksjon ?
Hvordan vurderer studentene sin egen kompetanse etter T1:gjennomført undervisning – T2: etter praksis og T3: etter ett år i arbeid.
Og – hvordan vurderer de undervisningens betydning for egen kompetanseutviklingen.
|
|
Metode
|
Kvantitativ og kvalitativ studie.
Alle studenter som gjennomførte ferdighetslæring våren 2002 er blitt bedt om å besvare et spørreskjema med skaleringsspørsmål og åpne spørsmål- T1.
Bearbeiding av spørreskjemaet vil danne utgangspunkt for en videre oppfølging av 6-7 sosionom(student)er etter at de har ”praktisert” sine ferdigheter i 2.gangs-praksis – T2 og etter ca. ett år i arbeidslivet – T3.
Oppfølgingen av de 6-7 sosionom(student)er vil bli gjort ved hjelp av dybdeintervjuer og fokusintervjuer.
|
|
Teoret.
persp.
|
Prosjektet vil i sin helhet trekke veksler på ulike teoretiske bidrag. Utgangspunktet vil være den teori studentene selv har brukt under sin utdanning .
De senere år er det presentert en rekke forskningsresultater som alle fremhever relasjonens betydning for at hjelpearbeidet skal oppleves nyttig for mottaker. Teorier vedr. relasjonskompetanse og kompetanseutvikling vil stå sentralt. Så også vitenskapsteoretiske perspektiver.
|
|
|
Høgskolelektor Sigrun Hoel
|
|
Tittel/ tema
|
1. Utredning av økonomisk sosialhjelp i et menneskerettsperspektiv.
2 . Den problematiske taushetsplikten.
3. Folketrygdlovens krav til behandling og rehabilitering – hvordan blir kravene praktisert.
|
|
Kort
sammendrag
|
Ad. 1 Den europeiske menneskerettighetskonvensjon forbyr tvangsarbeid med visse unntak. Det samme gjør en rekke andre konvensjoner vi er bundet av.
Ett av de spørsmål jeg vil utrede er i hvilken grad arbeid for sosialhjelp kan sies å være tvangsarbeid i menneskerettslig forstand. Selvstendig prosjekt
Ad 2 Studiet i bomiljøarbeid er relativt nytt og jeg har vært foreleser på studiet med temaet taushetsplikt og bomiljø. Mine forelesninger skal omarbeides tl å bli en artikkel. Samarbeidsprosjekt – med P- Thyness
Ad 3 – se nedenfor
|
|
Publiseringsmål – hvordan osv.
|
1. Art. om økonomisk sosialhjelp i et menneskerettsperspektiv – her må jeg bare ha tid og ro til å gjøre den ferdig – den er nesten ferdig
2. Den er ferdig – forlaget har nå fått alle bidrag og boka ventes å bli ferdig om 3 måneder.
3. Jeg har lyst til å gjøre en selvstendig trygderettslig studie/analyse og har begynt å studere hvordan dette kan gjøres. Jeg ble veldig opptatt av det justisminister Dørum sa om at vi har altfor liten kunnskap om hvordan lover virker. For 25 år siden ( da jeg arbeidet som juridisk konsulent i Trygderetten ) hjalp jeg Tove Stang Dahl med hennes undersøkelse av praktiseringen av reglene om forhøyet hjelpestønad. Jeg kunne legge opp en om ikke tilsvarende undersøkelse – så en lignede undersøkelse av anker til trygderetten over urimelige krav til behandling/rehabilitering. Det som er fordelen med undersøke trygderettens kjennelser er at jeg kjenner saksområdene og trygderetten fra gammelt av og kjenner my av dagens praksis – i alle fall alt som er publisert. Jeg tror også at man her kunne finne stoff som er av interesse for praktikere påtrygdekontor/sosialkontor/Aetat.
|
|
|
Forsker May-Britt Solem
|
|
Over-ordnet tema
|
Sammenhengen mellom foreldres opplevelse av mestring i eget liv, opplevelse av stress/kontroll i foreldrerollen og de mestringsstrategier de bruker for å hjelpe barnet. Eksplorere forskjeller/likheter i mestringsopplevelse/kontekstualisere narrativene.
|
|
Probl.
stilling
|
I hvilken grad er NVOS (Nijmegen spørreskjema om å være foreldre) valid mht. å diskriminere klinisk gruppe fra sammenlikningsgruppe?
Er det forskjeller mellom klinisk gruppe og sammenlikningsgruppe mht mønstre i foreldres skårer?
I hvilken grad er foreldres mestringsopplevelser og mestringsstrategier en funksjon av barnets symptombelastning og foreldes egne ressurser?
|
|
Metode
|
Kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Utvalg: Foreldre til gutter 6-12 år fra Sogn Senter for barne- og ungdomspsykiatri, Nydalen BUP, Furuset BUP, Asker og Bærum BUP og Follo BUP. Sammenlikningsgruppa rekr. fra barneskoler.
Selvrapporteringsskjemaer som foreldre fyller ut.
Klinisk vurdering av relasjonell fungering i familien, mestring og psykososial fungering av barnet.
Kvalitative livsformsintervju hvis hensikt er å kartlegge og forstå alle typer overveielser og tilretteleggelser foreldre gjør for å styrke resilience hos barna sine som har problemer i hverdagen.
|
|
Teoret. persp.
|
Sosiokulturelt og sosialkonstruktivistisk perspektiv.
|
|
|
Høgskolelektor Monica Kjørstad
|
|
Over-ordnet tema
|
Utfordringer og etiske dilemmaer for sosialarbeiderrollen ved iverksettingen av arbeidslinjen i norsk sosialpolitikk. Sosialt arbeid som diskursiv praksis.
|
|
Probl.
stilling
|
- Hvordan kan det sosiale arbeidet med iverksettingen av arbeidslinjen medvirke til henholdsvis inkludering / ekskludering (marginalisering)?
- Er det noen etiske dilemmaer som fremtrer sterkere enn andre i praktiseringen av arbeidslinjen? Hvilke utfordringer og dilemmaer rommer sosialarbeidernes etiske posisjon?
- I hvilken grad er det rom for faglig-etiske overveielser og tvil i sosialarbeidernes praksis – hvor stort er deres handlingsrom?
- Hvordan opplever sosialarbeiderne iverksettingen av den offentlige sosialpolitikken når det gjelder arbeid, og hvordan legitimerer de sin egen praksis?
- Hvordan og i hvilken grad opplever sosialarbeidernes at de påvirkes av den rådende politikk i sin yrkesutøving, og hvordan bidrar de selv med å påvirke strukturer og politikk?
|
|
Metode
|
Studien har et flerdimensjonalt design. Ulike kvalitative delmetoder brukes; observasjoner, intervjuer, kasuskonferanser, fokusgrupper, deltakerseminarer samt dokumentanalyse.
|
|
Teoret. Persp.
|
Studien tar utgangspunkt i teori om sosialkontoret som avgrensningsinstitusjon – inkludering/ekskludering. Sentrale perspektiver er sosialt arbeid som profesjonsutøvelse samt sosialarbeidernes etiske posisjon i en byråkratisk kontekst.
|
|
|
Høgskolelektor Jannicke Heyerdahl-Larsen - Prosjektskisse 1.03 2004
|
|
Over-ordnet tema
|
Utvikling av anerkjennende kommunikasjon.
|
|
Probl.
stilling
|
Jeg har en antagelse om at det er en sammenheng mellom en dominerende adferd hos sosialarbeidere og manglende selvrespekt. Denne ”mangelen” kan også gi seg utslag i avmakt og underkastelse i forhold til det systemet en arbeider innenfor.
Torben Berg Sørensen skriver i artikkelen ”I dialog med klienten – dominans eller svaghet (Nordisk Sosialt arbeid 4/1994), at det er sosialarbeideren som har ”bukten og begge endene” i samtalen med klienten. De snakket mest samtidig som de sendte ut en rekke selvsvekkende signaler som tydelig ga uttrykk for usikkerhet. Sosialarbeiderne han undersøkte hadde et ideal om et likeverdig møte med klienten, men praksis viste dessverre at de fungerte undertrykkende.
Slik jeg forstår dette så handler det om en krenkende og forvirrende kommunikasjon for begge parter. I min lærerrolle ble jeg fristet til å forsøke å bidra til at noen sosionom-studenter ved å gi et tilbud om å delta i et prosjekt mens de var i praksis. Tilbudet skulle handle om å øve på bruk av ikkevoldskommunikasjon i den hensikt å bidra til økt selvrespekt og selvrealisering.
Gandhi sier ”Man må styrke seg selv”, (Gandhi 1999).
”The object appears to one to be that of showing the most excellent way to attain self-realization” og Han sier videre ”What I want to achieve – what I have been striving and pining to achieve these thirty years, is self-realization” (Naess 1947) Det sentrale ved ikkevold er arbeid for selvrealisering, selvrespekt og selvstendighet, både som individ og nasjon. Gitt at du aktivt utvikler disse sidene i ditt liv, vil du kanskje kunne fungere ikkevoldelig overfor andre og deg selv.
Helt konkret har jeg hatt et samarbeidsprosjekt med 10 studenter hvor målsettingen var:
v De fikk økt selvrespekt og tydeligere kunne hevde seg i situasjoner hvor det lett heller kunne bli snakk om innordning eller underkastelse og dermed en opplevelse av mistrivsel og avmakt.
v Jeg fikk lære noe om hvordan direkte arbeid med ikke-volds kommunikasjon og tenkning om ikkevold vil kunne føre til selvhevdelse og økt selvrespekt.
v Jeg vil også søke å systematisere og publisere disse erfaringene.
|
|
Metode
|
Kvalitative metoder.
Studentene har sagt seg villige til å la meg bruke deres loggbok fra kurset. Jeg har også selv skrevet loggbok. Jeg har tatt opp to evalueringssamtaler på bånd. Når jeg har skrevet første utkast til en artikkel, så er det meningen at studenten og jeg skal være i dialog frem til neste utkast. På denne måten vil selve sluttproduktet også være et resultat av en dialog. På denne måten håper jeg å få frem et metabudskap som reflekterer ikkevolds kommunikasjonen.
|
|
Teor.persp.
|
Ikkevolds kommunikasjon. Anerkjennende kommunikasjon. Ikkevolds ideologi.
|
|
Org.
|
|
